Jeg er mammaen til ..?
Klokken piper, minner meg på at møtet starter snart. Lettet kjenner jeg at håret er fuktig, altså har jeg vasket det i dag. Godt!
Tallerkenen med tørre smuler vitner om knekkebrødene jeg har spist og litt fjernt hører jeg summingen fra tørketrommelen – puh, så var det også gjort!
Lettere stresset kaster jeg meg inn rett dør på skolen, krysser fingre for at det var til riktig klasserom. Jeg aner et par kjente skikkelser der inne, finner en stol i et hjørne og lar jakka skli ned langs stolen, retter blikket fremover.
Etter noe som synes som en evighet, kommer signalet om kaker og kjeks, jeg glipper litt med øynene, søker etter den kjente siluetten jeg skimtet idet jeg kom inn.
Finner ut at jeg må hilse på den nye læreren, men idet jeg strekker hånda frem for å si navnet mitt er det som om halsen snurper seg sammen og navnet mitt kommer ut som i et host.
En liten pause oppstår etter hun presenterer seg.
Snart er det min tur til å si noe mer.
Jeg er mammaen til, ehm.. jeg er mammaen til.. du, hvilken klasse er dette møtet for?
Jeg er så flau at jeg ikke snakker klart, kjenner meg som verdens mest forfjamsede mamma.
Ungen min, liksom, vet jeg ikke hvem ungen min er?!
~
Det er’kke så lett når alt skjer litt for fort og foreldremøter og unger krysser hverandre!
Er du noen ganger usikker på hvem du er mammaen/pappaen til?
**
Om Anne-Helene
18 kommentarer på “Jeg er mammaen til ..?”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Hehe.
Kjenner meg igjen i situasjonen. Men trøster meg med at jeg inners inne vet hvem jeg er mammaen til.
LikerLiker
Jeg trøster meg med at ungene vet hvem som er deres mamma!
LikerLiker
Merkelig at man kan glemme navnet på ungene når det som regel var vi selv som kom på det. En gang jeg skulle bestille legetime til en av småtrollene mine, ble jeg fanget i en slags mammatåke og sa jeg trente betenkningstid før jeg kunne svare. Litt flaut, ettersom spørsmålet var hva gutten min heter… Og det er ikke sjeldent at feil navn kommer ut om jeg skal kjefte litt på ungene, noe som resulterer i latter fra de minste og en enda mer irritert mor 🙂
LikerLiker
Og fødselsdato: Den ene sønnen min har en urytmisk fødselsdato, noe som er komplett umulig å si riktig, så han er vel registrert med feil dato et par steder, kremt.
Haha.. det er godt at det er flere av oss!
LikerLiker
Har ikke kommet ut for denne selv enda, men regner med det kommer. I fjor var jeg riktignok på foreldremøte hvor en mamma presenterte seg som «pappa’n til». Ble mye lått og løje av det.
LikerLiker
haha.. den er god!
LikerLiker
Jeg skal på mitt første foreldre møte til Tirsdag. Jeg gruer som en hund 😛 Dette er i bhg, men innen alle tre er kommet seg på skolen og siden de er så tette ryker nok jeg også på den smellen der 🙂
LikerLiker
Unger skulle vært fargekodet – tenk så mye lettere det hadde vært!
LikerLiker
Mannen og jeg gikk begge to på første foreldremøte (du vet, førstegangsforeldre), etter at han hadde presentert seg som «pappaen til X», fortsatte jeg med «jeg er også pappaen til..»
LikerLiker
haha!
LikerLiker
Jeg ler! Bra vi lever i raushetens tid 🙂
LikerLiker
Jeg krysset fingre for det!
LikerLiker
Hehe 🙂 Jeg har ikke opplevd akkurat det der foreløpig, men mistenker at det er et spørsmål om tid. Jeg har satt feil navnelapp på mine eneggede tvillinggutter ved flere anledninger og kaller dem stadig ved brorens navn. Ikke lett å vite hvem man er mammaen til alltid, nei! 😉
LikerLiker
Med tvillinger hadde jeg gått helt i surr – naturen er tross alt snill med meg.
Da er det verre med dem som føler seg som moren til mannen sin også!
LikerLiker
Haha 🙂
LikerLiker
Hehe:) Jeg satt i feil foreldremøte en halvtime en gang. Det var skoleårets første foreldremøte for min ene sønn som nettopp hadde begynt på ungdomsskolen. Han hadde gått i B-klassen hele barneskoletiden, men var nå havnet i A- klassen på ungdomsskolen. Det var først når vi skulle presentere oss selv og hvem vi var mammaen til at læreren vennlig gjorde meg oppmerksom på at «vi har ingen elev med det navnet i denne klassen». Det var sånn passelig pinlig:)
LikerLiker
hahaha, det er det morsomste jeg har hørt på lenge! Noe så flaut!
LikerLiker
Haha, fort gjort;D
Det er så stor aldersforskjel mellom mine to at de har aldri gått på sammen skolen samtidig. Men jeg har faktisk prestert å glemme min egen fødselsdato ved en anledning…
LikerLiker