Cars 2 – en actionfilm for større barn

Cars 2 er ikke som Cars 1, selv om bilene er de samme er stemningen annerledes. Mens den første filmen passet godt for barnehagebarn er oppfølgeren best egnet for barn i 8-9 års alderen, kanskje mest for gutter?

Filmen ble sett i dag, til stor glede for store gutter mens enkelte barn i barnehagealder ble skremt. Jeg hørte spredt gråt gjennom deler av filmen og så mange mindre barn i salen, som utvilsomt var for små til å få handlingen med seg. Det de derimot fikk med seg var fartsfylte actionscener som ofte virket skremmende, særlig siden det var så mange av dem. Filmen er to timer lang, noe som gjør det vanskelig for de minste barna å holde fokus. Jo vanskeligere det er, jo vanskeligere blir det også å opprettholde et filter som hindrer barna fra for mektige inntrykk. De blir sittende og se og se uten å kunne skjerme seg.

Filmen har 7 års aldersgrense og det bør respekteres. Det er store scener med skyting av automatvåpen og sprenginger underveis i filmen og gjentatte ganger. Tempoet er til dels for høyt og den underliggende historien for komplisert for de minste barna å oppfatte. Filmen varer to timer, det er lenge å holde fokus.

For barn som har tatt innover seg hendelsene 22.7, vil jeg råde foreldre å holde barna unna denne filmen.

Jeg er skeptisk til å bruke bombing og massiv skyting som underholdning for små barn. Det kan bli for mye for mange av dem. Andre barn kan oppfatte underbevisst at skytingen bare er moro og helt greit, mens det i virkeligheten aldeles ikke er det. Når skyting og bombing brukes som underholdning, blir alvoret i det fjernet og følelse med offeret forsvinner (det er ikke ukomplisert når bilene ikke bare er biler, men biler ikledd menneskelige trekk). Er det en ønsket effekt av filmskaperne? Selvsagt kan man argumentere mot og si at dette er en fantasifilm og ikke er ment å være realistisk, men jeg synes ikke det fjerner de voldsomme inntrykkene den skaper av bombing og skyting som greit. Vi vet at voldsfilmer påvirker og skremmer, jeg ser ikke at det er en vesentlig forskjell fordi dette er en film som (antakelig) ses med foreldre/voksne. Det er heller ikke alle voksne som vet å skjerme barna eller snakke med dem om inntrykkene i ettertid. En film som krever bearbeidelse, forklaringer og trøst i ettertid er uansett en for sterk film.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →