Derfor er ikke dette en Mammablogg mot Mobbing
Har du hørt om mammabloggere mot mobbing? Ikke?
Det er litt vanskelig å få tak i hva Mammabloggere mot Mobbing egentlig er, sånn bortsett fra det åpenbare som ligger i teksten. Jeg har lest et masseprodusert innlegg som mange såkalte mammabloggere har lagt ut på bloggen sin, jeg har lest på Facebook-siden og jeg har lest på Nrk Ytring. Likevel er jeg ikke sikker.
Det er viktig å sette fokus på mobbing, og jeg kommer til å gjøre det i framtidige innlegg, om enn ikke veldig systematisk. Mobbing er ikke engangshendelser, men noe som skjer over tid, noe som åpenbart setter spor og påvirker den utsatte i lengre tid. Jo mindre oppfølging personen får, jo dypere kan mobbing sitte. Klart alle er imot dette!
Spørsmålet er hvilken betydning et initiativ som Mammabloggere mot Mobbing kan ha. Er dette et innlegg som publiseres for å være med på det siste nye, uten egentlig å engasjere seg i tematikken? Det er ikke veldig vanskelig å lime opp ikonet til gruppen og vips har man vist at man er av det gode slaget. Jeg sier ikke at initiativet er meningsløst, men jeg tror det lett kan bli en symbolsk handling og bare det. Dessuten lurer jeg på hvorfor initiativet bare er overfor mødre og ikke fedre? Er fedres engasjement irrelevant? Jeg synes vi som blogger skulle være mer åpne for folk med ulike meninger og for alle foreldre. Fedre har minst like stor betydning som mødre – også når det kommer til forebygging av mobbing og sosial utstøtelse.
Å jobbe mot mobbing må gjøres på mange arenaer samtidig. Inkludering er et av flere «tiltak». Da er det litt merkelig å gjøre forebygging av mobbing til bare en mammagreie. Hvorfor inkluderes ikke fedre? Er ikke det en form for ekskludering?
Jeg synes det er vel lettvint dersom standardinnlegget og ikonet er alt som skal gjøres for å være en Mammablogger mot Mobbing. For å vise seriøsitet og reelt engasjement burde disse som blir med på aksjonen forplikte seg til å skrive minst tre innlegg før jul under temaet, for eksempel. Om det var slik ville dette blitt mer enn en engangsaksjon, som de fleste vet har begrenset med virkning og effekt.
Jeg tror ikke ikonet i seg selv kan gjøre noe med mobbing, det er handling og vedvarende holdningsarbeid som virker. Dette må starte når barnet starter i barnehagen, iallfall lenge før skolestart, og det bør pågå både overfor egne barn og andres barn. Først og fremst bør vi være bevisst vårt eget språk og hvordan det avslører hvilke holdninger og fordommer vi er i besittelse av.
Det er i dagliglivet de viktigste kampene kjempes. Noen av dem tar jeg ut i denne bloggen. Jeg er mamma, jeg blogger og jeg er i mot mobbing, men jeg er ikke Mammablogg mot Mobbing. Jeg tenker at det er helt greit.
**
Dette innlegget er inspirert av kommentarfeltet til MandagsMor, trykk på navnet i gult og følg debatten!
**
Tidligere blogget: Må man ha barn for å vite noe om barn?, Hva kan du gjøre dersom barnet ditt faller utenfor det sosiale fellesskapet?
Jeg håper du vil fortsette å følge bloggen min! Det kan du gjøre via Bloglovin’, Facebook, eller direkte ved å skrive inn epost-adressen din i et felt på høyre siden av bloggens forside. Du kan gjerne dele innleggene mine ved å lenke til dem i ditt sosiale nettverk. Velkommen så mye!
Om Anne-Helene
34 kommentarer på “Derfor er ikke dette en Mammablogg mot Mobbing”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg er så enig så enig! Dette blir litt som facebook og kampanjene «trykk liker hvis så og slik». Det vil ikke endre noen ting! Det gjør ingen forskjell. Gå heller ut og gjør en faktisk forskjell i stedet for å bare like, kopiere og lime eller hva det nå er….
Hadde det derimot vært en «bloggere mot mobbing», «foreldre mot mobbing» eller lignende hvor man viste seg verdig. F. eks. ved å poste tre innlegg på så så lang tid som du foreslår. Ja, da kunne det vært interessant. For da visste man at hver enkelt med denne tittelen ville ha skrevet tre innlegg om emnet. For hver utdelning så ville det ha blitt postet tre innlegg om egne meninger og tanker om mobbing, om forebygging av mobbing, om hva som forårsaker mobbing osv. Da kunne det kanskje blitt satt fokus på dette gjennom bloggverden og kanskje også media… Da hadde det vært noe jeg kunne tenke meg, men ikke nå!
LikerLiker
Jeg tviler ikke på at initiativet er godt ment, men det ser ikke ut som det er noe mer enn det jeg har skrevet. Jeg tviler på at det kan påvirke eller gjøre en forskjell.
Hvis derimot alle innleggene ble presentert på en samleside og deretter jobbet videre med så kunne det kanskje ført til noe.
LikerLiker
Er så enig med deg der! Tanken er god, men det er ikke rett måte på om man vil få noe gjort!
LikerLiker
Mammabloggere mot Mobbing? Aldri hørt om. Sikkert et velment initiativ. Og flott om det har effekt. Men jeg tenker som deg, at det også er greit å ikke hive seg med. Det viktigste er at man tør å stå opp mot mobbing i hverdagen. Uavhengig av standpunkt man tar sammen med andre i bloggverdenen.
LikerLiker
Nettopp, det er først og fremst på hjemmebane at arbeidet må gjøres – og helst i samarbeid med skolen.
LikerLiker
Det gjelder vel det meste – det holder ikke å smelle opp noe på siden der det står «Hjelp Japan!» eller «Redd miljøet!» hvis du ikke viser det i det du skriver.
LikerLiker
🙂
LikerLiker
Flott innlegg med godt fokus på mange viktige poeng og tankekors 🙂
LikerLiker
Godt at det når ut av teksten!
LikerLiker
Jeg følger deg helt i mål- om jeg kan utrykke meg slik 🙂 Det handler om at vi skal først og fremst vise i handling hvordan vi IKKE mobber. Ofte er det fordømmingen som blir våre arena i den sammenheng tenker jeg. Raushet og null fordømming- for en vakker verden 🙂
LikerLiker
Dette med «Mammabloggere mot mobbing» har jeg tenkt en del på etter at jeg fikk oppfordringen om å være med og sette fokus på digital mobbing. Det jeg opplever er at jeg ser forsvinnende få som henger seg på. Slik det var fremstilt skulle «kampanjen» vokse og sette dig.mobbing på dagsorden, noe den absolutt ikke har gjort. Kan ikke si jeg tenkte noe på om det skulle inkludert «pappabloggene». De mannfolka som blogger har sikkert guts nok til å si fra selv, om de ville ha vært med.
Mammablogg-Aksjonen er avblåst for min del. Men jeg er ikke ferdig med dette med digi-mobbing altså!
LikerLiker
164 likere og det er alt, vel kanskje det bare er begynnelsen?
Generelt blir jeg skeptisk og avventende når initiativtaker er anonym. Jeg synes ikke det vitner om seriøsitet.
Greit nok at pappabloggere antakelig har guts nok til å si ifra dersom de vil være med, men utgangspunktet er å ikke inkludere dem. Jeg synes det gir signaler om at dette er noe for bare mammaer og således ekskluderes menn. Er det gode utgangspunkt for samhandling og forebygging av mobbing? Dette er en symbolsk sak; for å inkludere kan man ikke velge ut en liten gruppe.
LikerLiker
Skjønner ikke hvorfor absolutt alt skal vris om til å dreie seg om likestilling og bli en kjønnsdebatt, jeg.
LikerLiker
Det er det heller ikke, men mobbing handler om ekskludering og forebygging om inkludering. Hvordan kan man jobbe mot mobbing dersom man i utgangspunktet ekskluderer?
LikerLiker
Påstår du nå at man ikke kan skille seg ut av mengden, hverken som individ eller gruppe, – fordi man da automatisk ekskluderer noen og ergo er en mobber?
LikerLiker
MandagsMor
Nei, selvsagt ikke, men i dette tilfelle mener jeg det gir negative signaler. Jeg kan ikke skjønne hvorfor iniitiativet skal være mammaeksklusivt. Er mødre viktigere enn fedre? Er ikke fedre engasjert i saken? Hvorfor kan de ikke da inkluderes. Det er viktigere for meg å være forelder enn mor.
LikerLiker
Mulig jeg lever et sjeldent likestilt og fullkomment liv, for jeg tenker aldri på likestilling, kvinnerolle, mannsrolle, osv. Ingen jeg kjenner snakker om det, hverken kvinner eller menn. Hjemme gjør hver i sær det de er flinke til uavhengig av kjønn. Personlige egenskaper er det som gjelder.
Jeg klarer ikke å se ekskluderingsfaktoren i at mennesker «grupperer seg» på ulike vis. Det er det vi mennesker gjør, det ligger i vår sosiale natur å identifisere oss med andre som likner oss selv. Det er i det vi finner trygghet – i fellesskap.
Jeg går ut fra at det er fint at noen er engasjerte, men likestilling er rett og slett en ikke-sak for mitt vedkommende. Jeg klarer ikke å se det som dere ser i sånne ting og skjønner ikke problemstillingen.
LikerLiker
MandagsMor
Jeg lever også i en likestilt verden (hvis jeg skal se snevert og internt på det), men det hindrer meg ikke i å se at andre ikke gjør det – derav mitt engasjement.
LikerLiker
Enig med Tanketrollet:
Flott innlegg med godt fokus på mange viktige poeng og tankekors
Dette er en hype og da er det mange som tenker at det er best å være med, slikke de få stjernene de tror de har for å sørge for at de henger i margen.
Du følger jo mine sider og da vet du hva som kommer på neste linje …
Grøss.
LikerLiker
«Hvis jeg bare er med i gruppen, viser jeg at jeg er imot mobbing!» – er muligens logikken, men følger kunnskapen med? Er vi enige om hvor grensene går? Tja.. jeg synes jeg ser uenigheter på det området.
LikerLiker
Takk for påminnelsen, Lammelåret.
Jeg er en av dem som er med i nettverket Mammabloggere mot mobbing.
Og du har helt rett. Det er ikke bare å bli medlem i et nettverk, feste en logo på bloggen sin og så tro at man har gjort sitt.
Nå har jeg tatt utfordringen din og skrevet et innlegg om mobbing også:
http://www.casakaos.no/2012/11/13/skaper-overdrevent-hensyn-mobbing/
LikerLiker
Casa Kaos
Veldig bra at du har skrevet innlegg som attpåtil har kommet på VG Nettavis. Jeg håper det fører med seg økt bevissthet om temaet. Ser ut som om det blir diskusjon hos deg og det er bra!
LikerLiker
Tilbaketråkk: Frøken Makeløs | Slaktivisme og mammabloggere mot mobbing
Det må innebære noe mer enn å klistre opp en logo ja!
LikerLiker
Ta en tur innom bloggen min! Jeg har gitt deg en utmerkelse.
Cecilie
LikerLiker
Takk så mye, Cecilie!
LikerLiker
Skal innrømme at jeg blir sliten av alt som foregår rundt mammabloggere. Jeg er mamma, men jeg blogger ikke om det, og heller ikke om barna. De skal beskyttes mot avsløringer på nett fra meg.
Hvorfor er det alltid noen som har noe imot imot kvinnelige bloggere. Og hvorfor er det alltid fokus på at kvinnelige bloggere må gjøre ditten og datten? Det er ikke måte på hvor mye pes en kvinne skal få. Hvorfor er det ikke kampanjer mot noe for mannlige bloggere? Som du ser blir jeg sliten og oppgitt av alt gnålet som er rundt dette. Kanskje vi alle burde omtales som intetkjønn…
Mobbing. Noe jeg ikke liker. Men jeg tror fokuset mot mobbing bør gå på verdiskapende holdninger, HOS DE VOKSNE.
Det er de voksne som må ta en avgjørelse om å endre sin adferd. Det er de voksne som må endre på alt de egentlig ikke liker. Et barn hermer de voksne. Og så kan man spørre seg hvem mobbere hermer etter egentlig..
Mobbing er vel et uuttømmelig tema 😉
LikerLiker
EGEDENNE
Hvem har noe imot kvinnelige bloggere i dette tilfelle, mener du?
LikerLiker
Generelt sett er det en gruppe av motstandere imot blogging og særlig imot kvinner som blogger.. Mitt inntrykk etter å ha lest her og der på nettet (ikke på blogger).
LikerLiker
Den viktigste funksjonen mammabloggerne kan ha er å være mamma og praktiserende rollemodell både for egne barn og de som leser bloggen knyttet til tema som respekt, likeverd, empati, stå for noe, bry seg, ta vare på andre osv.. Barn som har vokst opp med disse verdiene vet at mobbing er feil, og forstår hva de ikke bør være med på. Hvis «mammablogger mot mobbing» ikonet gjenspeiler disse holdningene i bloggen og i livet ellers også, er det da helt greit?
LikerLiker
fjellcoachen
Det viktigste «kampanjen» kan gi er økt engasjement og oppmerksomhet mot mobbing – det håper jeg den klarer!
LikerLiker
Godt innlegg! Har sett ikonene, og lurt på hva kampanjen egentlig innebærer. Etter å ha blant annet tatt en titt på facebokksiden, vil jeg vel si at Frøken Makeløs sin slaktivisme-diagnose virker dekkende. Dog, kanskje deres kritiske spørsmål, og debatt hos Casa Kaos, kan øke bevisstheten rundt at mer må gjøres?
LikerLiker
Carina
Jeg håper det blir forstått slik og ikke bare oppfattet som bare negativ kritikk.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Bloggeres ansvar for spiseforstyrra mennesker | Lammelårtanker