Vitsen med foreldremøte
Det slår meg at disse foreldremøtene vi innkalles til på barne- og ungdomsskolen egentlig er mest symbolikk.
Der sitter vi klemt sammen bare for å vise interesse, for å se på hverandre og finne hvem som er med og hvem som er vekk, i år. Vi lytter og strekker opp armen, for å si hva vi mener i saker, men er tause når FAU-representantene skal velges. Vi hilser på lærerne, som for å dokumentere tilstedeværelsen, men det nye foreldreparet skygger vi unna, uvisst av hvilken grunn.
Foreldremøtene følger mønsteret. Presentasjon av skolens ledelse og organisering, påstander om nulltoleranse for mobbing (med overfokus på nettopp mobbingen og ikke forebyggingen), fillete lærebøker som holdes opp i luften og formaninger om å være interessert og engasjert.
Og for all del: Hatet du skolen som ti-åring, elsker du den som 40-åring, det er du forpliktet til dersom du vil være et godt forbilde.
Altså: Jeg lurer. Hva er vitsen med foreldremøte for hele kullet? Hva slags innhold kan forsvare tidsbruken, foruten god mor-demonstrasjonen?
Drar du på foreldremøter uansett eller ser du an programmet? Hvorfor drar du på foreldremøter? Og hva vil du få info om?
(aim bækk, muligens ustabilt og vinglete, men jeg er her. håper du fortsetter å være her du og)
Om Anne-Helene
11 kommentarer på “Vitsen med foreldremøte”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg er her!
Jeg møter stort sett trofast opp på alt av foreldremøter, og jeg gjør det for å vise at jeg er interessert i barnas oppvekst, for det er jeg!
Jeg må likevel innrømme at det går litt på stumpene nå, med den tredje 10. klassingen på sju år, I fjor høst telte jeg: nå til høsten skal vi på vårtt 20. foreldremøte bare på ungdomsskolen. Jeg tror muligens jeg har gått glipp av et par på grunn av sein jobbing… I tillegg kommer Hysj-prosjekt og temamøter med FAU. Jeg må innrømme at det ikke er så mye nytt som kommer, men jeg vil jo stille opp for yngstejenta også.
I vår fikk jeg et anfall av sinnsforvirring da jeg fikk med meg ei venninne til å melde oss frivillig i juleballkomiteen…
LikerLiker
Jeg pleier også å stille opp på foreldremøter, det hører til det å ha unger på skolen. Likevel: Møtene kunne vært mer relevante, mindre generelle og mer spesifikke for den aktuelle skole og klassetrinn. Og en smule mer spennende? Det blir mye gjentakelser.
LikerLiker
Ja, det skal være sikkert og visst! Nå, foran mitt 20. møte, vet jeg akkurat hva som kommer, både fra rektor, inspektør og kontaktlærerne. Det er, som du sier, veldig generelt. Kanskje kommer det seg når jeg vet at det bare er to igjen på ungdomsskolen, men jeg må si jeg sleit litt med å finne motivasjon til å sitte der i fjor!
LikerLiker
Jeg vil vite konkrete ting. Ting som kan sendes på mail bør sendes på mail. Jeg er voksen. Jeg trenger ikke en annen voksen som skal lese høyt det som står i en powerpoint- presentasjon. Det er oppskriften på å få meg skikkelig gretten.
Jeg vil vite noe om mitt barns klasse, konkrete ting, svada-planer om mobbeprogram (som ikke funker) trenger jeg ikke høre om. Det er fint at de har det skrevet ned som en strategi, men hva skal man faktisk gjøre for at man ikke trenger denne planen?
Jeg vil vite hva kontaktlærer ser for seg dette året. Hva slags planer, drømmer og visjoner har han eller hun for klassen. Trykker skoen noe stede? I en klassesituasjon vil jeg heller høre «vilde synes det er trist at ingen inviterer henne med hjem» fremfor at alt skal være så anonymt at ingen vet hvor man skal hjelpe til.
LikerLiker
Nettopp: «..hva skal man faktisk gjøre for at man ikke trenger denne planen?» Det er essensen!
Og det siste avsnittet: Ja!!
LikerLikt av 1 person
Jeg møter opp enda (de går i 1 og 2 klasse). Jeg er klassekontakt for 2 klasse i år så der må jeg nesten, men i 1 klasse er det nok mest pappaen som kommer til å delta i år med tanke på at babyen ikke tar flaske 😉
LikerLiker
Bra at du stiller opp!
(hyggelig å se deg her inne igjen, lenge siden!)
LikerLiker
Foreldremøter blir prioritert. Jeg mener det er en viktig arena for å få innblikk i barnets skoleliv.
Men fy søren så kjedelig mange av disse møtene er. Og så skal vi ofte ha kaffepause midt inni! Nei! Jeg vil ha effektive møter med relevant info om skolehverdagen.
Så vil jeg hjem til ungene.
LikerLiker
Jeg er bare usikker på hvor mye informasjon vi egentlig får. Jeg hadde nok vurdert det å stille opp annerledes dersom jeg ikke likte å være der..
Og jeg kunne heller tenke meg et foreldremøte i januar, for eksempel, som forteller noe om hva klassen har oppnådd, utfordringer og hvordan de møtes. Hvordan de jobber med det sosiale miljøet for å fremme læring og slike ting. Det totale miljøet på trinnet betyr jo mye for hvordan jeg møter mine unger. Det er mye læreren observerer som jeg aldri får tilgang til gjennom barnet mitt.
LikerLiker
Foreldremøter er kjempeviktige! Ikke nødvendigvis alltid for den infoen som er der, men det er viktig at barna VET at de voksne møtes, og forhåpentligvis snakker sammen. Det har mye å si for miljøet mellom barna/ungdommene. De beste foreldremøtene er der læreren kan snakke om klassen, utfordringer, hva de holder på med, generelt hvordan det går, og det er tid for god kaffepause der man kan slå av en prat med hverandre eller med læreren.
LikerLiker
Den kaffepausen er jeg nok litt ambivalent til, iallfall når den foregår innendørs med et vanvittig støynivå på kjøpet. Men jeg synes også det er viktig at vi ser hverandres fjes og vet litt hvem de andre er. Jeg opplever at folk er veldig tilbakeholdne med hva de deler og det er synd. Vi må huske på at ungene på trinnet er alles unger og at de påvirker hverandre.
Skulle også ønske det ble flere diskusjoner.
LikerLiker