Siste varsel: Bioteknologirådet har gitt sitt ja til assistert befruktning for enslige.
Jeg mener det er feil. Å legge opp til at unger ikke skal vokse opp med en far, blir i mine øyne et tyveri av identitet og trygg, for barnet.
For blir det ja til assistert befruktning så tar det ressurser fra andre sider av helsevesenet og jeg er ikke så sikker på at flere går gravide av denne grunnen.
Unger har rett til størst mulig grad av trygghet rundt seg. Samma hvor enkle unger man har, så er det lite å lure på at det er en ressurs å vokse opp med to voksne omsorgspersoner.
Det er tøft å være mor, det er tøft å være far. Det er godt å være to til å dele på omsorgsoppgavene. Og det slår meg at begrunnelsen jeg oftest ser på hvorfor single damer ønsker å bli mor sjelden handler om hva barnet trenger. Og enda sjeldnere virker det som om ønsket om barn har rot i den kjipe hverdagen. Og ikke bare det, men man kan faktisk ikke vite hvordan man reagerer på underskudd på søvn, på ensomheten som ligger i å ikke ha noen å dele de små og store tingene med, som ikke kan gjenfortelles på en måte som gjenspeiler det opplevde, eller på alle de vanskelige situasjonene man kommer opp i. Og når man ikke vet, hvorfor tar man da sjansen?
Hvor tøff foreldrerollen kan være er ikke spesielt vanskelig å finne info om, for å si det sånn. Så hvorfor tror man at man sjøl er unntaket fra dette?
Jeg synes ikke det er riktig å legge opp til å få barn som enslig.
Det er en helt annen situasjon når man blir singel/enke og barna allerede er født.
Hva tenker du? Greit å legge opp til å bli alenemor? Grei bruk av offentlige midler? Eller er det andre ting som bør prioriteres høyere?
Ps! Før du går helt i fistel over overskriften: «Far» kan fint være «medmor», så lenge man har sørget for at ungen har en farsfigur, som hen har jevnlig og ofte kontakt med.
Jeg har visst fortsatt en side på Facebook. Mulig at det dukker opp noe der i tiden fremover. Stikk gjerne innom og trykk liker.
Kilde: Dagbladets nyhetsvarsel
Les sjøl på Bioteknologirådet
Sist sagt