Bitter høstluft ved feriens slutt

Høstens siste varme dager ble visst med oss da vi dro, for da vi kom tilbake var alt forandret. Det lå bitterhet i luften.

Tomme og åpne reiste vi med forventninger om at mye ville skje. Noen dager fritt for husarbeid og timeplan med tomme ruter var godt å se fram mot. Ikke bare fordi det ligger frihet i å slippe tanker på alt som skal gjøres, men forventningene om alt det fine som skal skje gir avslapning i seg selv. Positive forventninger om nødvendig påfyll.

Det beste med å dra bort er kanskje å komme hjem igjen, særlig når man blir fylt til randen av inspirasjon og inntrykk. Følelsen av å komme hjem, å kunne synke ned i sin egen sofakrok og smake på alt det gode en kjøpte, og romslighet med tid som trengs for å hente inn og lagre alle nye erfaringer, kan ikke erstattes av noe annet. Følelsen i seg selv gjør at flere turer frister, om ikke lenge.

Jeg er klar til å fordøye alt som har skjedd, forsøker å huske det som var underveis og det som siden skjedde. Den praktiske utgaven av meg selv, den som vil få alt på plass, alt på stell, før bokstavene formes, er i krig med det kreative presset og hodets behov for stillhet og refleksjon.

De to lar seg ikke kombinere, og altfor ofte vinner huset. Tapt bokstavkreativitet. Utsatt glede.

Har du hatt en fin høstferie?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →