110 000 leser foreldreblogger!

Det er helt sjukt!

Jeg som trodde at mamma- og pappablogger var for spesielt interesserte, men så viser det seg at jeg har tatt heelt feil.

Jeg er alvorlig rystet, for hvem er alle disse menneskene som liker bloggen til Michelles mamma (110 000)? Hvor kommer de fra alle som leser Pappahjertes blogg (34 000)?

Det blir helt surrealistisk for en som i beste fall har opp mot 200 sidevisninger å forestille seg 110 000 – bare i likere på Face, det er ikke mulig!

Det er når man innser hvor svær en foreldreblogg kan bli at man lettere skjønner frustrasjonen mange, som for meg har store blogger, har, for det er klart at dersom man ligger å vaker på sånn 5-6 000 daglige sidevisninger, så blir det litt smått opp mot dem som har godt over 100 000 sidevisninger.

Men likevel: Er det ikke viktigere at man lager et innhold man kan stå for, selv om det er for de får, som ikke krenker privatlivet til dem man bor sammen med eller dem man er foreldre til? At man ikke baserer bloggen sin på andre enn en selv? At man ikke selger livet sitt for annonsekroner eller lar annonsører styre hva man blogger om? Er ikke det viktigere enn å få klikker og likere?

For: Kan man få en diger blogg uten at det koster integritet, uten at man ofrer biter av privatlivet? Jeg tror ikke det.

Er det ikke viktigere at man er fornøyd med eget innhold, og setter pris på dem som faktisk leser, enn å være misfornøyd med at det ikke flere?

Eller er klikk alt som teller?

(for selv om det ikke er noe galt i å ville nå ut til mange, så kan det bli for stort fokus på det, slik at det kommer i veien for budskap, slik at bloggingen blir en plikt og et ork. Les gjerne om bloggfellene.)

~~

Følger du de største bloggene?

Hvis ikke: Var du klar over hvor stort potensialet er?

 

 

~ Lik lille lammelårtanker og gjør meg til en voksen sau ~

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →