Den ene følges til og den andre følges fra.
Gjennom skogen på uopplyste stier, vandrer barna mot målet i lyset. Tankene om troll og mystiske menn, farlige hunder og damer med skjegg og kroket rygg, ligger hjemme. En voksen hånd holder det skumle på avstand, en barnehånd gir den voksne en rolle. En rolle som holder trollene unna.
Mørket faller tidlig på og med litt hell og litt flaks når de små hjem, før mørket sluker dagslyset grådig og glupsk. Det er en klassisk kamp mot tiden, mot frykten for en endret natur, mot frykten for det kjente som brått blir ukjent. Den utrygge tiden er tiden de ikke kan se, der ting blir skjult.
Stien følges, stemmer surrer, blir borte igjen. Vi nærmer oss målet i lyset, der pusten igjen når magen, der tryggheten gjenvinnes igjen.
Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… | |
btr til Utdatert ekteskap | |
Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Har sittet og lest gjennom de siste innleggene dine. Du skriver vidunderlig godt!
Jeg har dessverre ikke fått lagt ut awarden jeg har fått av deg (og en til), men etter juleinnleggene, kanskje rett etter nyttår skal jeg lage et innlegg om bloggen din, tenker jeg (i stedet for awarden, hvis det er ok?). Jeg liker meg så godt her hos deg og vil så gjerne at flere skal oppdage deg!
Ønsker deg en god kveld
klem Tonje
LikerLiker
Tusen takk, Tonje, det er veldig godt å høre.
Nye lesere er velkomne hit og jeg tror nok flere tar turen om du skriver om bloggen min. Det er alltid en kompliment når jeg ser at noen har lagt bloggen min på bloggrullen eller fremhevet den på andre måter, det varmer!
Det har vært ganske stille her den siste tiden, jeg har ikke klart å skrive, men håper at det tar seg opp igjen framover. Både hode og internett må være tilgjengelig og stabilt.
I innboksen har jeg nesten 200 epost om nye bloggposter folk har skrevet og kommentarer på blogger jeg har svart, jeg henger virkelig etter og har sikkert gått glipp av en hel del. Det er for så vidt ingen krise at folk skriver innlegg jeg ikke får med meg, men det er kjedelig når det er grunnet helsen min.
Jeg skriver ikke for å tekkes lesere, men for at folk skal fortsette å interessere seg for bloggen min er det nødvendig å skrive jevnlig. Det synes jeg er kjedelig å ikke kunne følge opp. Naturlig nok går lesertallene opp når jeg besøker andre og legger igjen kommentarer. Det er vel som ellers i livet: Man legger merke til dem som er hyggelige og som gir noe tilbake.
Takk for gode ord, Tonje! Ønsker deg en god kveld.
LikerLiker
Alle skal være trygge, uansett.. Hm..
Ta en titt her:
http://www.egedenne.com/2011/11/introduser-din-blogg.html
Fint om du vil være med 🙂
LikerLiker
Takk for det, nå har jeg lagt inn «Oppsummert» og via linken kommer også denne bloggen opp, så da er det dekket. Takk for muligheten!
LikerLiker
Veldig fint om mørkeredsel og fantasi.
LikerLiker
Grubletekst. Godt å få innlegg her igjen! Har ikkje vore noko flink å besøka så mange eg heller i det siste. Blir slik når eg jobbar meir og meir… Men slapp av ,ikkje stress med det. Det tek seg opp igjen når du får overskot! Klem:)
LikerLiker
Stemningfull beskrivelse til å kjenne seg igen i 🙂
LikerLiker
Så fantastisk godt skrevet! Man holder nesten pusten når man leser teksten din og puster lettet ut ved siste punktum. 🙂
LikerLiker
Lest og nikket til 🙂
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
Det er snodig hvordan mye forandrer seg, når mørket faller på. Selv det kjente og vanlige, kan bli skummelt og annerledes uten dagslyset.
Akkurat nå kunne et hvitt snølag gjerne lysnet opp novembermørket, sysn jeg.
LikerLiker