Slutt å drømme, begynn å jobbe

Når jeg kan, kan alle andre også!

Har du hørt det bli sagt før?

Det har jeg. Igjen og igjen blir det trodd på, at det jeg klarer, kan hvem som helst klare. Når en tenker over det; er det ikke veldig lite innsiktsfullt sagt?

Altså, for det første: Ikke alle har samme ressurser, så det jeg kan klare klarer ikke alle andre, fordi de ikke har interesse for det, fordi de prioriterer annerledes, fordi de ikke har motivasjon til det, fordi de ikke har evner til det.

For det andre: Det er en kraftig nedvurdering av eget talent. Jeg kan ikke noe annet, beklages det gjerne, men hei! Hvorfor er man ikke heller stolt av det man får til? Hvorfor denne avvisningen av komplimenter? Sjøl tar jeg det meste som komplimenter; jeg tror på folk som sier jeg er flink, tenker at det er teit å si noe som ikke menes. Det er bedre å misforstå ironi som noe positivt enn å velge en negativ fortolkning, ikke sant?

Så jeg tror ikke alle kan få til det samme som jeg. Jeg tror ikke jeg kan få til hva som helst bare jeg vil det nok.

Det jeg tror på er at jeg ikke kan bli flinkere i noe jeg ikke gir innsats i, jeg blir ikke glad av å gi hodet triste tanker (og jeg sier ikke at vi alltid kan velge tankene våre, og dermed hvordan vi reagerer på de) og jeg oppnår ingen mål om jeg ikke jobber for det.

Jeg tror også på at drømmer er drømmer og mål er mål.

Dersom du vil realisere en drøm, må du slutte å drømme og begynne å jobbe!

 

Jeg ble inspirert av Ann Cathrin Nøkkelen til å forstå at du er bra nok

Les også Cecilies innlegg Hvordan nå mål: Ikke si ikke

Hva tror du på?

 

Les også oppfølgingsinnlegget Hva man sammenligner seg med

 

 

~ Siden det kanskje kommer noen nye innom her, vil jeg bare tipse om bloggens Facebookside ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →