Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ikke mitt ansvar hva barnet gjør!

En barndom varer hele livet, mens en dårlig kan vare i flere generasjoner (sitat Henning Aanes, tidligere fylkeslegen i Nordland). Jeg jubler for Erna Solberg som skjønner at unge uføre ikke er late slabbedasker, men at det er en sammenheng med hva de har gjennomgått tidligere i livet og «resultatet». Jeg er drittlei av drittslengingen unge som trenger hjelp fra NAV blir utsatt for, som om det er viljen det handler om. Det er det ikke.

Selv om en bærer med seg erfaringene fra barndommen hele livet, betyr ikke det at et voksent menneske kun er summen av barndommens påkjenninger. Mange andre ting spiller inn.

Derfor blir jeg forbanna og skuffa når folk tror at boken til Marit Christensen Moren kan gi svar på hvorfor Anders Behring Breivik ble terrorist og massedrapsmann. Selv om mye kan forklares med barndomsopplevelser og barndomsmiljø, er det bare en liten grunn til hvorfor vi blir som vi blir som voksne. Det er altfor mange som har hatt en traumatisk og vanskelig barndom, som ikke ble sett og hjulpet. De begår likevel ikke drap.

Det eneste jeg ser som kan trekkes ut av en bok som Moren er at det er viktig at barn blir sett og hørt, og at voksne som sliter med foreldreoppdraget får riktig hjelp tidlig. Jeg skulle ønske denne boken var beretningen om hvordan det oppleves å bli kastet inn i medienes hule fordi ens sønn har begått den grusomste handlingen i nyere norsk historie. Hvordan påvirker det en mor?

Jeg har ingen tro på at en bok som denne kan gi svar på hvorfor ABB ble som han ble. Det er ikke så enkelt.

Jeg etterlyser likevel en debatt om mors betydning kontra fars betydning. Hvis folk tror at oppveksten hos en alenemor kan forklare hvorfor barnet tar livet av masse mennesker som voksen, tror de da at far er helt uten betydning? Bare en slags sekundærforelder?

I forlengelse av dette ønsker jeg en overordnet og prinsippiell diskusjon om hvor langt privatlivets fred skal dras. Når og på hvilken måte skal det offentlige ta ansvar for, og verne barna mer enn foreldrene?

En mor slutter aldri å være mor, men det gjør heller ikke en far!

Jeg er mektig lei av all makten vi mødre tillegges og fedre frarives. En fars tilstedeværelse og en fars fraværenhet betyr vel så mye som en mors. Det er ikke slik at barn vektlegger den ene mer enn den andre, men som foreldre må vi legge til rette for at barnet har lik tilgang på begge foreldre. Hvorfor aksepteres det at en far trekker seg vekk når barnet opponerer, trasser? Hvorfor aksepteres det at far stifter ny familie og bryter kontakten med det barnet han har med en annen? Slike ting blir aldri akseptert hvis mor finner på det samme. Ser ikke folk at barn lider under ambivalente voksne?

Jeg kommer ikke til å ta ansvar for hva mitt barn kommer til å finne på når det blir tretti!

Når barnet mitt blir voksen, må det selv ta ansvar for sine handlinger. Det beste jeg kan håpe på er at han har fått med seg de holdningene og verdiene jeg mener gjør han best mulig rustet til å forstå verden og mestre samfunnet. Det beste jeg kan håpe på er at jeg har klart å gi han et godt grunnlag for å ta egne beslutninger og stå for dem.

Som mamma har jeg stor betydning, men jeg er ikke allmektig. Jeg kan ikke styre han med fjernkontroll. Og godt er det!

Kilder: Nøkkelen til å unngå ung uførhet – Gøril W. Smisethl, En god barndom varer hele livet! ….mens en dårlig kan vare i flere generasjoner – nord-salten.no. Jeg velger å ikke lenke til saker som omtaler boken Moren, og overlater googlingen til deg om du ønsker å sette deg inn i saken.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

37 comments on “Ikke mitt ansvar hva barnet gjør!

  1. Janne
    2. november 2013

    «Når barnet mitt blir voksen, må det selv ta ansvar for sine handlinger. Det beste jeg kan håpe på er at han har fått med seg de holdningene og verdiene jeg mener gjør han best mulig rustet til å forstå verden og mestre samfunnet. Det beste jeg kan håpe på er at jeg har klart å gi han et godt grunnlag for å ta egne beslutninger og stå for dem.»

    Nemlig.

    Lik

  2. Janne
    2. november 2013

    Fin farge på bloggen nå forresten, behagelig for øynene!

    Lik

    • Lammelåret
      2. november 2013

      Det var godt å høre, Janne! Er dumt dersom bloggen blir uleselig for sarte øyne.

      Lik

  3. Anne Marie Dahl
    2. november 2013

    Godt skrevet om det tema som jeg går rundt og tenker en del på. Jeg ser kun en grunn til denne boken og det er penger. Den har ellers ingen betydning. Det er som «se og hør» innenfor to permer. Noe av materialet kan være av interesse – om det var brukt rett av noen som ønsket å formidle noe mer enn sitt eget kontonummer. Barndommen har mye å si – men jeg om alle med en turbulent barndoms skulle bli terrorister..det er nok mer som skal til. Svaret finner vi ikke i «Moren».

    Lik

    • Lammelåret
      3. november 2013

      Velkommen hit, Anne Marie!

      Jeg prøver å unngå å tillegge folk motiver eller mistenkeliggjøre motivene, men noen ganger er det fristende. Jeg skal likevel holde meg for god til det.

      Det er ikke første gangen det er skrevet bok basert på en person som ikke kan uttale seg om resultatet. Jeg synes det er prinsippielt betenkelig.

      Det jeg reagerer mest på, kanskje, har ikke noe med boken å gjøre, men med forestillingen om at en mors historie skal kunne gi svar på en sønns handlinger som voksen mann.

      Lik

  4. Bjørn L
    3. november 2013

    Interessant og godt grunnlag for refleksjon!

    Men hvor har du dette fra? «Hvorfor aksepteres det at en far trekker seg vekk når barnet opponerer, trasser? Hvorfor aksepteres det at far stifter ny familie og bryter kontakten med det barnet han har med en annen? Slike ting blir aldri akseptert hvis mor finner på det samme.»

    Jeg kan ikke forstå at dette aksepteres i det hele tatt, men lar meg provosere over å bli lagt inn i en stereotypi av kjønnsrollemønster. Likestilling handler i et historisk perspektiv selvsagt mye om kvinners rettigheter. Men for meg handler det også om begge kjønns rett til å bli sett for den de er og ikke det kjønnet de har. At enkelte fedre trekker seg ut betyr ikke at det er akseptert eller at alle gjør det, det betyr at enkelte fedre gjør akkurat det. At enkelte mødre hindrer kontakt med far, betyr ikke at det er akseptert eller at alle gjør det, det betyr nettopp at enkelte mødre gjør akkurat det.

    I et likestillingsperspektiv utgjør forskjellen hvordan vi som gruppe ukritisk aksepterer det ene standpunktet som faktum, som et allment riktig utsagn som ikke trenger videre forklaring. Jeg kaller det fordommer, og legger det i boksen av utsagn a la «menn er bedre sjåfører enn kvinner».

    For øvrig er jeg svært enig i dine kommentarer om boken om ABBs mor. Det eneste jeg lurer på er hvilket at mine prinsipper jeg kommer til å følge (og bryte): Prinsippet om ikke å uttale meg på manglende grunnlag uten å ha lest, eller prinsippet om å ikke bidra økonomisk der jeg er uenig i etikken….

    God helg!

    Lik

    • Lammelåret
      3. november 2013

      Hei Bjørn! Velkommen hit!

      Jeg har også problemer med å forstå hvorfor dette aksepteres, det strider mot mitt verdisyn og grunnholdninger. Det du uthever er hentet fra lesing på forum over flere år, fra debattfelt i blogger med mer. Mange sier ikke slikt høyt (med navn), for tiden er det ikke politisk korrekte meninger. Jeg synes likevel det er viktig å hente frem til diskusjon. Dette er virkeligheten for mange: At mor teller mer enn far (det fins til og med en organisasjon for dette når det gjelder de minste barna).

      Man skal ikke lese mye før en oppfatter en holdning om at mor hører til hjemme og far som forsørger. Det er ganske utbredt, bare se på alle debattene som florerer om fedrekvotene (helt fra den ble innført første år). En del av disse debattene har røtter i urgamle holdninger som verdidifferensierer mødre og fedre.

      I denne bloggen synes jeg det er interessant å undersøke slike holdninger og sende de ut til diskusjon. Derfor setter jeg stor pris på din kommentar!

      Ang ditt siste avsnitt: Inngå et kompromiss og lån boka på biblioteket!

      Lik

    • Mette
      5. november 2013

      Ni av ti aleneforsørgere er kvinner. Ikke nødvendigvis fordi mor vil ha det slik, men kanskje vel så ofte passer det far å ikke ha mer ansvar.

      Jeg tror det er relativt sjeldent at mor forlater mann og barn, bryter all kontakt og begynner på nytt med ny omgang kone og barn. Egen empiri (godt hjulpet av det statistiske faktum over) forteller meg at det er godt utbredt hos fedre.

      Lik

  5. Ellen
    3. november 2013

    Håper vi får se dette innlegget på verdidebatt snart!

    Samtidig tenker jeg at det er litt mer komplisert enn at vi ikke vil ta ansvar for hva barna våre gjør når de blir 30. Jeg kjenner voksne mennesker med voksne barn som har gjort dumme ting. Å legge vekk ansvaret er ikke enkelt. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så tror jeg vi tar med oss noe av det ansvaret helt til vi ligger i graven. Særlig gjelder dette mødre. Å frita seg selv for det ansvaret, tror jeg er mer ønsketenkning enn realitet.

    At samfunnet tillegger mødre (og fedre) et slikt ansvar er derimot noe annet. Det legger sten til byrden for fortvilte foreldre. Å være foreldre er det vanekligste vi gjør. Det er å sårbart og skjebnesvangert. Vi er tross alt bare feilbarlige mennesker. Fy, for et ansvar!

    Lik

  6. Anne Hilde Bermingrud
    3. november 2013

    Liker godt den «nye» bloggen din!

    Likte også dette innlegget og refleksjonene. Så et intervju med faren en gang, og ble minst like «nysgjerrig» på han som på moren. Stefaren også, for den saks skyld. Relasjoner til våre nærmeste påvirker oss hele livet, kanskje mer enn vi selv aner. Mor verken mer eller mindre enn far – er min påstand.

    Lykke til videre med din alltid oppdaterte blogg!

    Lik

    • Lammelåret
      3. november 2013

      Så fint å se deg igjen, Anne Hilde!

      Jeg blir glad av å høre at du liker det nye designet her! Jeg er fornøyd selv og skal beholde det.

      Takk for en fin kommentar. Vil med det samme ønske deg en god uke!

      Lik

  7. Magne D. Antonsen (VG)
    4. november 2013

    tHei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

    Lik

  8. John Olav Ytreland
    4. november 2013

    Jeg har ikke lest boka, men hvis kritikken av den stemmer, er det et makkverk. Det virker som Christensen kun har brukt moren som kilde, og uten andre vitner kan vi ikke vite hvor objektivt dette er. Jeg er mer nysgjerrig på Åsne Sejerstads bok, for der er det visst brukt mange kilder.

    Når det gjelder hvorfor ABB ble som han ble kan jeg forstå at mange vil ha svar. Det har vært mange rykter og beskyldninger om forholdene Anders Behring og halvsøstera hans vokste opp under. Jeg vet ikke hvor dypt barnevernet gikk inn i det, men jeg tror det er rimelig å spørre seg hvordan det var å vokse opp i den familien, og hvorfor samfunnet ikke reagerte (hvis det var grunn til det).

    Jeg er for øvrig enig i at faren hadde et ansvar også, kanskje spesielt i forhold til det kvinnesynet ABB utviklet. Men generelt bør ikke samfunnet godta at skilte foreldre svikter barna sine. Faren har like mye skyld fordi han trakk seg unna i Behring Breivik-saken. Mennesker i dag bruker litt mer tid på å vokse opp enn i tidligere tider, så jeg vil nok forlenge mitt ansvar til barnet har gjort seg ferdig med skole og er klar til å forsørge seg selv, selv om foreldrene skiller seg. ABB hadde det juridiske ansvaret, men hvis foreldrene har et ansvar for en trygg oppvekst vil jeg påstå at begge har et moralsk ansvar. Jeg lurer også på om samfunnet gjorde nok for å sikre at barna i denne familien fikk en god emosjonell utvikling. Det er et tema som fortjener en bok, men det var dessverre ikke den boka vi fikk.

    Lik

  9. Mette
    5. november 2013

    Takk og takk igjen. Det er på høy tid at vi setter søkelyset på fedre som svikter (og som sitter på avstand og sutrer over størrelsen på bidraget).

    Lik

  10. Budvar Kilmister
    5. november 2013

    Man trenger ikke en bok for å forstå Breivik. Et par VG artikler er nok. Han var tilregnelig fra første avisartikkel.

    Lik

  11. Svein Tore Pedersen
    5. november 2013

    Jeg har snart lest «Moren» ferdig, og har derfor grunnlag for å uttale meg om alle de kvalmende uttalelsene/kommentarene som fremkommer her av bedrevitere som ikke har lest boken. Usj, æsj, fysj. Nå kan selvfølgelig denne boken tolkes og vinkles på mange forskjellige måter. Jeg velger å tolke «Moren» som en form for biografi over fru Breivik. Der hun forsøker å fremstille sitt liv. Dette kan selvfølgelig norskinger tolke nor og ned, men MC har basert boken på lange og mange intervjuer med fru Breivik, hva fru Breivik var misfornøyd med forstår jeg ikke. Det er jo ganske utrolig at så mange kritiserer MC for å tjene penger på å skrive en bok, jeg har aldri oppfattet at MC, eller andre forfattere bedriver noen som helst form for veldedighet, men dette er den norske småligheten satt i system..

    Lik

  12. ellens oase
    5. november 2013

    Svarene er vel like mange som individene. At barn trenger bra folk, av hun- eller hankjønn. Og PS. Min mor bare dro. Langt.

    Lik

  13. Marthe
    5. november 2013

    Arv og oppvekst er kanskje oppskriften, men man trenger ikke følge den, selv om det ofte er det letteste: )

    Lik

  14. Anna
    5. november 2013

    «Det er altfor mange som har hatt en traumatisk og vanskelig barndom, som ikke ble sett og hjulpet. De begår likevel ikke drap.»

    Lammelåret, du har helt rett i at ikke alle som har hatt en traumatisk og vanskelig barndom begår drap. Men man må likevel ikke glemme at mennesker reagerer ulikt på en traumatisk og vanskelig oppvekst. Det finnes utallige psykiske diagnoser som kan knyttes til en vanskelig barndom. Og kombinasjonen en vanskelig barndom som trigger de så kalte sensitive gener som noen mennesker har (styrer blant annet substansavhengighet, tvangslidelser, depresjon, overdrevet frykt og paranoia osv), vil derfor kunne utløse en eller annen form for reaksjon i ung eller voksen alder: Noen mennesker opplever en dyp depresjon og håpløshet som et resultat av en vanskelig barndom, noen blir rusmisbrukere for å klare å håndtere de traumatisk opplevelsene, noen blir paranoide og låser seg inne i huset, noen tvangsvasker hendene sine utallige ganger i løpet av døgnet, noen blir voldtektpersoner eller pedofile og ja, noen blir faktisk mordere. Selv en skilsmisse, som i dag betraktes som «lite farlig», kan hos enkelte barn utløse en kraftig psykisk reaksjon. Altså mange ulike reaksjoner på en vanskelig barndom.

    Så man kan heller ikke utelukke at barndommen har hatt en innvirkning på WBB`s sønns handlinger i voksen alder. Og farens manglende tilstedeværelse kan også ha hatt en betydning. Det er bare psykiaterne/psykologene som evaluerte familien Behring Breivik i barndommen, og som sitter på rapportene, som kan uttale seg om saken. Og for meg bekjent har barndommen til WBB`s sønn aldri blitt analysert i forbindelse med eller i etterkant av 22. juli, bortsett fra det lille media har skrevet om det, uten at de har hatt tilgang til de tidligere rapportene.

    Mennesker generelt har for liten kunnskap om hjernen og betydningen arv og miljø.

    Lik

    • Lammelåret
      5. november 2013

      .. men barndom er mer enn forholdet til foreldrene og akkurat det synes jeg ofte blir oversett/glemt. Det er også litt av mitt poeng: At man ikke får Svaret av å lese en bok om en forelder til en kriminell. Mange har hatt denne forventningen til boken, altså sett på mor som allmektig. Det er langt mer komplisert, noe du viser flere glimt av her i din kommentar.

      Takk for din engasjerte kommentar!

      Lik

  15. knur
    5. november 2013

    Det har vært forstemmende å lese og høre kommentarer om MOREN. Dessuten burde ikke boken hete det. Wenche Behring Breivik er et menneske verdt å kjenne for sin egen del, ikke bare som moren til noen. Hun har egenverdi, og har rett på sin stemme. Etterlatte etter «terroren» kan en skrive om, men hun er den som har lidd mest på grunn av den. Hennes historie, og samfunnet hun har levd i, bør leses for sin egenverdi. Jeg kommer nok til å lese denne boken, men ikke noen bok om Anders B.B., som ikke kan forstås, og som det ikke er mer interessant å forstå en jenter på 16 og 19 som reiser for å drepe i Syria. Wenche B B er et offer, det største offeret, for sønnens misgjerninger; men hun er også et offer for det samfunnet som gjorde henne til den hun ble.

    Lik

    • Lammelåret
      5. november 2013

      knur

      Jeg er skeptisk til å gradere lidelser, men er ellers enig med deg i at en mor aldri bare er en mor. Vi mennesker er komplekse og er aldri bare en rolle.

      Lik

  16. PER
    5. november 2013

    Grunnen til at Breivik drepte har svært liten sammenheng med moren, mulig hun var snål og ambivalent, men boken er mest sannsynlig ett makkverk.
    Jeg er enig med det første du skirver, men resten blir bare tøv!

    For det første er det ingen som har gitt moren ansvaret for handlingene, da hadde hun vært fengslet, faren har isåfall like mye ansvar (dette har mer med dine vrangforestillinger å gjøre enn noe annet).
    Hvem aksepterer at far trekker seg unna? tenåringsopprør?? Skjønner ikke hvor du har dette fra, virker som det er fra din egen barndom.

    Hvem aksepterer at far stifter ny familie? Hvorfor er dette ett tema for deg?
    Og hvem er «de» du snakker om? KGB? Er det så fryktelig mer aksept for noe hvis far gjør noe enn hvis mor gjør noe? JA, i ditt hode kanskje, men det er du som tenker gammeldags nå.

    Lik

    • Lammelåret
      5. november 2013

      Hei PER

      Hvis du leser tidligere kommentarer forstår du hvor holdningen jeg gir uttrykk for kommer fra. Min barndom er irrelevant her og jeg synes det er ufint av deg å spekulere i hvordan den har vært. I det hele tatt ville det vært fint om du forholdt deg til innleggene mine. Dine antakelser om meg er uinteressante og uønsket.

      Lik

  17. Skrue
    5. november 2013

    Ikke gjør ting så vanskelig. Moren og abb har psykiatrisk historie,fantasiuniformer i voksen alder,ingen normale rutiner…gutten levde i en boble,og hadde moren vært frisk så hadde hun fått ham innlagt på sykehus.abb har psykoser og skulle vært behandlet for dette.

    Lik

  18. Thomas
    5. november 2013

    Jeg kommer ikke til å lese noe av det svineriet disse pr-kåte journalistene gir ut med Breivik merkelappen på. Det er for meg totalt uintressant hvilke feil moren eller faren eventuelt har gjort av tabber og feil under ABB’s oppvekst. Det finnes ingen unnskyldning for hva som skjedde og forklaringen vil aldri gi noen mening. Det er en kompleks samling av enormt mange hendelser, tilfeldigheter og genetiske kombinasjoner som er årsaken og å lete etter de blir bare latterlig og dumt.

    Faktum er at noen mennesker klikker litt, og det er vel liten tvil om hva som har skjedd med en viss person. Det vil garantert skje en eller annen gang igjen og det er lite eller ingenting vi kan gjøre med det. Vi får bare håpe at disse galningene IKKE får maktposisjoner like ofte som i USA.

    Lik

  19. Lammelåret
    5. november 2013

    Kommentarfeltet blir satt på moderering i natt, men legg gjerne igjen en kommentar likevel. Jeg skal se over kommentarene i løpet av morgendagen og publiserer de innkomne så raskt som mulig.

    Velkommen tilbake til bloggen!

    Ønsker deg en god natt!

    Lik

  20. Terje Olsen
    6. november 2013

    Anders Breivik er psykopat. Hvorfor noen blir psykopater er et mysterium. Det er en personlighetsforstyrrelse, men det er komplisert. I en søskenflokk på 6 kan 5 utvikle en normal personlighet mens 1 blir psykopat. Dette til tross for lik oppdragelse.

    Lik

    • Anna
      7. november 2013

      Det er her arv (gener) og miljø (ytre faktorer) kommer inn. Ingen søsken arver de samme sett gener. Derfor kan det tenkes at de 5 som utvikler en normal personlighet, ikke har arvet de sensitive genene (som utløser f eks depresjon, avhengighet og andre psykiske lidelser). Altså de har ikke gener som blir trigget av ytre påvirkninger. Men den 6. i søskenflokken kan ha arvet de sensitive genene og en negativ hendelse/opplevelse i barndommen, ungdomsårene eller i voksen alder kan utløse en psykisk reaksjon.

      Arv og miljø henger tett sammen. Om ABB har de sensitive genene er vanskelig å si (det blir rene spekulasjoner), men man kan ikke utelukke det heller ettersom han ble psykiatrisk evaluert som barn, og vurdert å ha narsissistiske trekk som voksen.

      Lik

      • Lammelåret
        7. november 2013

        Veldig bra at du skriver om dette, Anna!

        Som foreldre kan man tro at alle ungene får samme oppdragelse/oppvekst, men de vokser alle opp i forskjellig miljøer, siden det er forskjell på å være eldst og minst. Dessuten endrer vi oss som mennesker når vi blir eldre og endrer litt på regler og holdninger fra vi får første til vi får siste barn.

        Lik

  21. Duck Manson
    6. november 2013

    Begge foreldrene burde fått samme straffen som ABB.

    Lik

    • Svein Tore Pedersen
      6. november 2013

      Donald Duck Manson, og du burde vært kakket i hodet, for en hinsides kommentar.

      Lik

      • Lammelåret
        6. november 2013

        Om ikke kakket i hodet, så iallfall holde seg for god til en slik kommentar. Den tilfører ingenting av verdi. Bidra konstruktivt eller la være.

        Lik

  22. engasjert
    6. november 2013

    Ikke alle som har hatt en traumatisk barndom blir drapsmenn eller kriminelle, men alle som blir det har som oftest hatt det traumatisk! For eksempel kan Alice Miller gi innsikt i dette. Anbefaler boka «I begynnelsen var oppdragelsen».

    Lik

  23. Svein Tore Pedersen
    6. november 2013

    Hvor i allverden har dere klart å tolke/spekulerer i at ABB har hatt en traumatisk barndom. Selv sier han at han har hatt en ganske udmerket barndom. Det er overraskende at det finnes så mange mennesker med onde meninger, i tillegg til terroristen grusomheter. Boken «Moren» kan selvfølgelig tolkets fra mange vinklinger, men kun tolke boken ut fra at MC er ute etter å tjene penger, er kun ondskapsfullt. Hvilken forfatter ønsker ikke å tjene penger på en bok som vedkommende har lagt ned mye research, samtaler, tid mm. Er det noen her som lever i et veldedighetssamfunn? Boken er ikke en forklaringsbok hvorfor ABB utførte sine grusomheter, men en forklaringsbok for fru Breivik hvordan hun havnet i en alldeles håpløs situasjon pga. grusomheter hennes sønn utførte. Alle som mener noe annet er kun onde mennesker.

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: