Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Billige kvinner

Det er altfor lett å dukke ned i unnskyldningen «valgfrihet» for dem som faktisk har alternativer til sin hjemmeværende tilværelse. Du vet, disse som har godt med utdannelse, som har sunn fysisk og psykisk helse, som har et sosialt nettverk og som på alle måter er ressurssterke. Det er disse som skriker høyest, som argumenterer ut fra idéen om at alle er som dem, at det hele handler om for eller mot hjemmeværende mødre.

Det er lett for disse å prate og skrive og være synlige. De er som sagt ressurssterke. Og dermed også ikke helt relevante for debatten.

Om kontantstøtte, heretter kalt KS.

Det er det dette innlegget skal handle om.

KS slutter ikke å engasjere meg, særlig siden KrF er så ekstreme. Du har vel fått med deg at kontantstøtta blir på 7500,- fra høsten 2017? Det er bare å håpe på at regjeringen vrakes og puttes i skammekroken.

Hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor engasjeres jeg fortsatt i KS når jeg er langt unna målgruppen?

Jo, fordi det ikke handler om den enkelte familie, det handler om summen av familier, om oss som helhet, om oss som samfunn. Og det angår meg like mye nå som da jeg hadde baby. Akkurat som at familien blir til når det første barnet kommer, blir også samfunnet til når familien blir født. Det er her det begynner, enten det er fortsettelse av tradisjonelle kjønnsrollemønstre eller ikke.

Det ser ut som om vi går i retning et mer delt samfunn når det kommer til økonomi, deltakelse på arbeidsmarkedet, deltakelse i det sosiale samfunn. Mange unger vokser opp i det som kalles vedvarende lavinntektsfamilier. Det går blant annet ut over hvordan ungene kan være sosiale. Mange finner på unnskyldninger for å ikke gå i bursdager fordi foreldrene ikke har råd til gave, de griner fordi omvendt julekalender høres fint ut, mens de kunne trengt pengene selv, de dropper å dra på kino og de spiller ikke Pokemon-go som vennene fordi de ikke har noe å spille på. Å delta i organisert idrett er helt utenfor rekkevidde.

En slik oppvekst gjør noe med folk og ofte er det slik at påvirkningen skaper en negativ spiral. Det gir en kronglete start på voksenlivet å ha vokst opp i et utenforskap fordi økonomien som inngangsbillett ikke var der. Det kan igjen påvirke hvordan man ser på egne muligheter som voksenperson.

Og her er KS relevant så det suser, for med 7500,- inn hver måned blir det vanskeligere å velge jobb. Å få inn 7500 eller betale 3500 i barnehageplass pluss reiseutgifter og sannsynligvis ekstra utstyr til barnehagebarnet og betale for å komme til og fra en jobb man mistrives i, vel det regnestykket er for mange enkelt. Og for dem som får flere barn, blir oppholdet fra arbeidslivet enda lengre. Vi vet dessuten at jo lengre man holder seg hjemme, jo vanskeligere kan det bli å få en fot innafor igjen. Det tror man kanskje ikke som 23-åring, men mange sitter på denne erfaringen.

Dersom vi godtar at kvinner som ønsker seg inn på arbeidsmarkedet holdes utenfor, ja da godtar vi samtidig et arbeidsmarked med mer stigmatiserte holdninger til kvinner som arbeidstakere. Høy KS er en faktor som kan bidra til et større utenforskap.

Jeg kjøper bare ikke argumentet om at det er best for unger at mor ikke kan forsørge det.

Jeg klarer ikke akseptere at KrF synes det er så lite viktig å få kvinner tidlig tilbake i jobb, at de som regjeringsparti er villig til å sende kvinner på billigsalg, for det er fortsatt billigere å bruke penger på KS enn på barnehageplasser.

Økonomi spiller en stor rolle – både for den enkelte og i et større samfunnsperspektiv. KrF velger er mer kjønnsdelt arbeidsliv – fordi det lønner seg, på kort sikt. Mange barnehageplasser færre, gir flere kroner i sparing.

At et regjeringsparti ønsker dette er for meg uforståelig. Jeg trodde inkludering var en viktig kristen verdi?

Kanskje den kristne grunnholdningen ble lagt igjen i kjerka da politikken overtok?

~~

Anbefaler forøvrig artikkelen Nå er den farligste tiden på vår planet  av Stephen Hawking, for perspektivets skyld.

Les også innlegget mitt fra 2013 som er en utdyping av dette innlegget.

Interessert i flere kontantstøtteinnlegg? Søk på «kontantstøtte» eller «krf»

~ Lammelårtankers Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

3 kommentarer på “Billige kvinner

  1. Marianne
    5. desember 2016

    Jeg håper rent egoistisk for vår families del at kontantstøtten består i 2017 og 2018. Da skal pappaen ha et år hjemme med ettåringen.

    Men på samfunnsnivå er jeg helt enig med deg. Jeg kommer ikke til å stemme KrF ved neste valg for å si det sånn.

    Liker

    • Anne-Helene
      5. desember 2016

      Ikke sant.. det gjelder å ikke bare tenke egne behov, men tenke litt større enn det.

      Takk for at du deler tankene dine her!

      Liker

  2. fjellcoachen
    6. desember 2016

    Spot on!

    Likt av 1 person

Takk for kommentaren!

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft