Bloggferie; over?

Det var ikke planlagt, men brått var den der: Ferie fra bloggen!

Det hender at livet setter tempoet opp og krever mer enn en har å gi. Det hender fingrene mister tempoet og tankene glir. Det hender at det som til vanlig lyser og varmer dempes ned. Og noen ganger skjer alt dette på samme tid.

Når pausen kommer uforberedt og dagene går, da vekkes tanker som ikke har vært tenkt på lenge. Pausen gir rom for tanker som Hva vil jeg nå? Hva bruker jeg livet på? Er bloggen fremdeles min eller er det ut-av-deg-sjæl-opplevelse hver gang jeg logger inn?

Legger jeg mer energi i dette enn hva sunt er?

En drøy ukes opphold har gitt næring til nye tanker og det er opp til meg selv å la dem utvikle seg eller la det være. En drøy uke er kanskje ikke mye for andre, men for meg er det det.

Jeg tror det er sunt å ta en pause: å gi seg selv et opphold fra det hverdagene vanligvis er fylt av. Å stille noen grunnleggende spørsmål har den effekten at man enten begynner å snuse på nye ting, og lager seg nye prosjekter, eller faller til ro med det en allerede gjør. Iallfall er det slik for meg.

Hvordan veien videre skal se ut vet jeg ikke, men tanken på valg og tanken på framtiden og et større perspektiv gjør meg mer ydmyk enn jeg vanligvis er. Det er så lett å gli tilbake til et gammelt mønster og leve livet uten bevissthet. Noen ganger er det av det gode, mens andre ganger er det ubevisste og det ikke-gjennomtenkte det samme som å leve og kaste en klam kontroll.

Så var det valget da.. Mer av det samme, eller noe friskt og nytt?

**
Ps! Takk til dere som har vært innom mens jeg ikke har vært hjemme! Supert at dere har vannet blomstene og sluppet ut katta!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →