Gi ungene egen mat og hold godsakene for deg sjøl

Annechen Bugge skjønner ikke konseptet egen mat til ungene. Det sier hun til Aftenposten.

Jeg skjønner meg heller ikke på dem som griller all slags god mat og kun serverer de billigste pølsene til ungene – fordi de er barn. Hva er det for slags respekt for mat og barn? Skal gode smaker være forbeholdt voksne? Aldersdiskriminering, ass!

For meg er det likevel en forskjell i det å lage felles middag og oppfordre ungene til å smake litt og det å kreve at de skal spise alt. Jeg lager som regel middag jeg liker godt og ikke så ofte mat ungene liker supergodt, men som jeg ikke har helt sansen for. Det er fordelen med å være kjøkkensjef!

Greia er om vi som foreldre skal kreve at ungene smaker på alt? Som vi vet at de ikke liker? Hvorfor skal vi det?

Jeg tenker at det er helt greit å ikke elske all mat, å si neitakk. Jeg gjør det selv, så hvorfor skal ikke ungene kunne gjøre det?

For selv om det er viktig at barn (og voksne) har et variert kosthold, så er det ikke like viktig at ungene spiser akkurat det samme som voksne gjør.

Spørsmålet er om middagen skal lages på ungenes premisser eller om mor fortsatt skal være kjøkkensjef og lage digg mat som ungene får brekninger av. For om jeg skal kunne spise favorittmiddagen min, så krever det noen justeringer i barnas matfat og det er virkelig ikke noe problem.

Så blir vi begge tilfreds og gode og mette og spiseroen bevares.

Skrekkens suppe full av tomat og linser!

Tomat- og linsesuppe proppfull av urter

Ville du spist vond mat om og om igjen for at du til slutt skulle like den?

Hvor mye synes du barn skal få velge middag eller plukke ut det de liker best?

(jeg har bare lest et par linjer av artikkelen siden jeg ikke er abonnement – engasjementet vekkes lett!)

~ Lammelårtanker på Facebook ~

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →