Hva er vel mer irriterende og unødvendig enn å bli kastet ut av det store nett når man nettopp har bestemt seg for å finne ut det ene og det andre?
Akkurat når man tenkte å kommunisere med noen og drømme seg bort, forsvinner det skrevne med det tenkte og alt som er igjen er en begynnende irritasjon og en sirkel som ruller rundt og rundt som symbol på at den ingen vei kommer og det varer og varer. Faktisk varer det så lenge at man vurderer å måtte sette igang med å forflytte legemet til en annen kant av rommet som verken lover nett eller noe som helst annet.
Da er det vel på tide å fordype seg i boken en ikke er ferdig med å lese, men som er blitt dratt ut i det vide og brede. Selv om den er både fascinerende og underlig.
Er det ikke rart?
Ja
LikerLiker
Irriterende?
Tja 🙂
Vakker dag 🙂
LikerLiker