Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Den frosne hjemløse fyren kunne vært deg

Det var en gang en mann som var så kald. Han fant et skjerf og nappa det ned fra der det hang. Neste morgen hang han skjerfet opp igjen. Man er da ryddig og redelig.

Mannen var hjemløs. Mannen var en inspirasjon for organisasjonen som om få dager er hovedperson i TV-aksjonen. Det var sånn det hele startet, ja du vet: disse orange skjerfene som henger her og der i byer, skjerf som har fått farge etter Kirkens Bymisjons logo.

Jeg synes skjerf-idéen er god, men stusser likevel litt på hva som ligger i disse skjerfene og synligheten. Hva er det vi synliggjør?

Gir strikkingen en god følelse og er det derfor folk strikker og gir vekk? Er det mest for god-følelsens skyld eller gir det en innsikt i en livssituasjon som brukerne av Kirkens Bymisjon ofte har?

Brukes skjerfene av mennesker som vil symbolisere egen godhet og empati, uten at man skjønner hvem man sympatiserer med? Er skjerfene mest symbolikk?

Skjerfene minner om at vi går en kaldere tid i møte, men går vi også et kaldere samfunn i møte?

Ved å synliggjøre egen godhet og dermed også en avstand mellom egne velordnede, trygge liv og et liv som ofte leves på gata, risikerer vi at denne velmenetheten understreker at vi ikke er som dem og at vi heller ikke blir slik.

Det er en utbredt misforståelse om at vi sjøl er ansvarlige for den livssituasjonen vi er i. Det er liten vilje til å se hvor stor rolle tilfeldigheter spiller for hvordan livet ble og leves i dag.

Vi kan kontrollere mye, men ikke det aller viktigste som er bestemmende for hva slags liv vi har mulighet til å leve. Jeg nevner genetisk risiko for sykdom, oppvekstvilkår i hjemmet, hvordan en blir møtt av miljøet en vokser opp i og evnen omgivelsene har til å se hva du trenger. Det er lite som skal til, både for å få en god og en dårlig start på livet. Og når livet skyter fart er det mer enn egen vilje som styrer om man får en god partner, om man evner å kvalifisere seg til en jobb man kan forsørge seg selv med, om man brått blir rammet av en ulykke som endrer livssituasjonen på et blunk.

Jeg erfarer at folk ikke vil se denne siden av virkeligheten. Jeg erfarer at folk har en overtro på egen vilje til å lykkes, ikke at tilfeldighetene var på deres side og at de derfor er skyldfrie når det kommer til egen vellykkethet.

Jeg er enig med Kirkens Bymisjon i at vi trenger å gjøre noe konkret for å få et varmere, i betydningen mer inkluderende, samfunn, men jeg mener at vi lurer oss selv hvis vi tror at symbolikk og estetikk er nok. Gi penger til TV-aksjonen, men vit at det du gjør i det stille er langt mer betydningsfullt.

Hvis tilfeldighetene spilte sitt spill litt annerledes kunne du like gjerne vært inkludert i Kirkens Bymisjons målgruppe og den hjemløse, kalde mannen vært deg.

 

 

~ lammelårtanker ruler på facebook ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

2 kommentarer på “Den frosne hjemløse fyren kunne vært deg

  1. Tilbaketråkk: Norsk personlighetsforstyrrelse | John Olavs skriveloft

  2. Ei_heks
    20. oktober 2018

    Godt og reflektert innlegg. Jeg har gjort meg mange av de samme tankene.
    Ønsker deg en god søndag! :)))

    Likt av 1 person

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft
%d bloggere like this: