Nisteestetikk og likestilte mødre
Vis meg nista til barnet ditt og jeg skal fortelle deg hvor likestilt du er!
Bloggeren Susanne Kaluza tok bloggeland med storm på kort tid da hun entret wordpress i februar. Hun føk raskt opp på listene over mest leste bloggposter og jeg har en mistanke om at hele dama egentlig heter suksess som mellomnavn. Etter kort tid som blogger tok hun steget fullt ut og bestemte seg for å lage Norges beste foreldreblogg og gjøre blogg til karrierevei. Det er sikkert mange som har hatt sine tanker om prosjektet, som jeg vil si er ganske ambisiøst. Jeg tror Susanne er en sånn person som får til det hun ønsker og vil. Hun er dyktig.
Hun er så dyktig at hun provoserer. Iallfall kan det virke slik ut fra artikkelen til Erik Hattrem i Dagbladet, Susannes tidligere arbeidsplass. Kvinnepolitisk leder i SV, Marthe Hammer, mener at
Det er bedre å vise stolthet av den tradisjonelle matpakka enn å bruke tid og krefter på jålete designermatpakker.
Jeg lurer på om det at noen gidder å legge ekstra energi i ungenes niste er trussel for noen? Selv smører jeg aldri niste og synes ikke det er en foreldrejobb etter barnet er begynt på skolen. Jeg mener at dette burde være en selvfølgelig jobb for barnet. Det handler om selvstendighet og ansvar. En skoleunge er i mange tilfeller klar for det, så lenge foreldrene fungerer som assistenter.
Jeg er enig med Hammer i at det ikke er noe galt med de tradisjonelle brødskivene unger flest spiser, men jeg kan ikke forstå at noen menneskers særinteresser for nistesmøring er relevant i et kvinnepolitisk perspektiv.
Jeg synes lederen av utvalget legger fra seg sin profesjonalitet og respekt når hun uttaler:
Den ordinære, sunne norske matpakka holder i massevis. Jeg håper den holdes i hevd og ikke glir over til at vi serverer barna boller og brus
– dette er synsing og noe en politiker kan holde for seg selv, mener jeg. Hva folk vil bruke tiden sin på får være en privatsak så lenge det man holder på med ikke skader noen. Hvem tar skade av en inspirasjonsbok om nister?
Jeg klarer ikke forstå hvorfor SV vil innføre skolemat dersom «den ordinære, sunne norske matpakka holder i massevis» – hva er da poenget med å bruke penger på noe som allerede fungerer helt fint?
At boken er en bestselger handler til dels om at Susanne er en god markedsfører og at hun er flink til å dele i bloggen sin og tar leseren på alvor, til dels at hun er god på timing og i valg av samarbeidspartnere, men mest av alt at hun har et produkt som appellerer til folk.
Det mest interessante her synes jeg er hvorfor det er et behov for bøker av denne typen? Er det et reelt ønske om å lage spennende nister eller fungerer boken som interiørmagasiner og kokebøker; som inspirasjon som blir med inspirasjonen og ikke blir til handling. Eller er det foreldre med barn som ikke spiser nok som kjøper boka?
Selv har jeg ikke planer om å kjøpe boka, men jeg innrømmer at jeg er nysgjerrig på innholdet – fordi jeg leker at jeg kjenner Susanne litt, gjennom bloggen hennes.
Hva tenker du om dette? Tror du nisteestetikk trekker kvinner bort fra arbeidslivet eller skaper forventningspress til foreldre, kanskje mest av alt mødre? Bør vi beskytte sårbare mødre ved å fri dem fra nisteansvaret og la staten overta? Eller er det rett og slett et konstruert problem?
**
Ylvalia har også skrevet om dette: Latterliggjøring av morsomme matpakker tar fokuset vekk fra hovedproblemet
**
Hvis du synes dette innlegget er interessant kan det være at du liker flere innlegg jeg har skrevet, eller at du kjenner noen som også har lyst til å lese dette. Derfor må du gjerne dele dette innlegget med nettverket ditt. Følg gjerne bloggen min på Facebook, der vil det av og til publiseres innlegg og lenker som ikke blogges. Velkommen!
Om Anne-Helene
53 kommentarer på “Nisteestetikk og likestilte mødre”
Leave a reply to Lammelåret Avbryt svar
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Det er lett å være enig. Det er jeg ikke. Det er dessverre tendenser til at bølgen av nisteestetikk tar overhånd. Det går fram av ulike debattrorum på nett. Barn og foreldre får skråblikk av nisteestetikere – ååh… Ikke tid til fiskepuddingblomster, nei. Enda det er SÅ fort gjort… Det er enda en ting som skiller barna i pedagogenes øyne; Øyvind har bentoboks med tofu… Stakkars Bente – to tørre skiver og en kaviartube – ja, der gikk det nok fort i svingene i morges! Og foreldrene som er gale fordi andre barn får av lekkerhetene til eget barn:»de får bare lære seg å tåle at andre har fine matpakker!» Eksemplene er ikke noe jeg sitter og tenker, men erfaringer delt i ulike fora. Jeg liker å gi ungene varierte matpakker ( og gjør det). Jeg har eggformere privatimportert fra Japan. Men la oss ikke gå helt av skaftet, heller. Brødskiver med ost og salami er god mat. Egg smaker egg selv om det ser ut som et egg. Kanskje er det en selvstendig verdi i at barn spiser mat som ser ut som det det er. Det mener jeg. En riksavis hadde for noen år siden en spørreundersøkelse om natpakker. Det verste med matpakka var ikke mangel på variasjon, agurkstaver og salamifjes. 70 % sa at problemet med matpakke var gammelt brød. Det trengs det andre virkemidler for å fikse enn pepperkakefotmer. Barn har fått selvstendige rettigheter til å bli sett og hørt de siste tiårene. Og bra er det. Men det går en grense for hvor langt voksne skal gå i å gjøre barna til lags. Det går en grense for hvor godt et barn har av å meske seg midt blant venner uten å dele («for de får bare lære at jeg har noe som de ikke har, det sier mamma») – for ikke å snakke om hva det gjør med barnets evne til samspill og relasjoner. Men til syvende og sist vet jeg ikke hvor mye barnet bryr seg om utstikkermat – i lengden. Det er min erfaring. Utstikkere har jeg aldri vært tilhenger av ( alle nisteestetikere oppfordres til å se «Hvordan selge sko til en havfrue», med Cher, Danny de Vito, Winona Ryder, Christina Ricci – ja, den er direkte relevant!! ), men mye annet har vært utprøvd – pølsehorn, matmuffins osv. Det som funker i lengden er det enkle. Og hvis det er sånn – er da bentoboksen EGENTLIG for barnets skyld. Eller har matboksen blitt (enda) et utstillingsvindu for å vise fram ens moderskapsfortreffelighet – for eget og andres barn, for pedagogene og for bloggere. Fenomenet med å ta bilde av dagens matpakke og legge ut på nett kan tyde på det. Hvordan det gikk med mine eggformere? Det var morsomt å prøve. Men nå ligger de i skapet. Vi har det helt fint med eggformede egg.
LikerLiker
Er du sikker på at en pedagog kikker kritisk og dømmer et barn (foreldrene?) etter hva vedkommende har i nisteboksen? Om så skjedde trodde jeg det heller handler om hvorvidt barnet kom med chips og sjokolade istedenfor å ha grovt brød med «vanlig» pålegg som niste. Jeg tror faktisk at en pedagog først reagerer dersom barnet ikke har med seg niste i det hele tatt. Det skjer.
Du sier det så bra: «Egg smaker egg selv om det ser ut som et egg. Kanskje er det en selvstendig verdi i at barn spiser mat som ser ut som det det er.» Jeg tror det.
Jeg har inntrykk av at en del voksne kryper for ungene, det holder ikke å spise vanlig mat, den skal være spennende. Hvorfor skal den det? I de særeste tilfellene kan jeg skjønne at man gjør det meste for å få i ungen mat, men de særeste tilfellene er ikke flertallet. Boka til Susanne er en bestselger, altså selges den til langt flere enn de som trenger tips og triks for å få mat i barnet.
Estetiske matpakker er et skapt problem, en konsekvens av for mye tilgjengelig tid?
Jeg tror matpakkeestetikken er den kreatives daglige selvrealiseringsprosjekt. For den som har fullt opp med hverdagens utfordringer er matpakka kanskje den eneste utfoldelsen de har? Eller er det som du sier: En måte å fremheve seg selv på?
Jeg leser i en matpakkedebatt at det påstås at ingen andre enn barnet selv ser matpakka, det er veldig rart: Spiser barnet helt alene?
Takk for engasjement og innspill!
LikerLiker
Det er ganske kjedelig å både smøre og spise matpakker som er like hele tiden. For én som synes det er gøy med mat, blir det gøy å gjøre noe mer ut av det. Men hvis det ikke var for ungenes del ville det jo føles ganske meningsløst. Jeg har laget bentobokser til ungene mine en del – og det har blitt lite glitter og former, men mye middagsrester og oppkuttet frukt og grønt. Så kom en periode der jeg ikke hadde tid, og da ble det de gamle brødskivene igjen. Til min glede kom det spørsmål fra eldstemann om han ikke kunne få matboks «med alt mulig» igjen. Da kunne jeg være sikker på at han satte pris på variasjonen! Når det gjelder deling med andre har barnehagen forbud mot det, i og med at man ikke kan dele med alle. I dag var det en pedagog som kikket oppi matboksen, som inneholdt brødskiver, melonbiter, knekkebrød og gårsdagens pastarester. Det så nok ikke særlig fancy ut, men pedagogen syntes det var flott med annen mat enn brødskiver.
LikerLiker
Jeg måtte blogge litt om dette i dag jeg også.. For meg er hele denne debatten latterlig, og det Marthe Hammer klarer å lire av seg i den Dagbladartikkelen er skikkelig bak mål..
LikerLiker
Iler straks inn til deg for å lese!
LikerLiker
Det blir gøyere for barna! Om ikke for de voksne, så for barna, ihvert fall, mener jeg;)
LikerLiker
.. men hvorfor skal nistematen være morsom?
LikerLiker
er ikke alle som er flink til å spise, og kanskje det blir lettere å få de til å spise en gøy nistemat enn en man bare hiver isammen på to sekunder… er bare sånt man gjør for barna, rett og slett!;)
LikerLiker
En detalj, men likevel: «Flink» og «spise» synes jeg ikke hører sammen i samme setning. Å spise er sjelden en prestasjon som skal belønnes, men det er en annen diskusjon.
Jeg ser at argumentet ditt er en gjenganger: Barnet spiser lite og må lokkes for å ete. Jeg skjønner at det kan gjelde i enkelte tilfeller, men argumentet går igjen oftere enn unntaksvis og det får meg til å undre: Trenger barnet all den maten foreldrene tror?
LikerLiker
Det er vel mer det at de vet å sette pris på ungene mer enn andre. hvorfor bry seg om hva andre gjør? deres barn, deres valg!
LikerLiker
Vel, dersom vi ikke skal bry oss om hva andre gjør kan vi aldri diskutere samfunnet og det synes jeg vi skal gjøre.
Jeg er dypt uenig med deg i at foreldre som lager det Dagbladet kaller «designermatpakker» setter mer pris på ungene enn det andre foreldre gjør.
LikerLiker
javel, men da får du bare være det da
LikerLiker
Du kan virkelig ikke mene at kjærlighet best uttrykkes gjennom vakkert dandert mat?
LikerLiker
«… Det er vel mer det at de vet å sette pris på ungene mer enn andre. …»
Mener du virkelig det? Påstår du at de som lager «vanlige» matpakker ikke setter pris på eller er like glad i ungene sine, som de som designer fancy matpakker?!
Nå må du gå og ta en kopp kamillete, tror jeg!
LikerLiker
nei takk, du, gjør det selv
LikerLiker
Veldig enig i at «flinkhet» ikke bør forbindes med spising i seg selv (men gjerne i forbindelse med å ta hensyn til andre som spiser). Men det jeg helst vil gi en tilbakemelding på er ditt spørsmål om barnet trenger all den maten foreldrene tror:
Etter inspirasjon fra nisteestetikken har jeg endelig begynt å synes det er givende å lage matpakker til oss begge, og hun har, for første gang, begynt å vise snev av interesse for å faktisk få i seg noe av maten.
Jeg lager for store matpakker for datteren min hver eneste dag, med vitende og vilje. Hvorfor? Fordi jeg kjenner henne. Jeg vet at hun velger bort spising til fordel for omtrent hva som helst annet, spesielt prating. Store deler av døgnet er hun overhodet ikke interessert i mat, og hun merker ikke at hun er sulten før det er for sent. Da må hun ha mat på minuttet, helst før. Men så snart 2-3 munnfuller har kommet ned i magen, forsvinner interessen for mer av det samme.
For akkurat dette barnet er det derfor av stor viktighet at maten er lett tilgjengelig og variert nok til å velge en annen konsistens, smak og utseende på neste bit enn den som allerede er fortært. Noe av maten velges bort, nå som i brødskivetida, men jeg ser oftere og oftere av under halvparten av matpakkeinnholdet blir med hjem igjen.
Datteren min elsker å kunne spise mini-Ritz i stedet for brødskiver. Ikke like sunt, nei vel, men så er mengden også tilpasset akkurat det. Og så får hun dagens hovedproteinkilde svært enkelt servert i egen innpakning, om det er reker, eggerøre, kjøttpålegg eller middagsrester, så er det vanligvis oppspist FØR crackersene, for hun har skjønt hva som er bra for kroppen og nyter sine salte kjeks som om de var halvt forbudte. Og den følelsen av å kunne bryte noen regler med glede, den unner jeg alle barn!
LikerLiker
Glemte forresten å nevne hovedgrunnen til at jeg sender med ungen for mye mat: når hun bortprioriterer maten blir hun et monster! Fryktelig nærtakende, sutrete og sur, helt til hun har fått i seg nok mat igjen. Så enkelt, men så vanskelig å få oppfylt når timeplanen legges av andre, og all dagens spising skal foregå i løpet av 20 minutter, der de som spiser fort tydelig signaliserer at de mer saktespisende burde lekt i stedet for å spise…
LikerLiker
«Er det behov for denne type bøker?»
Noen ganger skapes behovet etter at noe er blitt tilgjengelig. Ikke så mange har tenkt tanken på å lage en matpakkebok, – Susanne er en oppfinner. Det blir litt som å gå inn på Nille. Du vet du ikke skal ha noe, men kommer ut med to bæreposer.
«…Selv smører jeg aldri niste og synes ikke det er en foreldrejobb etter barnet er begynt på skolen….»
Enig med du! Ungene smurte matpakka selv fra de kunne holde en kniv, dvs i barnehagen. De kunne da velge absolutt hva de ville (unntatt godteri…). Nå er de så store at de noen ganger heller/også vil ha med seg middagsrester, frokostblanding, frukt, bær, yogurt, …
Hos oss smøres nistepakka om kvelden. Da er appetitten større enn om morgenen og en har tid til å lage litt mer ut av matpakka – om man vil. Som oftest foretrekker ungene å lage den enkle «gammeldagse» varianten, bare supplert med litt frukt på toppen eller en grønnsak ved siden av.
Hovedsaken er at unger får i seg mat i løpet av dagen. Punktum.
LikerLiker
Til den siste setningen din med det samme: De nisteboksbildene jeg har sett i diverse blogger er så fulle. Jeg kan ikke skjønne at det er nødvendig med så mye mat. Kan det være at foreldrene (mødrene?) forventer at barnet spiser mer enn det trenger?
LikerLiker
Da jeg kjøpte bentoboks fulgte det med oppskriftshefte med tips. Ett av tipsene var: Motstå fristelsen til å stappe barnets matboks full. Det er et godt råd, og det burde kanskje Kaluza skrive på bloggen sin også. Kanskje det står i boka?
LikerLiker
Jeg leste på en av disse mat(pakke)bloggene at de gjerne sender med de minste ungene litt ekstra mat – så har de noe å spise i bilen på tur hjem. Da er de ikke så utsultet og sutrete mens middagen ordnes, eller klarer å holde ut handleturen på veien hjem. Ikke så dumt.
Antar at de fleste foreldre vet omtrent hvor mye ungene deres klarer å spise til lunsj?
LikerLiker
Jeg har ofte fått meg noen overraskelser på hvor mye ungene spiser, slik tror jeg det kan være for andre også. Litt på sidelinjen: Husker ikke kilden, men innholdet: Babyer som får morsmelkerstatning blir oftere overvektige barn enn dem som får morsmelk. Grunnen er at den som gir barnet mat har en innebygd forestilling om at maten skal spises opp og dermed gir mer enn til babyen er mett. Å finne metthetspunktet er ikke alltid lett: Barn som blir distrahert spiser mindre, barn som spiser foran tv-skjermen spiser mer enn til de er mette. Så jeg tror (understreker tror) at det ikke alltid er så lett å vite hvor mye mat ungen trenger (trenger og ikke hvor mye han klarer å spise).
LikerLiker
Jeg synes det er befriende at du sier at nista kan være barnas ansvar.
Når jeg er i skolen ser jeg at nista trenger ikke være trendy. Den trenger å være der. Det er masse unger som går på skolen hver dag uten niste. Kanskje fordi ingen voksne har lært dem å smøre selv,og ingen voksne har tid til å gjøre det heller.
Jeg synes nista er viktig. Skoledagen er lang. Vi trenger mat.
Jeg synes også at det er viktig å lære barna ansvar. Å smøre egen nistemat er et fint sted å ta ansvar.
LikerLiker
Bente
Det er dette som burde vært debatten, men det ville neppe vekket det samme engasjementet blant folk. Det er heller ikke alle som har nok mat i huset. Vet ikke hvor mange som tenker på det.
LikerLiker
Det er jo helt sant, det viktigste er at barna FÅR mat. Når det er sagt er det nok mange, mange matpakker som ikke blir spist. Selv synes jeg matpakker er skikkelig kjedelige. Men etter at jeg kjøpte bentobokser til ungene har jeg tjuvlånt dem til meg selv noen ganger, og da skal jeg si at lunsjgleden har blitt mangedoblet! Jeg tenker som så – hvorfor skal jeg gi ungene mine noe jeg ikke ville spist selv, og som jeg såvidt jeg husker ikke spiste allverdens av da jeg selv var barn?
LikerLiker
Designmatpakker? Ja, jo gjerne det. Boller og brus? Noe helt annet og bør unngås. Her syns jeg sitatet ditt og tolkningen av dette var litt rart.
Dette kan bli enda en ting som skiller barn i skolen. Jeg husker at en av mine klassekamerater ble mobbet fordi han hadde Hapå på skiva. Det var «ÆÆÆÆSJ!» og «EKKELT!». Det var det hans mor kjøpte og det han fikk.
En kan vanskelig bestemme hva andre skal gi barna sine å spise, så lenge det ikke er helseskadelig, men dette er vel nok et mulig klasseskille. De som har foreldre som er hjemme og har tid får «bedre» mat enn de andre og dermed også, mulig, høyere status.
Selv er jeg tilhenger av skoleuniform og mat laget på skolen – forutsatt at dette er til en rimelig pris, slik at ingen skal slite med å ha råd til skolegang.
LikerLiker
Det virkelige skillet mellom ungene er hvem som har med niste og hvem som ikke har det – sier mange pedagoger. Det er her bekymringen burde ligge, tenker jeg. Det er det som ER alvorlig, ikke om Nils har cashewnøtter og Kari har leverpostei.
Slik min erfaring er med kommunal mat synes jeg det er en meget dårlig ide med måltider laget på skolen.
LikerLiker
Ser jeg har trykket på feil kommentar i sted, men du skjønte vel uansett. Når jeg kommenterte sitering og din kommentar så siktet jeg til denne koblingen:
» Den ordinære, sunne norske matpakka holder i massevis. Jeg håper den holdes i hevd og ikke glir over til at vi serverer barna boller og brus
– dette er synsing og noe en politiker kan holde for seg selv, mener jeg. Hva folk vil bruke tiden sin på får være en privatsak så lenge det man holder på med ikke skader noen. Hvem tar skade av en inspirasjonsbok om nister? «
LikerLiker
Den kommentaren min tilhørte begge sitatene av SV-dama, men jeg ser at det ikke var veldig tydelig. Jeg synes ikke hun klarer å dra matpakkeestetikken til å bli politisk relevant, til det blander hun det private for mye inn i. Jeg synes hun sier imot seg selv når hun på den ene siden sier at den tradisjonelle matpakka er god nok, men likevel vil bruke penger på å gi alle elever skolemat.
LikerLiker
Det er vel forskjell på å si at den er god nok og å innse at ikke alle får den? Det å gi alle skolemat vil i alle fall sørge for at alle får mat i løpet av skoledagen. Hva hvis skolematen bestod av en «vanlig» nistepakke?
LikerLiker
Jeg ser for meg diskusjonene som ville oppstått dersom det skulle vært tilbud om skolemat. Ville det noen gang tatt slutt..?
LikerLiker
Nei, men det å ha pågående bevissthet på barns ernæring er vel ikke så galt?
LikerLiker
Å være bevisst barns kosthold er selvsagt viktig.
Kanskje skriver jeg et nytt innlegg om barns kosthold i kommunal regi, men jeg kjenner at jeg må lese mer før jeg kan fortsette å diskutere dette temaet. Jeg ser at jeg trenger mer avstand til temaet før jeg kan fortsette, men når muligheten kommer til meg igjen samtaler jeg gjerne mer med deg, sotengelen.
LikerLiker
Takk! jeg lar ungene smøre selv, og det har de gjort siden de gikk i første klasse. Jeg er til stede, og har en viss oversikt over hva de har med , hvilke pålegg de velger. Men litt av ansvaret med å være mor ( og selvsagt far) er jo at vi skal lære våre barn å bli ansvarlige mennesker, og da er matpakker er steg i riktig retning. Og med et stk svært småspist barn i hus – det er faktisk mer spennende å spise noe han har satt sammen selv enn noe jeg har romstert og ordnet med.
Jeg blogger forsåvidt om dette i dag – ikke direkte matpakker, men hva mdøre gjør/ikke gjør for sine barn.
LikerLiker
Jeg synes du har et stort poeng når du sier at unger spiser mer når de får ta del i matlagingen – det er et godt argument for å la ungene få smøre sin egen matpakke.
På kort sikt tror jeg matpakkesmøring gjør ungene stolte av seg selv. På lengre sikt tror jeg ungene lærer om ansvar, det kommer godt med i disse overstyrte barndommene mange har.
Jeg tar snart en titt innom deg for å se hva du har skrevet. Takk for at du mener noe her hos meg!
LikerLiker
Ikke uenig i at det er et viktigere problem at noen ikke har, men her fokuserte jeg vel mest på det som var direkte tema i innlegget.
LikerLiker
Sotengelen
Jeg tok debatten videre, eller dro fram det viktigste, når jeg sa at det viktigste er at ungene får niste i det hele tatt. Det var jo ikke med i bloggposten i det hele tatt (skam meg!).
men.. hva var det du reagerte på i det jeg siterte og kommenterte?
LikerLiker
Hva er det med oss kritiske, hårsåre, ømfindtlige kvinner som ikke tåler hverandres suksess? En bok om matpakker får meg ikke til å føle meg verdiløs som mamma. Det skal faktisk en del mer til. . Det finnes gourmetkokeboker som sikkert burde fjernes fra bokhyllene fordi det minner meg på hvor ubrukelig jeg er på kjøkkenet. . Men pokker heller, det er jo supert for de som elsker mat, måltider, nye smaker, matpakker og fiksfakserier! Min påstand er at det for mange mammaer er en sårt tiltrengt mulighet til å gi den ekstra lille matpakkekjærligheten som substitutt for likestillingens konsekvens at man ser barna sine så alt for lite i hverdagen. . Derfor tror jeg forfatteren treffer midt i blinken, hun gir mange mammaer muligheten til å gi enda mer og bedre av den lille omsorgen vi savner å kunne gi gjennom nettopp matpakkene. . Når det er sagt, får ungene mine verdens enkleste og kjedeligste matpakker, men jeg håper de tilgir meg for det en dag. .
LikerLiker
Takk for refleksjonene dine!
Det spørs hvor kritikken av Andreas Viestad blir av, hvor er alle de sinte pappaene som skulle gitt AV skylden for den dårlige samvittigheten over å ikke strekke til?
http://www.dagbladet.no/2012/08/17/magasinet/det_beste_jeg_vet/andreas_viestad/matpakke/23006182/
Det kan virke som om damer som stikker seg fram med hverdagslige sysler SKAL kritiseres, mens menn som gjør det samme er det ingen som bryr seg om.
Rart, eller hva?
LikerLiker
Jeg synes dette er storm i et vannglass.
Man er ikke mer glad i barna sine fordi man lager en kreativ matpakke. Men man er en omtenksom forelder dersom man sørger for at de får med seg en næringsrik lunsj, uansett om de lager den selv eller ei.
Jeg synes boka til Susanne Kaluza er et friskt pust og en inspirasjon. Det er ikke dermed sagt at jeg vil kopiere eller få prestasjonsangst. Kanskje får ungene inspirasjon til mer næringsrike matpakker når de selv smører maten?
Trenger vi boka? Javisst, det er ikke alle som engang vet hva en næringsrik matpakke bør bestå av (mat som varer i magen og gir næring både fysisk og mentalt), eller som har fantasi til å få ekstremt kresne barn til å spise.
All ære til S.K. Men debatten er rett og slett teit i mitt hode.
LikerLiker
Gode poenger her, Therese!
Og det du skriver om manglende fantasi (*rekker opp hånda*)
– med boka til Susanne kan selv den fantasiløse fremstå som kreativ i matboksen!
LikerLiker
Tilbaketråkk: ..: Nå blir jeg snart hårløs! :.. « JunePune!
Jeg har smørt niste stort sett fra starten selv, men mind me begynte når jeg var 7 😉 Jeg elsker konseptet Bento, og har tydeligvis som et utall andre blogget om det, ikke noe viktig kunn dagens middelmådige forsøk. Jeg har et barnehagebarn, for meg er det viktig å fortsette hennes gode trend med å spise mye frukt og grønt. Iblant de først 5 ord var BÆR… Og det synes ikke a’mor er så dumt… Idag kommenterte den ene barnhageansatte at mais og fiskepuddingen var særs popuær, og mitt ønske for Frk er jo matglede. Og brød til frokost kl 7 kl 8.30 lunsj 11 og ved siden av frukten 14 – brød 4 ganger – blir det matglede av det?
Det å ha muligheten til å variere matpakkene synes jeg er strålende, men har jeg ikke lyst/tid til annet en brødskive med kaviar en dag. Da skal det også være greit! Ingen har vel lidd av samm pålegg hver dag i årevis, jeg liker fortsatt Servelat jeg 😉
Og boka, kommer den ikke dalende – ja da kommer den nok i hus, mest fordi jeg har en liten kokebok/bok fetisj
LikerLiker
Er enig med deg i at de enkle brødskivene kan være godt nok, de gir også mette mager, men variasjon er ikke så dumt. Det kan bli vel mange brødmåltider hver dag ellers.
LikerLiker
Mitt barnebarn får sunn,morsom og spennende matpakke i barnehagen hver dag. Som mammaen eller pappaen lager. Akkurat som mammaen eller pappaen (mest pappaen tror jeg), lager sunn og god og spennende mat til middag. Noen synes matlaging er morsomt og jeg tror ikke det trenger å ha noe med likestilling å gjøre.
Så lenge det er medbrakte matpakker i skole og barnehage, vil det være forskjeller. Unger liker jo også ulike ting og det er viktig at de finner noe i matpakka som de har lyst på. Noen har allergier eller intoleranser eller andre helsemessige forhold som styrer hva de kan spise. Noen har kulturelle og religiøse matskikker som gjør at grovbrød med leverpostei uansett ikke er et alternativ.
Som pedagog kan jeg forsikre om at vi ikke «dømmer» noen ut fra matpakka. Jeg har heller ikke opplevd misunnelse mellom unger, men ser at mange gjerne deler druer og andre godsaker med vennene sine.
Det står helt klart i våre retningslinjer fra helsedirektoratet at vi har ansvar for at all mat ungene spiser i barnehagen (også matpakka hjemmefra) er ernæringsmessig i orden. Foreldre som av uvitenhet eller andre grunner sender med kjeks og boller hver dag har vi derfor ansvar for å veilede.
Et søskenpar jeg hadde i barnehagen for lenge siden, hadde alltid et lite dikt på matpapiret som vi måtte lese høyt. Det var også veldig hyggelig. De andre ungene var ivrige etter å høre, men jeg tror ikke at noen begynte å mase om at de også ville ha dikt.
Hyggen og de gode samtalene rundt matpakkefrokosten i barnehagen er nesten like viktig som innholdet i matpakka.
Ellers er jeg helt enig med deg i at skolebarn kan ordne matpakka selv. Men da synes jeg de også må få være med på handleturen:-)
LikerLiker
Jeg var ikke klar over at barnehagen var ansvarlige for maten ungene spiser når den er medbrakt. Takk for at du fortalte meg det!
Som du sier: Matpakka er bare en del av måltidet. Det sosiale rundt er det som betyr mest og unger som trives har bedre appetitt.
Takk for at du delte erfaringen din.
LikerLiker
Hei, takk for veldig fine ord og et god skrevet innlegg. For å rydde litt: Jeg synes det er åpenbart at den interessante feministiske debatten ligger i hvem som alltid ender opp med å smøre nista, ikke hva som puttes oppi den.
Det boka mi promoterer er ideer til mer grønnsaker, fisk og restemat i matpakken. I følge en stor undersøkelse gjort av Norges forksningsråd spiser 89 prosent av norske barn ikke grønnsaker i matpakka si. Det synes jeg faktisk det er fint å gjøre noe med. (2 prosent spiser middagsrester, 4 prosent fisk)
Derfor er «I boks» proppfull av idéer til forskjellige måter å serve grønnsaker og fisk på. Å stikke ut fiskepudding med en pepperkakeform er et tips som får i utgangsunktet billig og kjedelig mat til å bli dagens høydepunkt i matpakka,-for mine barn. Funker ikke det for deg er boka mi fylt av reker, lakseburgere, fiskekaker og lakserester og mye mye mer.
I barnehagen min blir ikke matboksen sendt rundt på foreldremøtene for terningkast. Den eneste som ser nista er barnet mitt og kanskje ungen som sitter ved siden av. Hvis det barnet går hjem og sier at det også har lyst på fiskekake og brokkoli i matboksen er ærlig talt målet mitt nådd. Vi snakker her om billig, sunn og lett tilgjengelig mat som norske barn får i seg for lite av. (Vi spiser minst grønnsaker av alle i Europa. Kun 15 prosent får i seg den daglige anbefalte mengden grønnsaker i følge Helsedirektoratets store undersøkelse Norkost)
Jeg har forøvrig fortsatt til gode å se noe statistikk på at det faktisk er kvinner som står for nistepakkesmøringen her i landet.. Synsing og anekdotiske bevis skaper kanskje god debatt, men det gjør ingen av oss noe klokere.
LikerLiker
Det ville vært interessant å vite om noen har endret kostholdsvanene sine etter de begynte å lese nisteboka di!
Sett i et større perspektiv synes jeg det er viktig å rette fokus på hvordan vi skal få flere til å spise riktig. Det er ikke til å komme unna at mange unge sliter med overvekt. Om jeg skal være veldig optimistisk: Tenk hvis tipsene dine kunne få flere unge til å spise sunt! En 10-11 åring får ofte mange timer alene hjemme etter skolen/før foreldrene kommer hjem og hva spiser de da? Det ville vært strålende dersom boken din kunne inspirere til å velge sunt og ikke kjeks, pizza, nudler eller lignende.
LikerLiker
Bentoboks…? vel jeg følger nok ikke med i media, men slike bokser har jeg altså ikke hørt om før… -men jeg er helt sikker på at guttungen ikke har lidd noe under å ha fått en vanlig firkanta matboks med to bur i.
det er fokus på så mye rart i media; hva man får kreft av, hva som gjør at man lever lenger, giftstoffer i maten, sokken til Orderud, tvillingfødsel i en dyrehage i Indonesia… -så hvorfor ikke ha fokus på nistepakken til kommende generasjon også?
nå vet jeg en del om kosthold og hva som er bra eller dårlig. ungene får friske grønnsaker og frukt hver dag, de får variert med fisk, kylling osv. i matpakka til junior (som jeg enda lager) er det både skive,grønnsaker/frukt og ofte litt salat. dette gjør jeg ikke for å være fancy eller bedre enn andre foreldre (som om jeg vet hva de gir ungene…). nei jeg gjør det fordi jeg vil at ungen min skal ha en sunn og god niste som gir han det han trenger.
men så er det jo et rent fakta at det er ikke alle som VET hva en sunn og god nistepakke er (nå sier jeg ikke at en matpakke ikke er sunn om der ikke er frukt/grønnsaker og salat i den!). det er heller ikke alle som har råd/vett til å sende med barna niste…
-skulle gjerne ønske det var slik i Norge at barna fikk mat på skolen, og da spesielt med fokus på grønnsaker og frukt… -var det ikke noe som het skolefrukt og som skulle gi barna frukt hver dag i skole? har ikke hørt noe mer snakk om dette her…- for meg er det nok ett viktigere tema enn bentoboks 😛
LikerLiker
og som en liten etterfølger; når poden begynte i første klasse så fikk alle ungene utdelt en bok om ‘rett’ mat for barna. selv om jeg bare skumleste noen sider i den så tror jeg nok at boken til Susanne Kaluza er MYE bedre, for den statsstøttede dønn kjedelige boken vi fikk gikk faktisk rett i bossen her (les; ble resirkulert så klart;)…
LikerLiker
Det er synd at matpakkediskusjonen ikke tar tak i hva som er sunn mat, men vender fokuset mot hvordan maten ser ut og hva den legges i. Det får det til å fremstå som noe sært og fjollete og et sted for selvrealisering eller likestilling, eller noe slikt.
Hva kan vi gjøre for at flere barn skal få sunn mat hver dag? Er innføring av kommunalt skolemat eneste og beste løsning?
LikerLiker
jeg skulle virkelig ønske at det var kommunalt skolemat i skolen! om ikke hver dag, så kanskje 3 dager i uken e.l.?
-men da igjen så er jeg helt sikker på at det måtte vært klare strenge regler om hva som skulle serveres, for om ikke så er jeg helt sikker på at mange skoler ville spart inn penger ved å servere en ikke fullt så god mat!
men jeg satt virkelig og klødde meg i hodet når jeg googlet nistepakke og matpakke…det var mye rart som dukker opp, overraskende mye som jeg ikke ville sendt med guttungen ihvertfall! og mye av maten må ta LANG tid å lage
Og noen av tingene var jo direkte usunt og lite mettende, spesielt for et barn som er aktivt og skal klare å holde konsentrasjonen oppe….
-jo, jo, det er moro når barna åpner matpakken og får se en ‘rispanda’ som bader i salat. men problemet med risen er at den typen stivelse som finnes i ris er svært raskt- og lettfordøyelig. Ris fordøyes i løpet av en time…
Og det meste av fosfor, kalsium og vitaminer forsvinner når risen poleres (den hvite risen som er mest vanlig her).
og de fleste vet vel at selv om salat er sunt så metter det ikke lenge…
-tror nok jeg heller ville sendt meg guttungen en dobbel grovskive muslibrød med sylte… da vet jeg ihvertfall at kroppen hans har noe å arbeide med…
-men det må sies; mye av maten som dukket opp i søket var god, sunn og mettende mat også da! -men siden mange foreldre faktisk ikke vet hva som er skikkelig mat så kanskje det hadde vært bedre for barna å få mat på skolen -da hadde de ihvertfall sluppet unna ‘designer mat’…
LikerLiker
Her var det kommet en lang og interessant tråd! Får ikke lest alt nå – har bare skummet raskt. kom egentlig bare innom for å kikke på et annet innlegg, men siden jeg akkurat har skrevet et regelrett rystende innlegg om matpakkepynting, passer det fint å legge det her. så kommer jeg innom igjen og leser alle gode innlegg over senere:
http://liselotteaunelee.wordpress.com/2012/09/10/hjerteformet-fiskepudding/
Snart kommer et rystende innlegg om feminister, følg med, følge med!
LikerLiker