Å være viktig for noen

Jeg har tenkt en del på det med å være til inspirasjon for noen, på det å være nyttig; på hvordan folk vil inspirere og til hva de faktisk inspirerer til.

 

Treningsblogger

Mange synes treningsblogger er inspirerende. Jeg leser ikke slike, bortsett fra når de lenkes til på en måte som gjør meg interessert – noe som sjelden skjer. Dersom jeg likevel skulle klikke meg inn er det ikke trening jeg blir inspirert til, men til å skrive en tekst med et skjevt blikk på hvordan treningsgleden ødelegges gjennom dårlig skjult beundre-kroppen-min-bilder. Det er nok ikke på den måten bloggeren ville inspirere..

 

Ting med personnavn

Tekster som handler om hvordan hverdagen er, kjenner jeg meg ofte ikke igjen i. Ikke er jeg opptatt av interiør og skjønner ikke greia med personnavn på vaser og klesplagg. Sjøl må jeg finne merkelappen på buksa for å vite hva produsenten heter. Og denne dårlige selvtilliten folk får av å se fremmede damer i trusa er også vanskelig for meg å fatte at folk oppsøker igjen og igjen når de er klar over hvor negativ innflytelse det har.

 

Å være annerledes

Jeg føler meg ofte annerledes, men det er ikke alltid noe negativt. Det er fint å være annerledes når det betyr å ikke slite med følelsen av å måtte ha spesielle klesplagg, støvfritt hjem og vaser med personnavn. Det er greit å være annerledes når jeg ikke har noe særlig å skjule, når jeg er forbi stadiet der listen for godt nok er senket så langt ned at jeg må file biter av gulvet om den skal komme enda lengre ned. Da er det helt greit å være annerledes.

 

Frigjort fra press

Men jeg tenker at der jeg er nå, med de erfaringene jeg har fått fordi jeg ikke har kunnet jobbe på veldig lenge, de erfaringene er fine å dele og man trenger ikke sitte på samme erfaringer selv for å frigjøre seg fra det presset man føler på. Det er lov å ta snarveier, som ved å snakke med folk som har annen livserfaring enn en selv har.

 

Å tenke med andre

For noen dager siden var jeg på filosofi-gruppe med en gjeng tilfeldige mennesker. Gruppa var ledet av en filosof. Noe sånt har jeg aldri gjort før, men alltid ønsket å gjøre. Tenk å kunne snakke mens folk lytter og få respons på det man sier!

Møte med mennesker fra andre generasjoner skjer ikke ofte, som regel holder vi oss til familie og de vi møter gjennom jobben. Og nettopp derfor kan en gruppe som denne være veldig lærerik å delta i. Å få eldre menneskers perspektiver på det livet en lever, de verdiene en har og å sette sitt eget opp mot den eldres visdom, det er noe jeg tror er undervurdert.

 

Klok på forhånd

Vi skjønner oss selv best i ettertid, og møte med folk annerledes enn oss selv, er å dra ettertiden inn i nåtiden.

 

Snakk med annerledes-folk!

Så min oppfordring er å være sammen med folk som tenker annerledes enn du gjør, lytt til andres meninger og ikke vær 100 % sikker på at du alltid har rett og at ingenting kan forandres.

Min lille blogg forsøker noen ganger å se på de bestemte forestillingene vi har om ting, vri litt og starte opp igjen med litt større bevissthet og innsikt.

Og når det skjer, når noen forteller meg at de tenker litt nytt etter å ha lest her, ja da tenker jeg at det jeg gjør betyr noe for andre – at jeg er viktig for noen.

Ønsker deg en fin høstferie og sier takk for at du leser og deler og deltar!

Obs! Det kommer en oppfølging til innlegget en av de nærmeste dagene.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →