Krev minst fire i norsk!

Altså er det virkelig for mye forlangt å kreve fire i norsk?

Røe Isaksen hevder i Morgenbladet i dag at dersom kravet for å komme inn på lærerutdanningen skulle vært fire i norsk, matte og engelsk så ville rekrutteringen falt. Å kreve fire i matte alene, derimot, er ikke noe problem.

Rekruttering er altså poenget, ikke kvaliteten på lærerne.

Den som ikke kan skikkelig norsk kan ikke undervise i noe annet enn gym, spør du meg, for språket og språklig bevissthet er en forutsetning for all annen læring. Som lærer er du forbilde – fordi du er lærer, fordi du er voksen. Da er det ikke godt nok med en treer i norsk – nettopp fordi det gjenspeiler en svakere forståelse av det språket du bruker når du lærer vekk hva det nå skulle være. Det handler ikke bare om norskfaget, men om alle andre fag.

Språklig bevissthet og trygghet sprer seg til alle andre fag. Og det er det som gjør deg trygg som menneske.

En lærer som ikke kan norsk godt nok (definert som karakter fire, minst), kan heller ikke lære barna nyansene som fins i ord og uttrykk, hvordan de endrer seg etter sammenhengen de brukes i. Dét er alvorlig.

For er det noe som preger samfunnsdebatten, så er det manglende språklig bevissthet, som fører til generaliseringer, stigmatiseringer, misforståelser og hat.

Og ja: gjennom skolegangen skal vi også lære å tolerere uenighet, og for å klare det må vi i det minste kunne uttrykke oss presist. Og ikke tråkke andre ned i søla for å opphøye oss selv – i mangel på ord.

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →