Gjesteblogg: Glade jul, barnfrie jul
Det er mye fokus på barn i julen. En kan nesten tro at jula bare er til for barna og foreldre med små barn. Hvordan oppleves det da for dem som ikke har barn?
Skribenten bak bloggen «Barnfri» har heldigvis svart ja til å skrive et innlegg om dette her hos meg. På egen blogg skriver hun om å være frivillig barnløs og tanker og erfaringer som barnfri. Les bloggen hennes HER (trykk på teksten i gult). Jeg sender «barnfri» en stor takk for at du ville skrive gjesteinnlegg om temaet!
Glade jul, barnfrie jul
Folk sier at julen er barnas høytid, så hvordan oppleves den for barnfrie?
Jeg skal være ærlig. Jeg har feiret julaften i mange forskjellige familier og konstellasjoner, og jeg vil påstå at barnfri jul er den beste jul. Julaften med barn tilstede er et mareritt. Nå er ikke det barnas skyld, men de voksnes, som maser på barna om at de må kose seg, og propper dem fulle med godteri og gaver, og maser med de andre voksne om hvor morosamt det er med jula for dessa som er små.
Det er ganske pinlig, og jeg sitter igjen med en vond smak i munnen, når tanter, onkler og besteforeldre konkurrerer om å gi flest, størst og dyrest gaver. Det er jo hyggelig å se minsten stråle av den første julegaven han får av nissen, og se ham sette seg ned og leke oppslukt og fornøyd. Det er mindre hyggelig når bestemor roper “kom da, du må åpne flere pakker!”, og ungen druknes i skistaver og cdspillere og ullundertøy og Kaptein Sabeltann.
Jeg har sett oldemødre som har gledet seg til at familien skal samles og ha tid til hverandre fullstending bortglemt og tilsidesatt – fordi alle stirrer på barna, med det tomme salige blikket som gjør meg uvel.
Nå høres jeg vel ut som en grinete Scrooge, som hater jul og alt det der. Men det er jeg ikke! Jeg har alltid gledet meg “som en unge” over jula, og jeg gjør det fortsatt. Jeg liker at familien spiller teite spill sammen, og går rundt juletreet og glemmer teksten etter “den skulle vise vår jord at han den lille Jesus til veeerden sendte”. Jeg gleder meg over lys og pynt og ullskjerf og snø, over gløgg og ribbe og marsipansjokolade. Jeg koser meg med å flette julekurver og pynte treet. I morgen skal vi pynte pepperkakehuset jeg har bakt. Med masse non-stop. Men jeg har ikke vasket vinduer eller pusset sølv. Jeg setter ikke ut skåler med grønnsåpe. Jeg gjør de tingene som gir mening for meg, ikke alt det jeg tror andre forventer.
Så når jeg hører mødre innrømme at de ikke har gledet seg til jul på mange år, at de faktisk gruer seg, da blir jeg trist. Det er jo ingen grunn til at det ikke skal være stas for alle! Så hvis julen er barnas høytid, da må du finne barnet i deg og glede deg over de små tingene, og så blir julen din igjen.
Om Anne-Helene
21 kommentarer på “Gjesteblogg: Glade jul, barnfrie jul”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg tror opplevelsene av dette er veldig inviduelle. Selv har jeg ikke egne barn, men er så heldig å ha en nydelig bonusdatter jeg er veldig glad i. Ja, jeg ville helt sikkert holdt på mine juletradisjoner (og gledet meg til julen!) selv om det ikke var barn i familien, men for meg ER det virkelig en bonus å få ta del i hennes glede over julen.
Samtidig kjenner jeg også savnet etter egne barn jeg kunne ha ført våre juletradisjoner videre til. Men det er kanskje en digresjon.
Jeg mener at om julen oppleves som et hysteri, så kunne man kanskje lagt litt alle planer. Det ER jo mye bedre å gjøre de tingene som gir mening for en selv, ikke andre.
Jeg har nok forlengst funnet min barnlige glede over julen, og selv om det kan være både hektisk og slitsomt med forberedelsene (igjen – mye hva man gjør det til selv), så er julen en fin tid for meg enten jeg feirer med bonusbarnet eller med den eldre delen av familien. 🙂
LikerLiker
Jeg tror at julestresset/-hysteriet ofte skapes av andre og at en selv blir dratt med. Det er ikke lett å skjerme seg fra det. Jula i Norge får ekstremt stort fokus og vi må forholde oss til det. Det er særlig folkene vi bryr oss om som setter standarden, opplever jeg, så gjelder det å forene deres forventninger med våre egne og samtidig kjenne etter hva som er våre dypere vedier. Det høres enkelt ut, men jeg synes ikke det er det. I bakgrunnen lurer forventninger fra fortiden (egen barndom) som kan gjøre det hele ganske komplisert. Det er ikke så lett å finne seg selv i alt dette. Iallfall ikke for meg.
Og jeg tenker at så lenge man har barn så er det ikke fullstendig opp til en selv hva en vil gjøre ut av jula. Selv om jeg vet at noen ikke feirer jul i det hele tatt, så vil det likevel ligge forventninger fra barna der. Barn sammenligner med andre barn og vil være som dem, ha det samme som dem. Og dermed blir valget i noen tilfeller ikke helt reelt. Jeg tror du forstår hva jeg mener.
Det er så godt å høre at du og lille sprett har det så fint sammen! Hun er ei heldig lita jente!
LikerLiker
Jeg er ikke så forgapet i julen, selv om jeg er mor og mormor. Jeg har et avslappet forhold til gaver (må ikke gi masse bare fordi det er jul) ofte morsommere å gi «utenfor tur».
Og er ikke for planlagt annet enn at jeg gjerne vil at det er mat nok til alle. Kjedelig jul? Nei, bare slik som jeg/vi vil ha den. Barn og barnebarn kommer, mat serveres og så leker vi eller bygger eller tegner..
Greit slik 🙂
Ha et riktig godt nytt år, både gjesteblogger og bloggeier. Måtte 2013 bli året da de hittil beste minnene ble skapt. 🙂
LikerLiker
Høres ut som et godt forhold til både familie og jul!
LikerLiker
Når det gjelder «julen er til for barna»-tanken, reagerer jeg helst på at det ufarliggjør julebudskapet, men jeg ser også det at andre lett skyves tilside når all oppmerksomhet rettes mot barna. I et annet innlegg (jeg husker ikke hvor) ble hele tanken om julen som familiehøytid og alt dette med «hjem til jul» problematisert, for hva med dem som ikke har en familie eller ikke har det så greit hjemme? – og da kommer jeg tilbake til dette med julebudskapet …
LikerLiker
Jeg tror nok julebudskapet (i kristen betydning) er fraværende i veldig mange familier og dermed kommer andre ting i fokus. Det som er interessant er at kristne i snitt gir mer i julegaver enn ikke-kristne. Jeg ble overrasket da jeg leste det. Jeg trodde virkelig at det var omvendt. http://www.vl.no/samfunn/kristne-bruker-mest-pa-julegaver/
«Hjem til jul», ja: Hvor lenge er ‘hjem’ der en selv vokste opp?
LikerLiker
Jeg har barn, og fikk tidlig, så jeg kjenner kun til jul med barn. Å skulle mene noe om jul uten vil si at jeg må forstå noe jeg ikke har opplevd og det går ikke.
Men jeg tror ikke vi er så veldig ulike, forventninger skapes av voksne enten det er forventninger om hva som skal gjøres eller hva som skal kjøpes, det er vi voksne som regisserer disse høytidene. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hysteriet og stresset det skrives om, jeg gjør også det som er meningsfult for meg tross to barn. Jeg tror man får den feiringen man legger opp til, og da er det viktig å gjøre noe man selv står inne for – barn eller ikke.
LikerLiker
Til en viss grad tror jeg også at man får den jula en selv legger opp til, men så er det det at vi ikke lever som en ensom øy (tror det er Fuggeli sitt uttrykk), men hele tiden forholder oss til andre. Dermed blir vi inkludert i andre stress og jag. Problemet oppstår idet vi ikke har styringen på oss selv, men kanskje problemet heller er at vi blir stresset av å ikke ha kontroll?
LikerLiker
Jeg hadde en barnefri jul. Likevel ble det en veldig bra jul. En skikkelig barnslig jul.
LikerLiker
Høres veldig bra ut, Jenny, og særlig etter å ha lest på bloggen din! Glad på dine vegne!
LikerLiker
Syns det ble litt ensidig negativt dette, når du ganske bombastisk uttaler at «julaften med barn tilstede er et mareritt». Jeg har tre barn selv. Vår julaften var på ingen måte noe mareritt! Joda, de fikk sikkert flere gaver enn de strengt tatt trenger. Men det fikk vi voksne også! Akkurat det sier ikke noe om det med jula og barn. Mer om det med julegavenes betydning i vår julefeiring, syns jeg.
Jeg ser at det fort kan bli mye fokus på dette med at jula er for barna. Men for oss som har barn er det mye sant i det. At jula får nytt liv gjennom de små. Men det er jo fordi vi har valgt et liv med barn. All verdens respekt for at andre tar et annet valg. Men å avfeie at det kan være koselig å feire julaften med barn syns jeg ikke bidrar med noe konstruktivt i debatten. Jeg er ganske sikker på at julaften fortoner seg ganske ulike i de mange norske hjem, både de med og uten barn til stede.
Håper du har hatt en strålende jul på dine egne premisser! Det har jeg, på mine og min families premisser. 🙂
LikerLiker
Jeg skjønner at det kan være «kjedelig» å feire jul med andres barn dersom man primært ønsker å være sammen med de voksne (barnas foreldre). Å ikke være sammen med familie er ikke alltid et alternativ. Det er langt mellom å ta «hele slekta» og å være helt alene. Jeg vil tro at det er problemstillingen til mange. Kanskje det kunne være lurt å snakke sammen om forventninger og vaner i jula før en feirer sammen? Da kommer en iallfall med realistiske forventninger. Jeg tror mye misnøye og skuffelse oppstår fordi man hadde forestilt seg noe helt annet enn det man fikk.
Slik jeg forstår gjestebloggeren er det ikke ungene i seg selv som er «problemet», men all opphausingen og masingen fra de voksne som gjør det hele til en masete affære.
LikerLiker
For meg handler jula om å være sammen med de jeg er glad i – alder er uvesentlig! Om de er 2 år, 18, 45 eller 75 spiller ikke så stor rolle. Men jeg elsker å kle meg ut som julenisse og narre de som fortsatt biter på…
LikerLiker
Velkommen hit, Tove Cecilie!
Morsomt at du kler deg ut! Leste du om den nissen som skulle til flere familier og som byttet om noen gaver? Hehe.. noen ganger er det faktisk forbindelser mellom film og virkelighet.
LikerLiker
Jeg er veldig enig! Jeg har ikke stresset med gaver og mat denne jula, men jeg har hygget meg sammen med folk jeg er glad i. I alle aldre. Og jeg har slappet av i eget selskap med musikk og bøker og kryssord.
LikerLiker
Jeg synes «barnas jul» blir litt rart. Det er alles jul, både voksne og barn. Julen blir hva vi voksne gjør den til og det i forhold til mas, kjas og tonnevis med gaver . Julen er familiens høytid, og da mener jeg alle typer familier. Familier med barn, uten barn, to pappaer, to mammaer, single osv. Julen med barn blir ikke et mareritt hvis vi voksne klarer å styre unna kjøpepress, holde forventninger i sjakk og senke skuldrene til et akseptabelt nivå. Julen er fin både med og uten barn……..-snakker av erfaring som barneløs/fri/frank i mange år! Godt nytt år………….mettemia
LikerLiker
Velkommen hit, mettemia!
Hyggelig at du fant fram til meg.
Er enig med deg i at jula er alles, men jeg synes absolutt at den «markedsføres» om barnas høytid (i likhet med alle andre høytider..). Det er veldig synd med tanke på alle som ikke har barn. Det er som om jula blir mindreverdig uten unger og det synes jeg ikke den er.
Jeg lurer på om «barnas jul» ble innført for å sette fokus på barn og reaksjoner på voksne som drikker. På den måten at vi skal begrense alkoholkonsumet når barn er til stedet. I det perspektivet er det helt greit å snakke om barnas jul, synes jeg.
LikerLiker
Hei og takk du. Julen er absolutt ikke mindre verdig uten barn i huset. Mener allikevel at julen er familiens høytid, og en tid for samhold og hygge. Men hvis det er som du sier at begrepet barnas jul ble innført for å begrense alkoholforbruket til foreldrene, er det helt på sin plass å kalle det «barnas jul». Jeg legger deg til på bloggen min…….Oki? Så blir det straks lettere å følge deg 😉
LikerLiker
Jeg vet ikke om uttrykket ble innført i forbindelse med alkohol-bevissthet, det er bare noe jeg lurer på, altså.
Supert at du vil følge bloggen min! Jeg følger nok din også. Er så bra med nye bloggbekjentskaper!
LikerLiker
Tilbaketråkk: Gjesteblogging « barnfri
Tilbaketråkk: Siste adventssøndagen: Nei, jula handler ikke bare om barnefamilier! | Lammelårtanker