Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

La dem shoppe!

Bratten vet hvordan hun lager storm, noen ord om kvinner og shopping og deltid er alt som skal til for å røske opp i en ellers så søvndyssende hverdag.

Anne-Kari Bratten, direktør i Spekter, som er en statlig arbeidsgiverorganisasjon, hevder altså at grunnen til at kvinner ikke jobber fullt er at de elsker shopping og foretrekker det fremfor å gjøre en ærlig arbeidsinnsats. Vel, jeg kan ikke si at det ikke stemmer, for hva vet jeg?

For alt jeg vet kan det være at Brattens forståelse av kvinner i deltidsstillinger er mer korrekt enn mitt inntrykk av hvorfor kvinner jobber bare litt, ikke nok.

Mitt inntrykk er at deltidsarbeidende kvinner fordeler seg i ulike grupper, derav disse

  • sliter med sykdom som kamufleres av morsrollen
  • idealistiske grunner: mor er den primære omsorgsgiveren og hjemmeansvarlige og har derfor ikke tid til å jobbe
  • får ikke større stilling/100 % stilling
  • 100 % stilling medfører så store ulemper at det ikke veier opp for fordelene ved å jobbe fullt
  • har store omsorgsoppgaver på hjemmebane, som ikke kan erstattes av profesjonelle

Jeg har fulgt debattene om kvinner og sykefravær, kvinner og yrkesliv og likestillingsspørsmål over mange år.

Kontantstøtta trekkes ofte frem som årsak til deltidsarbeid, men når det samtidig kommer frem at kvinner med eldre barn (over 16) jobber mer deltid enn kvinner med barn i kontantstøtte-alder, så faller det litt bort som argument.

Jeg tror det er andre grunner som teller mer for å få innvandrerkvinner ut i arbeidslivet enn kontantstøtta, faktorer som norskforståelse (kultur, kunnskap om organisasjonsliv og arbeidsliv) og språk. Dessuten tror jeg at bare en del av innvandrerkvinnene fra kulturer der store barneflokker er vanlig, faktisk er interessert i å delta i yrkeslivet før minstemann er begynt på skolen (eller i det hele tatt). Det handler om at kultur sitter godt og er grunnleggende for identitet. Man bytter ikke ut identiteten sånn på et blunk.

Flere kvinner enn menn jobber deltid (37 % opp mot 15 % – 2016-tall). Jeg tror forklaringen er så enkel som at kvinner som regel jobber i offentlig sektor, mange innen omsorgsyrkene (herunder barnehager), der det er lett å få deltid. Ofte er det sånn at man må kjempe for å få større stillinger som er til å leve med. Jeg tipper at de mennene som jobber deltid ofte jobber innen samme bransjer som kvinner som jobber deltid. Og som vi vet er det ikke så mange mannlige sykepleiere som jobber direkte med pasienter. Menn flest jobber ikke direkte med mennesker.

Så hva driver folk med, når de ikke shopper?

Mitt inntrykk er at de gjør dette:

  • barneomsorg (gi barnet utsatt barnehagestart, kortere bhg-dager eller omsorg for kronisk syke unger)
  • foreldreomsorg (å følge opp foreldre med lavt funksjonsnivå eller sykdom)
  • annet frivillig arbeid (som å jobber for en organisasjon)
  • jobber delvis freelance/som forfatter, men på et nivå som ikke registreres i BNP

I disse debattene om hva som skal til for å få kvinner til å vifte med skattekortet ses det sjelden på hvor mange kroner som spares på denne frivillige innsatsen som det offentlige ellers måtte tatt seg av. Det ses sjelden helheten.

Jeg lurer på hvordan idrettslag ville klart seg om alle skulle fått betalt for innsatsen?

Jeg lurer på hvor mange flere som ville slitt dersom datteren ikke kunne fulgt opp sin mor etter sykehusopphold, når hjemmesykepleien ikke kan tilby godt nok opplegg?

Jeg lurer på hvordan barn med komplekse sykdomstilstander skulle kommet seg til behandling fire timer unna dersom begge foreldrene var i full jobb?

Jeg er ingen forsvarer av hjemmeværenhet når man kan jobbe. Jeg synes folk som kan jobbe skal jobbe.

Jeg synes folk som sliter med helsa skal få behandlig, ikke gå ned i stillingsprosent og dermed dekke over behovet for redusert arbeidstid slik at det ser pent ut i statistikkene (snakker om når NAV burde vært inne i bildet). Jeg synes ikke folk skal ta på sin egen kappe det som staten burde tatt på sin.

Men selv om jeg mener alt dette, mener jeg også at politikere og Spekter-ledere og andre burde gå mer grundig inn i sakene og få et mer nyansert bilde av tilstanden for norske kvinner.

.. og da har jeg ikke engang nevnt forskningens rolle når det kommer til å forske på kvinner og menn hver for seg. For det er kjønnsperspektiver her. Kvinners sykelighet er ikke som menns sykelighet, og det bør vi finne årsakene til. Dét er et politisk ansvar! Og det er svært relevant når det kommer til hvorfor kvinner ikke jobber mer.

veske full av kæsj?

Veske full av kæsj?

Kilde

Aftenposten – Forsvarer deltid og shopping (12.1.18)

~ Lik lammelårtanker på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 kommentarer på “La dem shoppe!

  1. Skogfrue
    13. januar 2018

    Det er helt klart forskjell på menn og kvinner, men det er vel ikke politisk korrekt å verken mene eller forske på det.

    Jeg er helt for å være hjemmeværende. Ikke bare for barnas skyld eller for å «maskere sykdom», som du sier, men også for å skåne miljøet. En familie trenger ikke å tjene mer enn en familie trenger, og det utgjør en ganske stor miljøbelastning når mor og far må bruke hver sin bil til å pendle til hver sin by i rushen, ta fly hit og dit for jobbreiser og ellers kjøpe seg alternative og ressurskrevende løsninger for å få kabalen til å gå opp. Så hvis hun vil være hjemme fordi hun kan, og bruke den tiden på ting som kanskje tar litt lengre tid og gir hele familien litt bedre livskvalitet, så må hun gjerne gjøre det for meg. 🙂

    Liker

    • Anne-Helene
      13. januar 2018

      Jeg ser ingen sammenheng mellom å skåne miljøet og å være hjemmeværende. Det er da vitterlig lov å leve miljøvennlig selv om en jobber?

      Eksemplene du kommer med er dog overbevisende, men det trenger ikke være slik. Man kan velge annerledes og mer miljøvennlig uten at det forutsetter en hjemmeværende tilværelse.

      Og kronene? Det er da ikke nødvendig å bruke alle kronene en tjener på materielle ting. Det er mange organisasjoner som ikke ville sagt nei til en donasjon på 100 000 årlig.

      Liker

      • Skogfrue
        13. januar 2018

        Min observasjon er at man enten må tjene veldig mye for å være miljøvennlig (kollektivtransport er dyrt, økologisk mat er dyrt, elbil er dyrt, kvalitetsklær er dyre, the list goes on), eller så må man ha tid (til å gå til butikken istedenfor å kjøre, dyrke grønnsaker, lage mat fra bunnen og sy eller strikke klærne selv).

        Liker

        • Anne-Helene
          13. januar 2018

          Tror nok det kommer mye an på hvor man bor og hva man legger i å være miljøvennlig.

          Å kutte ut flyreiser for moro skyld (les: ferie) er f.eks et valg man kan ta uavhengig av hvor man bor og hva man tjener. Å ikke bruke plastposer kan hvem som helst klare. Å ikke kjøpe mer enn man trenger kan også hvem som helst klare.

          Sånn bortsett fra dette, så er det sikkert mye sant i det du skriver, men jeg tenker at det er viktig å se på hva man kan få til og ikke binde seg opp til de løsningene man bruker i dag.

          Dette ble litt på siden av innlegget mitt, men greit det..

          Liker

          • Skogfrue
            13. januar 2018

            Det er jo direkte relatert til grunner til å være hjemme. Det finnes kvinner nå som velger å være hjemme for å undervise barna selv og leve mest mulig økologisk, et par hakk opp fra det å bruke handlenett istedenfor plastpose. Som et slags ytterpunkt og eksempel til etterfølgelse. 🙂 Men likevel, tenk bare på kompetansen de gamle husmødrene hadde før vi kunne trykke på dyre knapper? Sylting, safting, strikking, reparering, dyrking, røking… Vi kan ikke sånt lenger. Vi dør uten HM og Rema nå. Men i et økologisk perspektiv ville det vært gull verdt.

            Liker

            • Anne-Helene
              13. januar 2018

              Jeg synes bare det er en overdrivelse å tro at det ikke går an å leve miljøvennlig uten å jobbe redusert. Jeg kjøper den ikke. De aller fleste kan gjøre mer miljøvennlige valg slik livet er uten å redusere stillingen eller drive med hjemmeskole. Folk som leser det vi skriver kan f.eks tenke over hva slags reiser og ferier de skal på i år og gjøre miljøbevisste valg på det området.

              Liker

              • Skogfrue
                13. januar 2018

                Ja. Og litt er absolutt bedre enn ingenting, men jeg begynner å tro at vi er langt forbi «dropp Tenerife» nå.

                Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 12. januar 2018 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft
%d bloggere like this: