Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Vi møtes i mørket

Den ene følges til og den andre følges fra.

Gjennom skogen på uopplyste stier, vandrer barna mot målet i lyset. Tankene om troll og mystiske menn, farlige hunder og damer med skjegg og kroket rygg, ligger hjemme. En voksen hånd holder det skumle på avstand, en barnehånd gir den voksne en rolle. En rolle som holder trollene unna.

Mørket faller tidlig på og med litt hell og litt flaks når de små hjem, før mørket sluker dagslyset grådig og glupsk. Det er en klassisk kamp mot tiden, mot frykten for en endret natur, mot frykten for det kjente som brått blir ukjent. Den utrygge tiden er tiden de ikke kan se, der ting blir skjult.

Stien følges, stemmer surrer, blir borte igjen. Vi nærmer oss målet i lyset, der pusten igjen når magen, der tryggheten gjenvinnes igjen.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

10 kommentarer på “Vi møtes i mørket

  1. Tonje
    22. november 2011

    Har sittet og lest gjennom de siste innleggene dine. Du skriver vidunderlig godt!
    Jeg har dessverre ikke fått lagt ut awarden jeg har fått av deg (og en til), men etter juleinnleggene, kanskje rett etter nyttår skal jeg lage et innlegg om bloggen din, tenker jeg (i stedet for awarden, hvis det er ok?). Jeg liker meg så godt her hos deg og vil så gjerne at flere skal oppdage deg!
    Ønsker deg en god kveld
    klem Tonje

    Liker

    • Lammelåret
      22. november 2011

      Tusen takk, Tonje, det er veldig godt å høre.

      Nye lesere er velkomne hit og jeg tror nok flere tar turen om du skriver om bloggen min. Det er alltid en kompliment når jeg ser at noen har lagt bloggen min på bloggrullen eller fremhevet den på andre måter, det varmer!

      Det har vært ganske stille her den siste tiden, jeg har ikke klart å skrive, men håper at det tar seg opp igjen framover. Både hode og internett må være tilgjengelig og stabilt.

      I innboksen har jeg nesten 200 epost om nye bloggposter folk har skrevet og kommentarer på blogger jeg har svart, jeg henger virkelig etter og har sikkert gått glipp av en hel del. Det er for så vidt ingen krise at folk skriver innlegg jeg ikke får med meg, men det er kjedelig når det er grunnet helsen min.

      Jeg skriver ikke for å tekkes lesere, men for at folk skal fortsette å interessere seg for bloggen min er det nødvendig å skrive jevnlig. Det synes jeg er kjedelig å ikke kunne følge opp. Naturlig nok går lesertallene opp når jeg besøker andre og legger igjen kommentarer. Det er vel som ellers i livet: Man legger merke til dem som er hyggelige og som gir noe tilbake.

      Takk for gode ord, Tonje! Ønsker deg en god kveld.

      Liker

  2. Ege Denne
    22. november 2011

    Alle skal være trygge, uansett.. Hm..

    Ta en titt her:

    http://www.egedenne.com/2011/11/introduser-din-blogg.html

    Fint om du vil være med 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      22. november 2011

      Takk for det, nå har jeg lagt inn «Oppsummert» og via linken kommer også denne bloggen opp, så da er det dekket. Takk for muligheten!

      Liker

  3. sotengelen
    22. november 2011

    Veldig fint om mørkeredsel og fantasi.

    Liker

  4. Røsslyng
    22. november 2011

    Grubletekst. Godt å få innlegg her igjen! Har ikkje vore noko flink å besøka så mange eg heller i det siste. Blir slik når eg jobbar meir og meir… Men slapp av ,ikkje stress med det. Det tek seg opp igjen når du får overskot! Klem:)

    Liker

  5. fjellcoachen
    22. november 2011

    Stemningfull beskrivelse til å kjenne seg igen i 🙂

    Liker

  6. Kristine
    23. november 2011

    Så fantastisk godt skrevet! Man holder nesten pusten når man leser teksten din og puster lettet ut ved siste punktum. 🙂

    Liker

  7. mormor
    23. november 2011

    Lest og nikket til 🙂
    Ha en fin dag 🙂

    Liker

  8. Elisabeth
    23. november 2011

    Det er snodig hvordan mye forandrer seg, når mørket faller på. Selv det kjente og vanlige, kan bli skummelt og annerledes uten dagslyset.

    Akkurat nå kunne et hvitt snølag gjerne lysnet opp novembermørket, sysn jeg.

    Liker

Takk for kommentaren!

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft