Høst, i motsetning til..?

Fire ganger i året, sånn cirka, har jeg en vennlig fight med hun som svir sausen av og til. Vi blir bare ikke enige i hva som er den gode årstida, men ofte er vi enige i hva årstiden heter. November er ikke vinter, hvis du lurte, og høsten starter i september.

For å ta det en gang for alle:

Jeg liker høsten, men ikke i motsetning til sommeren; jeg liker høsten i motsetning til vinteren. Og jeg liker høsten når den er tilvendt, men før den blir så kald at jeg skjelver den meteren som er mellom dyna og badet.

Jeg liker vinteren i motsetning til det skarpe vårlyset, men ikke vinteren i motsetning til våren. Vinteren er strevsom, for all energien går til å holde liv i peisen. Likevel vil jeg ha den når jeg er tilvendt.

Jeg liker våren i motsetning til sommeren, men når sommeren er her, vil jeg ikke tilbake til våren.

Jeg liker sommeren når været er dårlig, men ikke når det regner hele tiden. Jeg elsker stranda mest når sanden er fast og jakka er på.

Nå er det høst og tiden renner ut, ting forandrer seg og jeg liker været som skjer.

Jeg liker høsten når den er langt nok fra sommeren og vinteren skremmende nær. Da liker jeg høsten. Den er bedre enn det som kommer.

Sokk søker fot

 

Så; jeg liker høsten når vi er midt i, jeg liker vinteren når vi er midt i, jeg liker våren når den er i starten men langt nok fra vinteren og jeg liker sommeren når den er der passelig nordisk kald.

 

Hva med deg?

(vet ikke om du var innom her i går, men hvis ikke: ta gjerne en titt på Skikkelig forbanna, det er hyggeligere enn du tror)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →