Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ukledde bondepiker og drømmen om det grønne liv

Det er rart hvordan drømmer og mat kan forenes; hvordan det ene leder til det andre i en uendelig assosiasjonsrekke. Jeg tenker på mat, tilslørte bondepiker, for eksempel. Og så på mye mer..

Tilslørte bondepiker – det er gamledager det! I dag er det ukledde bondepiker vi sluker rått! Og bøndene synes det er helt supert å vise seg fram på denne måten, bare se i kalenderen til Senterungdommen! Hvis du ikke får lyst til å flytte på landet av denne reklamen, ja da er du virkelig en byfjott!

Drømmen om et liv på landet er kanskje en forestilling om at gresset er grønnere på den andre siden? Det er nesten sant, iallfall er det mer gress på landet enn i byen. Og gress er fine greier, sånn bortsett fra at det må klippes titt og ofte – ja ikke akkurat på denne årstiden, men på grønnere årstider, altså.

Hele 800 000 nordmenn drømmer visstnok om et liv på landet, jeg lurer på hva dette livet liksom skal innebære som ikke kan fås andre steder. Det er særlig Oslo-folk som tror at livet blant kyr og sauer kan gi større lykke enn livet blant asfalt og sprøytespisser. For det er dette som er motsetningene, er det ikke?

Susanne Kaluza skrev for en tid tilbake om hennes forhold til Oslo. Hun har på ingen måte dragning mot tidkrevende eiendommer og stiller seg uforstående til begreper som «drenering» og venners opptatthet med hus og hage. Hun kommer ikke selv fra Oslo, men har altså bosatt seg i gryta helt fordi hun vil det selv – ingen selvhistorisk dragning har tvunget henne til å bo et sted hun har opplevd sine barndoms år.

Drømmen om et liv på landet tror jeg ofte er en misforståelse, for hvorfor skal det i seg selv fjerne stress? Er det ikke hva vi selv velger inn i hverdagen vår, og alt vi bestemmer oss for at er livsnødvendig å rekke hver dag som skaper stresset?

Å bo i by innebærer at alt er nærme og reisetiden er kort. Å bo på landet kan bety at mye tid går til å kjøre dit man skal. Er det ønskelig tidsbruk? Er det miljøvennlig?

Å ha stort hus er for mange en drøm, det er lett å forstå, men stort hus innebærer mye arbeid boløsninger som borettslag og leiligheter ofte er fritatt fra. Det kan derfor være mye tid å spare på å ikke eie sitt eget. Det blir mer fritid når lite av den må brukes på hus, hjem og hage.

Et liv på landet innebærer større kontakt med naturen og duften av kubæsj inn i stua. Et liv på landet innebærer roligere omgivelser og flere praktiske gjøremål. Det kan være stressdempende.

Selv om man kan forestille seg at bønder er romantiske og vandrer halvnakne med veltrente kropper og koser seg med øksekasting og holding av melkespann, er vel bønner flest ikke akkurat av det slaget. Den typiske norske bonden er 50 år og bare 20 % av bøndene er under 40 år. Det bryter litt med forestillingen vi blir fôret med via media, gjør det ikke? Det som kanskje ikke bryter med forestillingen er at hver fjerde bonde er enslig, og flest av dem finner du i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark, så da vet du hvor du skal lete om du søker en livspartner på gård.

Ei ung jente som har gjort bondekone av seg er Tonje, som har inntatt John Deere i bloggeposisjon. Og til dere som får snuskete bilder i hodet nå: JD er en traktor (vet ikke om det endrer på saken?!)! Les bloggen til Tonje, en lett ironisk og morsom blogg.

Så: Drøm gjerne om et liv på landet, men tenk deg om før du handler.

Kilder som ikke ligger i teksten: Nationen og e24

**

Vil du følge bloggen? Det kan du gjøre via Facebook, der jeg av og til legger ut lenker til artikler og blogger jeg ikke bruker i bloggposter, via Bloglovin’ eller ved å skrive inn epostadressen din i et felt på høyre siden av bloggens framside. Velkommen så mye!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

62 comments on “Ukledde bondepiker og drømmen om det grønne liv

  1. Bente
    6. desember 2012

    Jeg har bodd på landet. I stort gammelt hus,ganske langt fra sivilisasjonen,,Jeg savner det.
    Mye bra å si om by og nærhet og miljøvennlig og kortere reisetid..kanskje det rett og slett har med personlighet å gjøre?
    Jeg har ikke behov for å benytte meg av alle tilbudene byen byr på. Jeg det en sjelden gang i blant,men det gjorde jeg da jeg bodde på landet også.
    Jeg er forøvrig enig med deg : Det er ikke mer romantisk å bo på landet. Det er heller ikke mer tid der. Men det er roligere. Kanskje alt går litt seinere…

    Lik

    • Lammelåret
      6. desember 2012

      Jeg vil tro at det er lettere å få kontakt med seg selv når lite skjer rundt en og for noen vil det være en bra ting, mens for andre svært ubehagelig. Det er lett å la seg drive med når det er kaotisk og aktivt rundt en selv, og vanskeligere å si nei, kanskje?

      Lik

  2. John Olav Ytreland
    6. desember 2012

    Jeg har alltid vært et bymenneske, men hadde nok noen romantiske forestillinger om livet på landet. Med de problemene jeg har med å fokusere burde jeg jo hatt det bra i utmarka der det knapt nok er sauebjeller som kan forstyrre meg. Likevel savner jeg byen. Etter 4 år i Vest-Telemark (nær Haukelifjellet) flyttet jeg til Meløy i Nordland for 4 måneder siden. Av en eller annen merkelig grunn blir det mer indre støy når den ytre støyen forsvinner. Det er mange murrende stemmer i mitt indre for tiden.Det virker faktisk som om jeg blir ekstra stresset av denne roen, men det har kanskje noe å gjøre med at jobben er veldig krevende, for skolene i distriktene har store utfordringer.

    En av kollegene mine er forøvrig en bondekone. Det spørs om hun er fornøyd med å servere frosne høyballer til dyra. Tror ikke det er mye bonderomantikk under morgenstellet i fjøset. Akkurat nå drømmer jeg mest om biltrafikk, butikker, kino, restauranter etc. Her er det temmelig lydløst!

    Lik

    • Lammelåret
      6. desember 2012

      Ytre støy kan kamuflere den indre, det vet jeg. Det er jo også slik at noen konsentrerer seg best når det bråker rundt dem, mens blir helt satt ut når stillheten rundt dem er for massiv. Kanskje dette gjelder de samme personene?

      Jeg har også bodd et sted langt fra kino og klesbutikker, fant vel ikke helt meg selv der.

      Kanskje det handler om personlighet, som Bente sier over her.

      Lik

  3. Jenny
    7. desember 2012

    Jeg liker asfalt! Puls, ikke pus!

    Lik

  4. Heidi
    7. desember 2012

    Jeg trodde jeg alltid kom til å bo i byen, men så fikk vi lyst på enebolig, og da en med bedre standard enn de helt sentrumsnære, så da flyttet vi til en bygd nær Bergen sentrum. Ikke helt ute på landet, men det er likevel en helt annen kultur her enn i sentrum. Folk er vennligere – selv om de også sladrer litt mer, vel å merke – og det er generelt roligere. Det var uvant plutselig å måtte tenke på hage og vedlikehold av hus og slikt, men det passer meg.

    Lik

    • Lammelåret
      8. desember 2012

      Plutselig står en der og oppdager hva en virkelig liker! Det er ikke alltid det samme som man trodde før man fikk prøvd det ut. Er nok lurt å tenke seg om og prøve ut noen alternativer før en slår seg til ro.

      Lik

  5. MandagsMor
    7. desember 2012

    «Å bo i by innebærer at alt er nærme og reisetiden er kort. Å bo på landet kan bety at mye tid går til å kjøre dit man skal.»
    – Det kommer jo an på hvor mye du føler for å oppsøke alt mulig, hva du ønsker å fylle tiden din med og bruke ressurser på. Kanskje den som bor litt mer landlig blir vant til å IKKE skulle et sted til enhver tid. Ikke fordi det er så langt UNNA, men fordi det ikke er så viktig?
    Jeg har bodd både langt ute på landet, i drabantby og midt i Oslo-gryta. Helt supert å bo – alle stedene. Man tilpasser livet sitt til det stedet en bor på, tror jeg. Nå bor jeg i et tettsted med kort vei til alt vi trenger i vår hverdag og nok kulturliv etter vårt behov. Alle steder har sin sjarm, har de ikke?

    Lik

    • Lammelåret
      8. desember 2012

      Det er nok slik du sier; at man tilpasser seg de tilbudene som finnes og gjør mer når mer skjer og at det kanskje henger mer sammen med hva «alle andre» gjør enn hva man selv ønsker. Det er klart at vi blir påvirket av dem vi har rundt oss og hva de velger å gjøre. Det kan være vanskelig å finne ut hva en virkelig vil, helt uavhengig av hva andre velger å gjøre.

      Lik

  6. villkatta
    7. desember 2012

    Eg har budd på landet, og tar spranget til meir sentrale strøk om berre to-tre veker. Saken er at jobb er i byen for oss (meg og min mann), og å bruke godt over to timer på å pendle kvar dag er eit ork som stjeler mykje heime-tid. Skal eg ta buss, hadde det tatt 3-4 timar.

    Eg gleder meg vilt til å kunne la bilen stå og ta buss til jobb. Eg gleder meg til kort avstand til vennar. Eg gleder meg til å kunne trille vognen til bornehagen (når den tid kjem).

    Kan hende det hadde vore annleis om me ikkje hadde hatt vennane våre og jobbane våre i byen. For det hadde sine fordeler med stille skog på alle kantar. Eg kjem til å sakne naturen og roen.

    Lik

    • Lammelåret
      8. desember 2012

      Reisevei til jobb er viktig at ikke blir for lang, slik at man får mer disponibel tid til det man ønsker å bruke den på. Tiden blir likevel så fort borte!

      Lik

  7. Tilbaketråkk: Den plagsomme stillheten « John Olavs skriveloft

  8. fjellcoachen
    8. desember 2012

    En liten stemme her fra fjellet melder seg på i debatten.. Jeg har sans for Ole Brumm, akkurat som jeg nå oppsøker kaffebarer og hippe restauranter når jeg er i Bartebyen, Tigerstaden eller i det store utland, ville jeg søkt til fjells hvis jeg hadde bodd i byen. Ja takk begge deler. Det handler om faser, muligheter og personlige verdier.

    Lik

    • Lammelåret
      8. desember 2012

      Kanskje er det slik at vi oppsøker det som samspiller med det vi føler inni oss?

      Noen ganger er det kanskje kontrasten til det vi kjenner på vi trenger mest, for å komme i balanse igjen?

      Lik

  9. Cassandra
    9. desember 2012

    Du aner ikke hvor ofte jeg har fått høre det; «Dere bor jo i alles drøm» eller «Å, du har gjort virkelighet av min drøm» eller «Jeg misunner dere det frie livet dere lever»
    For jeg bor virkelig langt utafor den verden mennesker har i en by. Men, og det er litt merkelig, det er ingen som hittil har bedt om å få tomt her, enda vi gir bort gratis om noen skulle få lyst til å slå seg ned på helårsbasis. Så jeg har konkludert med at de fleste påstår at de ønsker seg et landlig liv, men når det kommer til stykket så er det helt utelukket for de likevel 😉

    Sjøl så sier jeg også som Ole Brum, jatakk begge deler, for litt byliv i ny og ne er også kjempeherlig 😉

    Lik

  10. Magne D. Antonsen (VG)
    10. desember 2012

    Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

    Lik

  11. Hildegunn
    10. desember 2012

    Eg sjølv kjem frå ei lita bygd, men har budd i by også. Ikkje noko storby, men stort nok for min del. Eg kjenne det når eg ikkje har vore heime på ei stund at eg saknar å komme ut på landet, men det som er er at det MÅ vere fjell til stades. Viss det ikkje er fjord og fjell rundt meg føler eg meg ikkje komfortabel. Det har kanskje noko med kva ein har vokst opp med?

    Kanskje denne draumen om eit liv på landet handlar mest om avslapping. Eg sjølv ynskjer meg nokon byhelgar der eg får tilgang til det meste rundt meg, men so er det godt å kome heimatt. Kanskje det virkar andre vegen med? Byfolk vil komme seg ut på landet, men etter ei stund kjem dei nok til å ynskje seg heimatt dei òg.

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Det ligger mye trygghet i det kjente. Så lenge du har noen positive assosiasjoner med det stedet du vokste opp så vil det kanskje være slik at fjell og fjord er hjem og ro for deg.

      Jeg lurer på om det kan være slik at noen er fødte bymennesker, selv om de er oppvokst på landet, mens andre er oppvokst der de hører hjemme?

      Lik

      • Hildegunn
        10. desember 2012

        Jo, det kan nok stemme. Eg kjenner sjølv ei jente oppvokst i Oslo, men med eit bygdehjarte. No har ho både husrom og unge på bygda. Trur ikkje ho hadde forestilt seg det då ho flytta frå storbyen.

        Lik

  12. cc
    10. desember 2012

    For dyrt i byen hvis man skal ha et snev av privatliv.Når barna blir tenåringer så er det ikke så morro å dele rom og vente på at badet skal bli ledig.Helt greit med hus 5 mil utenfor Oslo.

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Det er helt klart et poeng. Det er så lett å tenke tidsbegrenset når en velger bosted. En tenåring har litt andre behov enn en treåring. Fint innspill!

      Lik

  13. Xantine
    10. desember 2012

    Det som i hvert fall JEG opplever som et stress i byen, er det sosiale stresset. Med det mener jeg at andres sosiale utfoldelse, mht til uteliv, fest, kafébesøk, kino osv osv, blir veldig synlig, og det er vondt for dem som savner nettopp disse tingene, dem som savner et fellesskap. Det er mange ensomme mennesker, det er det blitt mye fokus på i media i det siste, og det tydeliggjøres ikke minst nå som julen kommer. Man føler seg aldri mer ensom enn når man er helt alene i en setting med masse folk rundt seg…det er utrolig smertefullt.
    Andres tilsynelatende vellykkethet, med all dens skjønnhet gjennom både materielle og emosjonelle uttrykk, blir påfallende sterkt når man eksponeres for det konstant. Jeg har en idé om at mye av akkurat disse mekanismene forsvinner når man flytter seg til en annen kontekst, les: «landet». Noen som følger meg i dette?

    Tror mange tenker at det å flytte ut på landet og leve et «enkelt liv» kan bety at de da vil slippe alle de stressende forventningene og kravene til sosial vellykkethet og et spennende liv. Tom avtalebok er tabu i vår tid, og det slitsomme jaget etter en topptrent kropp og generelt flott utseende…..

    Så ja, livet på landet kan kan kanskje føre til at en god del stress blir borte…. Uansett: har man ikke fred i sjela og føler man er på rett plass når man først har funnet frem til drømmehuset på Hedmarken eller hvor det nå er, så vil jo det bety et stress….

    Her er det mange løse tråder og elementer, merker jeg….felles multiplum er vel jakten på fred og lykke…..

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Xantine

      Det har du helt rett i: Det blir mindre synlig (iallfall for en selv) når en ikke deltar i fritidstilbud – bare fordi de ikke fins! Mens for den som bor i en by og til dels har et sosialt nettverk som demonstreres på f.eks Facebook vil alt man ikke deltar i bli svært synlig. Det er et nytt perspektiv på temaet.

      Jeg opplever at tidsklemmen er et luksusproblem: Det er et tegn på at man har mye bra rundt seg, mange folk som trenger en. Det kan være ganske stusslig å ikke ha noen å kjøpe julegaver til..

      Det er jo litt slik at vi i vår tid ikke finnes dersom vi ikke er publisert. Vi stadig er på let etter nye måter å bevise vår vellykkede eksistens på. Hvorfor skal alle overbevises? Hvorfor er vi så redde for å utslettes og leve uten strøm?

      Les mitt siste innlegg, jeg tror kanskje du vil finne noe du liker der:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2012/12/10/med-behov-for-det-ekte/

      Lik

  14. A
    10. desember 2012

    Trives vel best der man har noen likesinnede rundt seg. Hva skulle man gjort ute på landet? Der er det sikkert mye fin natur, og stille og rolig, men hvor er folkene? Sikkert mer jobb å bo på landet, da man blir nødt til å fikse alt sjøl. Færre folk til å gjøre jobbene. Bedre når det er litt flere folk, selv om det er mange uvedkommende i byen

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Det er gjerne slik at behovene endrer seg ettersom tilgangen på varer og ting endrer seg. Jeg tror kanskje trivselen handler mest om de dypere behovene for sosial kontakt og hva slags omgivelser som gir best gjenklang hos den enkelte.

      Lik

  15. Bellus
    10. desember 2012

    Jeg steller hest to ganger i uka, men svir av 40 kr på dyr latte hver dag og bruker sminke hver dag, samt går kledd i skjørt og høye hæler. Jeg skal flytte til storby i england, og liker det, men der og vil jeg ha med meg kaninene mine og kanskje ri en gang iblant 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Ta vare på interessene dine, det er lurt.

      Lykke til med flytting og alt det innebærer!

      Lik

  16. A
    10. desember 2012

    Nå som moderne teknikk har gjort det mulig å se på tv og høre på musikk nesten hvor som helst, så spiller det ikke så stor rolle hvor man bor, eller kanskje det gjør det likevel?

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Jeg er overbevist om at det ikke er likegyldig hvor man bosetter seg. Da tenker jeg ikke på hvilke varer og tjenester som er lett tilgjengelig, men på hvordan omgivelsene påvirker mennesket.

      Lik

  17. Venna
    10. desember 2012

    Det er da virkelig mye raskere å ta bilen til jobb på utrafikkerte veier enn å stresse seg gjennom rush, overfylt kollektivtrafikk og innpåslitne selgere/tiggere!

    Er i Oslo en dag i uka, og det beste er å ta fatt på veien hjem. Er ikke sånn anti-Oslo, det er bare alt for mye folk der.

    Lik

    • Lammelåret
      10. desember 2012

      Godt at du kan dra raskt bort derfra igjen, Oslo er visst ikke din by.

      Lik

    • A
      10. desember 2012

      Ikke mye å skryte av, nei, hadde vært fordel med litt færre folk i rushen.

      Lik

  18. Lure Linda
    10. desember 2012

    Det er moro å besøke byen, men etter en stund går jeg tom og lengter jeg hjem til landet. Jeg bor ganske øde til, og jeg får ladet batteriene mine godt der, men likevel lengter jeg til Kvikne… som er enda mer øde. Kvikne vant hjertet mitt for mange år siden, og jeg føler alltid en konstant dragning og lengsel dit… og en slags sorg hver gang jeg må dra derfra. Drømmen er å bo der, men det får jeg ikke med mannen min på. Han er litt mer urban enn meg, men ikke noe bymenneske, han vil bare være i nærheten av familie og venner.
    Byen er spennende, men jeg kunne nok aldri bodd der. Jeg føler meg vingeklippet og fanget der, men vet ikke hvorfor.
    Det er nok individuelt hva som er drømmelivet. For noen er det byen, for andre er det landet. Og atter andre liker en mellomting. Personlighet spiller nok en stor rolle.

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Og drømmer fungerer ofte best som nettopp det: Drøm og ikke realitet. For mange er det nødvendig å prøve for å vite hva en kan trives med; hvor en føler seg hjemme.

      Lik

  19. Elvis
    11. desember 2012

    Jeg er født og oppvokst i byen, bor nå i en storby, men er overbevist om at jeg ønsker å bo på landet. Ikke langt unna alt mulig, men landlig nok til at jeg ikke har naboer innpå meg og slik at det er kort vei til skau og fjell. Ungene mine skal ha plass rundt seg og ikke asfalt og sprøytespisser.

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Jeg håper du finner ei dame som har samme ønsker som deg!

      Lik

  20. Enhvitløkpåbesøk
    11. desember 2012

    By vs bygd runde 12 blablabla by er best ! blabla Nei bygd er best !
    Hvorfor ikke bare flytte til tettsted og få i pose og sekk ? ja jeg har den ultimate sannhet tettsted er best 😉

    Lik

  21. Madam Ink
    11. desember 2012

    Som tidligere beskrevet i andre innlegg, så velger en selv hva en vil ta til seg av byens positivitet og negativitet. For egen del spiller det liten rolle, jeg holder meg jo mest i nærheten av trygge omgivelser.
    Må innrømme at jeg synes det er noe eget med «renheten» i luften på landet, selv med lukten av kubæsj…
    Men det kan jo ha noe meg meg å gjøre da.. 😉

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      En skulle kanskje tro at en trivdes best i slike omgivelser en selv er vokst opp i, men det er ikke nødvendigvis slik. Derfor kan det være lurt å prøvebo et par steder før en slår seg til ro. Noen steder stemmer bare..!

      Lik

  22. Suvi-Päivi Selvig
    11. desember 2012

    Jeg har byttet asfalt, eksos og svevestøv med skogens ro, fuglesang og rådyrbesøk, Dette er mitt rike..her vil jeg bo!

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Veldig bra at du har funnet en plass som passer for deg!

      Lik

  23. Landsens mann
    11. desember 2012

    Jeg bor på landet i en kommune med rundt 6000 innbyggere. Jeg og fruen bruker maks 5 minutter på å kjøre til jobben, barnehagen ligger på veien så der svipper vi bare innom. Null problem med trafikken. Et vennepar i Oslo bruker en drøy time på å levere unger i barnehagen og stå i rushtrafikk på vei til jobb, samme greia på vei hjem. Det kan være vanskelig å forstå at de gidder og orker, men antar at de ser verdier i bylivet som veier opp for dette.

    Jeg er bedagelig anlagt, liker ikke å stresse. Jeg trimmer litt med hunden 3-4 ganger i uka, det samme gjør fruen. Om kveldene er det ofte at jeg ikke gjør særlig mye, bare ser film, tv hører på musikk, rusler med hunden, driver med noe småplukk på huset/hagen, vasker bilene og lignende. Mange helger vi bare er hjemme, noen lørdager kan jeg ligge på sofaen hele dagen og se på sport, fyre i peisen og drikke kaffe. Når vi ikke er hjemme blir det en del fjellturer med hunden, kikke på dyrelivet, ta med noe god mat å tilberede ute. Vi reiser på utenlandsferie kanskje en gang i året, ikke noe mer. Jeg er ikke noe glad i kafeer, og syns kjøpesentre er masete. Liker best å slippe å kaste bort tid på kø når jeg handler, det er som regel ikke noe problem her jeg bor. Det høres sikkert kjedelig ut for mange, men du verden så behagelig det der, storkoser oss!

    Lik

  24. Teigen Mat & Import
    11. desember 2012

    Problemet med å bo på landet er at alle ligger med alle. (Gjøkunger er t bygdefenomen. Man blir travelt opptatt med å passe på sin ektefelle/samboer Dessuten er folk på landet mindre.. eh..skolerte, så intelektuelle samtaler er fraværende. Vi har det som i mange fattige land hvor kunnskapen, rikdommen og moderniteten er i byene og hvor det fattigslige og gammeldagse er på landsbyga. Å drifte gård er så enkelt at Norge fint kunne satt bort all gårsdsdriften til fattige kunnskapsløse øst-europeere og dermed hatt et landbruk til en brøkdel av prisen. Det eneste er at ulempen vil være at vi får mange bønder i byene, altså folk som ikke har den nødvendige sosiale og kulturelle kapital som burde innehas for å klare seg i urbane områder. Derfor innvilger vi byfolk masse subsidier til bygda – nemlig for at folka der skal bli værende. At hver 4. bonde er enslig sier jo det meste, og det er vel neppe tilfeldigheter at alle som en av kvinner flytter så snart det lar seg gjøre fra bygda og dens sirumpa slarveåk.

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Du har rett i at mange bønder har lite utdanning.

      Lik

    • Enhvitløkpåbesøk
      11. desember 2012

      Dette kommer vel rett ut av ræva di gjør det ikke ?
      Det er så fullt av fordommer generaliseringer og regelrett løgn som det er mulig og finne på så liten plass.

      Lik

      • Lammelåret
        11. desember 2012

        Hei hvitløken!

        Hva mener du er regelrett løgn? Og hva i innlegget (eller svaret til Teigen Mat & Import) er fordommer?

        Lik

        • Enhvitløkpåbesøk
          12. desember 2012

          «Hva mener du er regelrett løgn? Og hva i innlegget (eller svaret til Teigen Mat & Import) er fordommer?»

          «Problemet med å bo på landet er at alle ligger med alle»
          Dette stemmer ikke kall det løgn kall det fordommer samme for meg.

          «(Gjøkunger er t bygdefenomen.»
          Dette var neste setning hallo ?

          «Man blir travelt opptatt med å passe på sin ektefelle/samboer Dessuten er folk på landet mindre.. eh..skolerte, så intelektuelle samtaler er fraværende.»

          Dette var den 3. setningen også løgn og\eller fordommer.
          Du skjønner vel det ?

          «Å drifte gård er så enkelt at Norge fint kunne satt bort all gårsdsdriften til fattige kunnskapsløse øst-europeere og dermed hatt et landbruk til en brøkdel av prisen.»

          Og være bonde krever mye kunnskap om mye rart dyrehold regnskap mekaniske utfordringer på et vidt spekter av maskiner all mulig slags vedlikehold snekkring muring rørlegging kunnskap om dyrka jord skog og mark i tillegg er de på vakt 24\7 en som er kunnskapsløs hadde aldri greid det.
          Eller hva tror du ?

          «Du har rett i at mange bønder har lite utdanning.»
          Har han egentlig det ? 12 år som folk flest og 5-10 år i «lære» under bonden i huset til en overtar det er den mest vanlige ruten til og bli bonde.

          «Det eneste er at ulempen vil være at vi får mange bønder i byene, altså folk som ikke har den nødvendige sosiale og kulturelle kapital som burde innehas for å klare seg i urbane områder.»

          må jeg forklare hvorfor dette er stygg løgn og\ eller fordommer som er så dumme at det nesten skulle vært lover mot det ?

          «Derfor innvilger vi byfolk masse subsidier til bygda – nemlig for at folka der skal bli værende. At hver 4. bonde er enslig sier jo det meste, og det er vel neppe tilfeldigheter at alle som en av kvinner flytter så snart det lar seg gjøre fra bygda og dens sirumpa slarveåk.»

          Dette er det siste han skrev også løgn og fordommsfullt idioti og ikke minst da tror jeg har sitert nesten alt og Alt var løgn og eller stygge motbydelige fordommer.

          Hvis du lurer nøyaktig på hva som er løgn og hva som er fordommer må du nesten spørre Teigen Mat & Import.
          Det eneste jeg kan se som kan stemme er at hver 4. bonde er enslig.
          Men hvis Teigen Mat & Import virkelig tror på resten av pisset han har skrevet så er det jo fordommer hvis han ikke tror det så er det jo løgn.

          Hvorfor spør du ?

          Lik

          • Lammelåret
            15. desember 2012

            Hei igjen hvitløken!

            Takk for utdyping!
            Når jeg nevner lite utdanning, så er det formell utdanning på høyskolenivå jeg snakker om. Uten tvil er håndlag, erfaring og uformell kompetanse nødvendig for å utøve yrket sitt godt. Jeg vil likevel tro at for å klare seg som bonde i dag er det nødvendig med en del formell kompetanse for å kunne innfri myndighetenes krav, for å være konkurransedyktig mm. Vil det ikke ellers bli en del problemer som oppstår pga papirmøller ol? Å være bonde i dag krever en del annen kunnskap enn den som har direkte med gårdsdriften å gjøre, slik som var nok før i tiden.

            Lik

  25. Gunnar
    11. desember 2012

    Hva utdanning eller såkalt skolering har med dette å gjøre ser jeg ikke. Personlig har jeg alltid sett på bymennesker som relativt enkle,sauementaliteten er til tider fremtredende. Snakketøyet kan være i orden,men vi trenger mer enn det. De fleste kloke mennesker jeg har møtt har vært fra landet. Med få ord kan slike uttrykke mer visdom og forstand enn noen av disse urbane snakkemaskinene vi plages med i radio og fjernsyn. Nitimen er jo blitt et arnested for urbant fjas og tomsnakk,avspeiler dessverre en del av det bildet som en også får etter et besøk i Oslo.

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Hei Gunnar!

      Ifølge denne lenken:
      http://gardsdrift.no/Nyheter/Siste-nytt/Arkiv/2011/November-2011/Den-norske-bonden-drar-paa-aara

      er mange bønder uten formell utdanning, men det betyr ikke at bønder er usiviliserte dumskaller. Utdannelse på høyskolenivå (og mer) er i mange tilfeller overvurdert når det kommer til personlighet og almenndannelse. Man kan komme langt uten utdanning og være en fin og interessant person uten skolegang. Det er en merkelig misforståelse at man blir så mye bedre menneske av å ha noen skoleår på baken.

      Lik

  26. Brusille
    11. desember 2012

    Jeg forstår ikke denne debatten. For min del kan jeg svare tydelig JA! Livet på landet gir meg lykke. Livet i byen er deprimerende. Men samtidig klarer jeg å se at vi er forskjellige, og at mange (de fleste?) vil foretrekke byen. Det er helt ok. Jeg ser bare ikke poenget at vi skal diskutere fram og tilbake om det er by eller land som er BEST, for det blir helt individuelt. Kan vi ikke bare innse at vi er forskjellige, og respektere hverandre for det?

    Lik

    • Xantine
      11. desember 2012

      Brusille,
      det her dreier seg ikke om en diskusjon om hva som er best. Med all respekt: da har du gått glipp av poenget. Her belyses et fenomen som handler om illusjoner. Mange bærer på idéer om at et «liv på landet» skal kunne løse mange problemer man strir med, og det er i seg selv ikke et urimelig eller unormalt ønske. Det trenger heller ikke være helt borte i natta irrasjonelt, men problemet kan for mange bli at de finner ut at det nye livet bød på utfordringer de ikke hadde sett for seg skulle oppstå, og så fører det til nye problemer og nytt stress, og man er like langt. Derfor kan det være lurt å ha en viss innsikt i hva man går til, før man faktisk tar steget.
      Når det er sagt, vil jo dette være veldig individuelt, og forutsatt av mange ulike faktorer.

      Men altså, dette er ikke ment som noen konkurranse om hva som er «best»……

      X

      Lik

      • Lammelåret
        11. desember 2012

        Du har forstått innlegget slik jeg mente det, Xantine.

        Lik

      • brusille
        11. desember 2012

        Du har i hvert fall tatt poenget mitt; det er ingen konkurranse om hva som er best. 🙂

        Lik

  27. Tilbaketråkk: Med behov for det ekte.. « Lammelårtanker

  28. John Olav Ytreland
    11. desember 2012

    Jeg ser det positive ved å leve på landet, men det er noen ulemper også. Jeg gjør det fordi det har vært vanskelig å få jobb i en by, men synes jeg bor litt for langt unna nå (3 timer). I tillegg til de vanlige grunnene synes jeg det lille miljøet er et problem. Jeg er lærer og har naturlig nok en del med PPT å gjøre, bl.a. for min datter. I tillegg må jeg forholde meg til helsesøster, ppt, kolleger, foreldre, sfo-ansatte etc. på fritida. Da er de bl.a. ledere i ulike aktviterer datteren min er med på. Jeg treffer på de samme ansiktene uansett hva jeg er med på. Det er hyggelige folk, men det er litt slitsomt. Det er sikkert uproblematisk for de som er vant til det, men det blir en stund til jeg er komfortabel med situasjonen.

    Jeg er ny her, men trenger ikke introdusere meg for noen, for alle vet hvem den nyeste innflytteren er. Det at vi har et legekontor uten lege er heller ikke et spesielt sjarmerende trekk.

    Lik

    • Lammelåret
      11. desember 2012

      Det er et stort og viktig poeng, John Olav!
      Det har lett for å bli internt når miljøet er for lite og det kan bli komplisert og vanskelig, f.eks når det gjelder taushetsplikten. Skillet mellom privatliv og profesjonelt liv kan også by på utfordringer.

      Lik

    • brusille
      11. desember 2012

      Det kjenner jeg meg veldig godt igjen i, og det er helt klart en ulempe! Og det til tross for at jeg antakelig bor på et større sted enn deg, siden vi har TO legekontor med flere leger på hvert kontor.

      Lik

  29. Tilbaketråkk: Med behov for det ekte.. : Hjem og familie

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: