Utdatert ekteskap
Ekteskap er bedre enn samboerskap, sier Den norske kirke.
Jeg lurer bare: For hvem?
Er det bedre for Den norske kirke om jeg er gift enn om jeg er samboer? Hvorfor det? Hva er det som gjør ekteskapet mer forpliktende enn samboerskapet? Foruten juss?
Ekteskapet sender riktignok signalet vi hører sammen til evig tid, men for mange sender det også signalet vi er naive, le av oss. Denne sosiale forventningen om evigheten, det bestående i dette livet, er det som kan hende gjør at generasjonene over meg sukker lettet og føler at nå slipper vi å lure mer; ungen min har landet.
Men for generasjonen under, for folk under førti?
Espen Ottosen har problemer med samboerskapet. Han mener det er lite forpliktende. Det er bare å gå, ikke sant? Det er mye bedre å lage trøbbel for par som sliter, å hale det ut i minst ett år når avgjørelsen allerede er tatt..!
Men er det ikke litt som med sykemeldinger, at hvis du ikke kommer i jobb raskt, men er sykemeldt ett år, så er det betydelig mindre sannsynlighet for å komme tilbake i jobb? Altså, par som har bodd fra hverandre ett år, hvor stor er sannsynligheten for å flytte sammen igjen da? Ganske liten, tror jeg.
Ottosens holdning om at det er lettere å gå fra en samboer enn fra en ektemann, tviler jeg på at mange har. Riktignok tror jeg det er en forskjell på hvordan samboerskapet ble inngått, om det bare ble sånn av praktiske årsaker (type at hans bostedskontrakt gikk ut og hun eide sin bolig, så flyttet han inn der i en overgansperiode og så ble det bare slik) eller om man hadde en større bevissthet rundt det.
Et par som bestemmer seg for å flytte sammen og kjøper felles bolig, har felles gjeld og felles barn; vel, jeg tror ikke det er spesielt mye lettere å gå fra et sånt forhold enn fra et ekteskap. Jeg ser ikke for meg at det oppleves som mindre forpliktende enn om det lå en juridisk kontrakt i bunn.
I likestillingens og individualismens navn kan man lure på om ikke ekteskapet som juridisk forpliktelse er på vei ut. Nav er på en måte garantist for et verdig liv. Ingen trenger å flytte inn til en gammel tante eller til barndomshjemmet fordi mannen som forsørger er borte. Man klarer seg selv om det kommer til et brudd.
Frokosttanker om Espen Ottosen
Hva tenker du?
Trenger vi ekteskapets juridiske trygghet eller er det bedre at tryggheten individualiseres ved å gjøre det opp til den enkelte å skrive (samboer)kontrakt?
Eller er det heller sånn at ekteskapet er viktigere enn noen gang, nettopp fordi så mye annet er individualisert – noe som gjør at de minst ressurssterke kommer dårligst ut?
Innlegget til Ottosen i dagens Aftenposten.
~ Lammelårtanker på Facebook ~
Om Anne-Helene
11 kommentarer på “Utdatert ekteskap”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
For kristne finnes det jo grunner for ekteskapet som ikke nødvendigvis er så relevante for ikke-troende, dessuten kan det være lett å snakke forbi hverandre, for når kristne kommer på banen med et forsvar for ekteskapet, handler det ikke bare om at folk bør gifte seg, for å si det litt flåsete, men det fremmes samtidig et bestemt ekteskapssyn som ikke lenger deles av gjennomsnittsbefolkningen. Det er to forskjellige størrelser som likevel hører sammen fordi man ikke egentlig kan ha det ene uten det andre.
Ellers er det mange sekulære (almenmenneskelige) grunner for at ekteskapet bør fremmes som norm. Når du trekker inn NAV, berører du en av disse sistnevnte, nemlig at ekteskapet fungerer som et vern om privatsfæren. Man kan med familien danne seg sitt eget fellesskap, på sin egen eiendom, hvor man selv bestemmer innenfor et lite fellesskap, mens når alt overlates til individene, overlates individene i sin tur til staten og et mye større fellesskap den enkelte skal hevde seg overfor, helt alene. Og staten går stadig lenger inn i privatsfæren og legger sterke økonomiske føringer i private spørsmål. Selvfølgelig følger det farer på motsatt hold også, men i samfunn der ekteskapet er normen, og der de er stødige og stabile, kan de fungere som vern mot totalitære strømninger i politikken. Det er jo et grep som ble tatt i Sovjetunionen, man styrket lojaliteten til staten ved å jobbe aktivt for å svekke familiene – riktignok før de innså hvilken katastrofe familiepolitikken hadde fremkalt, med millioner av hjemløse barn.
LikerLiker
Hvilke grunner/ekteskapssyn tenker du på?
LikerLiker
Jeg tenker blant annet på ekteskapets plass i det kristne narrativet. De to menneskene som forenes som forespeiling av den forening av himmel og jord som kristne venter på. Man ser det klarest innen katolsk kristendom, der brudemystikken fortsatt er fremtredende, men protestanter har ikke ivaretatt disse bildene i like stor grad. Denne videoen forklarer det glimrende, men jeg forventer ikke at du eller andre skal bruke 15 minutter på dette, så jeg lar det bare være et tips: https://www.youtube.com/watch?v=AsB-JDsOTwE&index=1&list=FLqRJHTTV5aoD_7cfxCsB6oA )
Et annet skille mellom kristen og sekulær ekteskapsforståelse er at ekteskapet for kristne ikke utelukkende er et kontrakt, men en pakt. Klart er riktignok Dnk også preget av en sekulær forståelse av ekteskapet, f.eks. knyttet til gjengifte, noe Ottosen er innom. Jeg mener, i kristen samlivsetikk har man to muligheter: sølibat eller ekteskap. Det er et het annet paradigme enn vår kultur, for selv om folk fortsatt gifter seg, er det for de færreste det første møte med sex og for de færreste et absolutt løfte om livsvarighet, og selv når det er det for de enkelte, er det innenfor rammen av en kultur som ikke betrakter deres ekteskap slik, slik at institusjonen ikke beskytter paret nevneverdig.
LikerLiker
Hvis man tar sølibat eller ekteskap dønn seriøst, så fører det vel strengt tatt til at folk gifter seg tidligere enn de er modne for. Mener å ha lest det en gang, iallfall at kristne gifter seg i tidligere alder enn ikke-kristne og kristne som har et mindre strengt syn på dette. Vet ikke helt om det er å respektere ekteskapet som en hellig institusjon.
Og det blir jo viktig hvis vi skal tenke på ekteskap som en trygg ramme, et privat (men juridisk, og sånn sett ikke-privat) sikkerhetsnett – med tanke på varigheten. Det er holdningen, mer enn formen (samboerskap/ekteskap), som er det viktige her, som skaper varigheten av kontrakten (om den så er mentalt, sosialt eller juridisk fundamentert).
LikerLiker
Det kommer litt an på. I vår kultur er det vanlige å gifte seg relativt sent, historisk sett, og det er ikke gitt at det er så godt å integrere to liv når begge har fått tid til å sementere vaner på hver sin kant osv. Uansett, jeg er enig i at det ikke er å respektere ekteskapet om det er noe man haster seg til for å kunne ha sex eller noe. Her burde kirkene ta ansvar og sørge for å forberede par skikkelig. Pave Frans har problematisert dette med at mange inngår ekteskap på feil grunnlag, uten at de to er klar over hva ekteskap egentlig innebærer, og om de ikke vet hva de gjør, er ikke ekteskapsinngåelsen frivillig, noe som heller ikke gjør det ekte. Vel, det har vært noe debatt rundt akkurat det.
Til det andre avsnittet, vet jeg ikke om jeg vil si at det er holdningen *mer* enn formen, selv om det kan være det. Man har jo det som kalles common-law marriage (eller samvittighetsekteskap) som egentlig bare er en gammel måte å omtale samboerskap på, men dengang innenfor en kulturell ramme hvor ekteskapet var stødigere, og derfor betyr det ikke helt det samme i vår kontekst likevel. Samboerskap betyr så mange forskjellige ting i dag, det er ikke noen fast foreståelsesramme knyttet til det, og man kan lett havne i en situasjon der det ikke engang er enighet mellom de to partene om hva samboerskapet deres egentlig er. Er det bare moro? Er det en praktisk ordning? Er det en prøve? Er det et forstadium? Er det ekteskapslignende? Selv når det kalles «forpliktende samliv» kan folk ha helt forskjellige oppfatninger om hvor langt forpliktelsen rekker. Noen løfter frem samboerkontrakter som noe som liksom virkeliggjør det forpliktende, men den ordner bare det praktisk-økonomiske, den inneholder ingen løfter om evig troskap eller omsorg. Tvert om er det noe som bare blir relevant ved et brudd.
Etter kristen naturrett kan et samboerforhold under gitte omstendigheter anses som et ekteskap. Aldri sakramentalt riktignok, så det mangler deler av den symbolske viktigheten jeg innledet med i forrige kommentar, men naturrettslig forpliktende. Og der igjen synes noe av forskjellen mellom kristent ekteskapssyn og sekulært, at det for kristne ikke bare er en juridisk ordning, men noe som korresponderer med Guds moralske orden nedfelt i naturen og oss. Sånn at, jo, man kan si at denne realiteten kan erkjennes uten formelle seremonier og kontrakter, men mennesket er tidvis nokså svakt, vi kan overmannes av håpløshet og manglende vilje. Da hjelper det med de juridiske formene. Både der og da, men også på sikt, for lovverket former holdninger.
LikerLiker
Det fins sikkert ingen undersøkelse på dette, men det ville vært interessant å vite noe om hva man forventer seg av ekteskapet som .. norm eller institusjon, om denne enheten «Guds moralske orden i naturen og oss», som du sier, om noe av den samme dybden kan idenitfiseres i ikke-kristne ekteskap også. For det er noe med det å gifte seg som ikke bare er en juridisk greie, men noe mye mer (kanskje forventningene om evigheten sammen i seg selv kan virke ødeleggende når virkelighetens vonde dager blir mange) som man ikke trenger å være kristen for å kjenne på eller føle seg forpliktet av. De sosiale forventningene spiller en vesentlig rolle her. Og det er mye de sosiale sanksjonene eller rammene som knyttes til et ekteskap og ikke (alltid) så mye til samboerskapet, som gjør det juridiske lett eller vanskelig å bryte, tenker jeg. Den økonomiske siden ved et brudd er relevant, men litt på siden her.
Enig i tankene dine rundt hva et samboerskap er og hvor lite felles forventninger som ligger i det. Ekteskap er liksom opplagt, i første omgang iallfall, men kanskje mindre og mindre.
LikerLiker
Jeg kjenner ikke til noen slik undersøkelse om det finnes, men jeg tror ikke man må være kristen for å kunne erkjenne at ekteskapet er noe mer enn ren jus. Selv om våre individuelle tolkninger av virkeligheten legger føringer på vår opplevelse av den, lever vi likevel under de samme lovene. I kristen tenkning regner man også naturretten som alment åpenbart, noe alle har tilgang til, for eksempel gjennom samvittigheten, selv om vi mener den forstås best i lys av Jesus. Likevel er det noe felles der å samtale og samarbeide om.
Forresten kom jeg på en annen studie, og jeg husker ikke hvem som utførte den, og kanskje har jeg nevnt den før. Det var snakk om dybdeintervjuer over tid, hvor de fant ut at «nøkkelen» til å få ekteskap til å vare er at partene er innstilt på at det skal vare. Det er på en måte helt opplagt, men likevel ikke. Jeg husker ikke om de gjorde noen oppdagelser der i tilknytning til religion. Kristne skiller seg jo også, så dét er ikke noen garanti for ekteskapelig lykke, men jeg kan tenke meg at det i det minste hjelper å ha en kultur i ryggen som vektlegger lojalitet og trofasthet.
Men nå føler jeg at jeg begynner å gjenta meg selv. Takk for praten og god påske!
LikerLiker
Takk, det samme til deg, Heidi!
LikerLiker
Man klarer seg selv. Men mange ønske allikevel å dele livet med noen. For meg er ekteskap fortsatt noe jeg setter høyt, selv om jeg er skilt, og jeg håper jeg finner en som vil dele livet sitt med meg innenfor den tryggheten jeg finner i en formell pakt om du vil.
LikerLiker
Joda, men det jeg ville si er at vi ikke trenger ekteskapet i dag, som vi gjorde for lenge siden før Nav gjorde det mulig å være aleneforsørger, og det synes jeg er bra!
LikerLiker
Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo lenger hun er borte, jo mer ser jeg hvor feig jeg var. Først beskyldte jeg henne for å dra. Jeg fortalte henne at hun tok «feil». Faktisk slo jeg Skriften på henne, og prøvde å overtale henne på den måten jeg kunne. Mitt sinne får meg bare til å dytte henne lenger unna. Jeg kan ikke tro hvordan jeg handlet. Min kone ga meg sjanse etter sjanse, og jeg ignorerte henne. Jeg kontaktet Dr Ben og i løpet av noen få timer etter å ha snakket med ham, innså jeg at Dr Ben var personen jeg kunne stole helt på. Jeg ville bare takke deg for all din magiske trolldom og engasjement! og jeg vil alltid bruke Dr Ben Spell Home for videre arbeid i fremtiden fordi han virkelig satte samhold og smil til familien min igjen. Du kan kontakte ham på whatsapp +18287990994
og du kan også nå ham på facebooksiden hans 👇 👇
https://www.facebook.com/Drbenherbal
LikerLiker