Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Vente, forvente – om nye ark og gråblyanter

Dagene i det nye året er ferske som alle andre dager gjennom året er det. I morgen har aldri vært før.

Likevel åpnes døren ut til terrassen og en frisk vind iblandet små, små regndråper blåser inn og forbytter den oppbrukte luften full av fjorårets nylagde minner. Forfriskende, litt kaldt.

Hva er det med nye år og ferske løfter? Hva er det som får folk til å løfte hodet, selv når hodepinen trykker skallen innover og innover mens ungene drar i dyna og truer med å bruke den spente, slappe magen din som trampoline? Hvorfor reiser folk seg igjen og igjen med nye håp og ny tro?

Jeg undres.

Og kommer igjen inn på alle dagene som alltid er nye. Samtidig henger de sammen med dagene før og før der igjen, som en lang, smal urnorsk dårlig vedlikeholdt vei som til slutt ender, eller som i virkeligheten startet i barndommen.

Alt vi drar med oss der bakfra, som vi tror er tilbakelagt bare fordi det er lenge siden. Det er likefullt en del av hvem vi er, den vi var. En sakte, langsom utvikling med dårlig smurte bremser.

Egen barndom; både god og vond – men aldri bare min. Akkurat som alle andres barndom; små flettverk inn og ut av hverandre, alltid i sammenheng.

Er det ikke slik alle dagene er? Nye, blanke, men likevel ark laget av andre. Farger ingen finner, men en gråblyant kan gjøre nytten. Den streker óg.

~~

Du finner meg på Facebook og stadig vekk her. Du kan også følge bloggen via Bloglovin’ sitt system. Velkommen!

~~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

14 comments on “Vente, forvente – om nye ark og gråblyanter

  1. mettemia
    5. januar 2013

    Nydelige skrevet! De første tankene som slår meg, når jeg leser innlegget ditt, er noe jeg hørte av en kursholder for en tid tilbake. Et kurs om mestring av livet og barndommens gode og dårlige opplevelser. Opplevelser vi drar med oss videre i livet, eller velger å gi slipp på. «Hvis du velger å bære med deg alt det vonde du har opplevet i barndommen/livet, går du baklengs inn i fremtiden» Det er noe sant i dette? Jeg tenker at det kan være fint å gå forlengs inn i fremtiden! Gjerne med en gråblyant i baklommen…………
    Ps. Jeg har funnet deg på fb.

    Liker

    • Lammelåret
      5. januar 2013

      Jeg tror ikke man kan gå baklengs inn i framtiden. De erfaringene en sitter på er en del av den en er. Noe kan velges, men ikke alt. Hvor sterkt barndomsopplevelser sitter i er blant det som ikke kan velges. Eller hvordan en blir påvirket av det.

      Liker

  2. Tanketrollet
    5. januar 2013

    Det finnes vel ingen entydige svar her, noen bærer såpass tungt at det er verdt å sette fra seg. Og noe vil alltid henge ved. Så er det å finne løsningen for en selv- som gjør vekta mindre tung å bære. Flott innlegg !

    Liker

  3. fjellcoachen
    5. januar 2013

    Det aller viktigste er vel å ikke gi opp, men gripe de arkene uansett hvem som har laget dem, og sørge for å sette sitt eget preg på dem? Mine ark er veldig blanke i år. Det var andre som sørget for at det ble slik, mens jeg derimot brukte tida før jul til å sørge over at det ble slik, men nå verdsetter jeg faktisk at arkene er nettopp det, blanke, selv om jeg i utgangspunktet ikke ba om nye ark.

    Liker

    • Lammelåret
      7. januar 2013

      Dersom en klarer å være åpen til sinns tror jeg mye er gjort, men dette er nok godt genetisk styrt. Det er likevel bare et utgangspunkt. Jeg tror alle kan finne fram til nye ressurser i seg selv. Det er særlig viktig å huske på i samspill med barn, slik at en også ser de sidene ved det lille mennesket som ikke blir styrket i skolesammenheng. Og på den andre siden at vi tar fram sider ved oss selv som gjør at vi kan fremme det beste i ungene. Noen ganger kan det være personlig utfordrende.

      Liker

  4. Jenny
    6. januar 2013

    Jo, alle dagene er nye. Hver time, hvert minutt. Vi har alle mulighet for å restarte når som helst, ikke bare når det er et nytt år. Med restarte menes å gjøre ting annerledes, tenke nye tanker. Vi er ikke dømt selv om vi fikk en dårlig start.

    Liker

  5. gamle ugle
    6. januar 2013

    Dagene som kommer er nye for oss. Vi vet ikke hva som skal kommer, og godt er det, tror jeg.

    Men samtidig, det er JEG som møter det som kommer. Og JEG er meg, med min kropp, mine opplevelser, min historie. Jeg kan ikke flytte ut av meg selv, det ville ikke være ønskelig heller.
    Jeg tar meg selv med meg videre, på ulike måter. Noe av det har jeg høy bevissthet om, annet bare er der, og påvirker mer enn jeg aner, tror jeg.

    Jeg tror vi kan velge, men vi velger ut fra den vi er. Vi er fanget i oss selv, vi er subjekter, under kontinuerlig endring ja, i møte med det som kommer forbi –

    Liker

    • Lammelåret
      7. januar 2013

      Er enig i at det er godt vi ikke vet hva vi har i vente, tror det kunne gitt unødig mye bekymring.

      Klokt svar med mye erfaring du gir her, gamle ugle.

      Liker

  6. Heidi Langer
    7. januar 2013

    Godt skrevet! Det er bare en dag vi ikke kan forandre; igår….. Morgendagen gir alltid nye muligheter.
    Selv skulle jeg ønske jeg var flinkere til å kaste gårdagens «skrot».

    Liker

  7. Elisabeth
    9. januar 2013

    Så fint skrevet, lammelår. Takk for det, og takk for det kommer stadig nye blanke ark.
    Og forresten godt nytt år!

    Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: