Oppdelt frisørtime?
Full av optimisme forestilte jeg meg at det skulle være mulig å fjerne noen lyse krøller som kilte i nakken og pannen på en liten gutt.
Badet en halvtime og klarert med pysj nede og ingen oppe ble han plassert på en rustrød stol. Et lite minne om en mye mindre gutt for tilsvarende mange år siden, dukket opp. En gang da han var liten og søt, nå er han fortsatt søt, men mye større. Et faktum som gjorde sitt til å styrke troen på at det skulle gå bra. Større barn klarer å sitte stille lenger enn små, tenkte jeg.
Vel, det stemmer ikke. Små barn er såre fornøyd med en vask full av vann, en kam og en kopp, de blir aldri lei. Noe større barn, derimot, synes sånt er fryktelig unødvendig. Å se krøllene havne i fanget og kile på skuldrene er nesten trist. Litt større barn vil ikke ha noe av slikt, så de må overbevises om å sitte bare litt til, slik at sveisen ikke blir helt skjev.
Riktig ny bak og utvokst foran ser muligens litt underlig ut, men frisørtimen kan vel fortsette en annen dag… ?
Om Anne-Helene
2 kommentarer på “Oppdelt frisørtime?”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
He-he… Frisering er ikke enkelt, hverken for ei lita rumpe som skal sitte stille, eller for en pode/frøken som begynner å ha egne meninger… Jeg har vært igjennom endel varianter. Også opplevelsen av 4-åringer som har vært frisør for hverandre – med et fælt resultat… Lange lyse lokker ble erstattet med 5 mm-hår…
LikerLiker
Det hefter bare i mammas øyne. Alle andre tror det skal være sånn.
Ellers finns det jo gaffatape…
LikerLiker