Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Sommerferien – min lille egotripp?

Om bare noen dager slutter skolen. Nesten ni uker ligger framfor oss. NI UKER!

Er du klar over hvor langsomt ni uker kan gå?!

De siste dagene har det vært massive diskusjoner om verdige ferier og uverdige ferier. Til tross for at mange hevder at en sommer på hytta er like verdifull som en reise til et fjernt land eller å bo en trang blokkleilighet med altfor mange mennesker, så er det ikke til å komme bortifra at folk likevel verdisetter de ulike ferieformene etter eksklusivitet – for det er mye mer spennende med det nye og ukjente enn det vi kjenner fra før! Helt naturlig!

- i ni uker -

– i ni uker –

Det er opp til foreldrene å skape de gode ferieopplevelsene, sier mange, men hva gjør de selv for å skape gode ferieminner for andres barn? Tar disse glupe menneskene ansvar for barn av foreldre som ikke finner på noe, eller kan de bare ha det så godt?

Norge er kåret til verdens mest sin-egen-lykkes-smed-land av meg. Fattigdom er et personlig problem, sykdom er karakterbrist og ingen har det vondt med mindre de velger det! Jeg blir kvalm av sånne holdninger. Det er selvgodt – og det vitner om at man selv befinner seg på livets solside og ikke skjønner dybden av slike problemer. Ressursrike mennesker bør se lenger enn sin egen familie, tenke over om de kjenner noen som kan trenge et pusterom. Ressursrike mennesker har ikke lov til å bare gjøre noe for seg selv!

 

Det krever ikke veldig mye. Selv blir jeg lykkelig når det tikker inn en sms med spørsmål om barnet mitt vil være med på stranda, eller når jeg hører det knase i grusen av sykkeldekk som skrenser og en glad stemme spør om mitt barn vil være med på sykkeltur. Dette er ting jeg ikke får til selv.

Alternativet er å være hjemme og gispe over altfor mange timer. Når man først har bil, og et ledig sete, koster det veldig lite å ta med et ekstra barn. Og når man gjør det, må man slutte å tenke hva får jeg igjen for dette? Neste gang er det deres tur. Vær heller fornøyd med at du har bidratt med noe! Ikke alt skal regnskapsføres!

I en diskusjon i kommentarfeltet på VG om ferier spør en meg om vi bare skal gi disse menneskene som krever det alt de vil ha, om hvordan vi skal bygge karakter og fremme arbeidsinnsats hvis folk bare får. Sånt irriterer meg, for hvem i all verden får noe som helst? Skal vi straffe mennesker som allerede har en vanskelig hverdag med å trøkke dem ytterligere ned med holdningen om at dette fortjener du? Og du må tåle at det som er uoppnålig for deg er bare for vennen din? Den holdningen er ikke mye solidarisk!

- tatt bort all plassen baggasjen tok, ble vel bilen så stor i praktisk plass -

– tatt bort all plassen baggasjen tok, ble vel bilen så stor i praktisk plass –

Da jeg var barn syntes jeg det var drittkjedelig å måtte dra på teltferie tre fæle uker hver bidige sommer. Jeg ville bare sitte i bilen – selv om dette var på den tiden der air-condition ikke var oppfunnet. Helst ville jeg bare være hjemme. Andre syntes jeg var heldig som fikk dra på ferie. Selv satt de bare hjemme hele sommeren og tok småturer til nærmeste dam de kunne bade i. Vi ville begge gresse på den andres jorde.

Å være fornøyd med det en har er lett å si for den som har alternativer. Å være fornøyd med det en får, når det nesten ikke er noe som helst, er vanskelig for mange. For noen blir det en understreking av det som allerede er vanskelig. Da blir ens egen lykkes smed-filosofien et hån. Barn er fengslet i foreldrenes havn – de skal slippe å bli fortalt at de må være fornøyd med en vanskelig livssituasjon. De trenger en utstrakt hånd – fra deg!

**

Les også

Sommerferiearroganse

Hva kan vi gjøre for å engasjere foreldre til frivillig arbeid?

Sleipe unnasluntrerforeldre

Sommerminner

**

 Har du tips til hva en kan gjøre for å inkludere folk på lavterskelvis?

Lik gjerne Lammelårtanker på Facebook og Bloglovin’

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

19 comments on “Sommerferien – min lille egotripp?

  1. Anja Elisabeth Holt
    16. juni 2014

    Jeg relaterer veldig til denne:

    Det krever ikke veldig mye. Selv blir jeg lykkelig når det tikker inn en sms med spørsmål om barnet mitt vil være med på stranda, eller når jeg hører det knase i grusen av sykkeldekk som skrenser og en glad stemme spør om mitt barn vil være med på sykkeltur. Dette er ting jeg ikke får til selv.

    Det skjer svært sjeldent i dag. Jeg har fått lov til å bli med, og bidrar så godt jeg kan selv, til å være med i et bittelite nettverk. Gleden av at noen andre faktisk vil være sammen med deg, den kan ikke kjøpes for all verdens penger.

    Likt av 1 person

  2. Carina
    16. juni 2014

    Takk! Du setter debatten i perspektiv. Jeg ble rett og slett matt av at det hele endte opp i for eller i mot Sydenland. Og, når alle generaliserer ut i fra hva som funker for dem, da må det jo funke for alle andre. Det er dette det handler om! De barna som blir alene, de som ikke har alternativer.

    Liker

    • Lammelåret
      16. juni 2014

      🙂

      Liker

      • Carina
        18. juni 2014

        Er det oki om jeg linker til deg i et innlegg om dette temaet hos meg? Som et eksempel på at det ikke bare er materielle ressurser det handler om. (Innlegget er riktignok ikke ferdigskrevet enda.)

        Liker

        • Lammelåret
          18. juni 2014

          Det er ikke noe problem. Du kan når som helt lenke til hva som helst, trenger ikke spørre om lov først.

          Jeg setter pris på at du gjør meg oppmerksom på at du lenker (i tilfelle jeg ikke får ping-back).

          Gleder meg til å lese innlegget ditt.

          Liker

  3. På tjukka
    16. juni 2014

    Jeg syns denne debatten har blitt veldig rar, og veeeeldig mye større enn den var til å begynne med. Folk må få lov til å reise på ferie, uten å bli kalt egoistiske snobber. At barn forteller om den spennende turen de hadde i ferien er jo ikke ensbetydende med å skryte av det og rakke ned på de som ikke var på ferie. Det er DET vi må kjempe mot med nebb og klør – mobbing, ikke reising. Om alle slutter å dra på ferie vil ikke det løse mobbe-problemet eller følelsen av å være utenfor. Jeg kan ikke huske at jeg noen sinne lot meg plages av at andre hadde vært på mer eksklusive eller interessante turer enn jeg hadde vært på (men vi hadde ganske vanlig stram økonomi, så jeg kan ikke helt sammenligne meg selv med de debatten kanskje dreier seg om). En ting er jeg overbevist om: man trenger ikke mye penger for å lage en bra ferie for barn, men man trenger overskudd. Det er det jo ingen selvfølge at man har – sykdom, økonomi, livssituasjon kan suge livkreftene ut av enhver. Enig i at vi alle burde være flinkere til å invitere med! En tur på stranden kan jo fort bli sommerens høydepunkt. Det skal jeg tenke mer på merker jeg.

    Liker

    • Lammelåret
      16. juni 2014

      Jeg synes godt vi kan tenke over hva slags ferieform vi velger, eller skal vi overhode ikke ta miljøhensyn?

      Flott at du fikk et tips til hva du kan gjøre for å inkludere. Jeg tenker at det er det viktigste vi kan gjøre for et barn (og en familie). Det skal ofte ikke så mye til for å skape en forskjell.

      Liker

      • På tjukka
        16. juni 2014

        Miljøhensyn skal vi absolutt ta, men det blir jo en ganske annen debatt. Og du pirker på en av mine riktig dårlige samvittigheter der. Som jeg enn så lenge likevel klarer å overse for en reise jeg har drømt om i ny og ne. Så forsøker jeg litt tafatt å kompensere på andre områder, men er ikke rede til å gi opp lidenskapen min.

        Liker

        • Lammelåret
          16. juni 2014

          Jeg mener ikke at absolutt ingen skal fly, men at vi kanskje burde vurdere reisemål en ekstra gang før vi bestemmer oss. Å begrense flyingen er bra for alle.

          Det er en diskusjon som kan tas paralellt til feriediskusjonen, for den er relatert til den.

          Liker

  4. Sigrun J. Karbu
    16. juni 2014

    Veldig to the point alt sammen, godt skrevet!
    Jeg likte spesielt det du sa om hvordan Norge kan oppleves for de som faller utenom normen:

    «Norge er kåret til verdens mest sin-egen-lykkes-smed-land av meg. Fattigdom er et personlig problem, sykdom er karakterbrist og ingen har det vondt med mindre de velger det! »

    Det er akkurat slik jeg opplever det i alle fall! Som en skulle velge å være syk, eller som om en skulle velge og ikke kunne gi barna sine en «god nok» ferie! Jeg tror nok det er en god del folk som kanskje burde tenke litt lengre før de uttaler seg om ting de vet lite om. Fancy ferie er dessverre ikke en gode for oss alle og vi burde når vi finner overskudd ta oss på tak og være litt rausere mot hverandre! Bra innlegg!

    Liker

  5. langtind
    16. juni 2014

    I vår familie har vi snakket mye om akkurat det å kunne be med seg noen som ikke har muligheten til å gjøre noe på egen hånd. Men for oss er utfordringen å komme i kontakt med noen som er i en slik situasjon. I vårt nettverk og vårt nabolag er det, så langt vi kjenner til, ingen barn som ikke er på ferie. Nå kan det jo være at noen dekker over realiteten, men så lenge man ikke kjenner til det er det ikke så greit å få gjort noe. Vi har stor bil, tre barn og mye hjerterom, så om vi får muligheten til å være med å bety noe for våre medmennesker, stiller vi mer enn gjerne opp!

    Liker

    • Lammelåret
      17. juni 2014

      Hvis dere har litt ekstra kapasitet/motivasjon, så kan dere kontakte Røde Kors (eller en annen lignende organisasjon) eller bli flyktninghjelp (tror det heter det). Jeg vil tro at deres tilbud kan komme godt til hjelp der! De som trenger hjelp er ikke alltid åpne om det. For å be om hjelp, skal det virkelig være nødvendig, for en sløser ikke med andres godhet, liksom.

      Liker

  6. Drømmelykke
    17. juni 2014

    Vi forsøker å ta med oss andre barn når vi har muligheten for det er jo så kjekt for alle parter 🙂 Det jeg merker er at folk blir så overrasket når vi spør siden vi jo har fire barn selv. «Orker du det da?» Er et spørsmål jeg ofte får, men erfaringsmessig så går ting mye bedre når man har en «fremmed» fugl i flokken 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      17. juni 2014

      Sånn tenker jeg også! Vil ikke presse på – og iallfall ikke hvis jeg vet at vi ikke kan «gi tilbake». Slik er det sikkert for mange andre også, så hvis en har muligheten, er det supert å bli spurt.

      Liker

  7. Hilde Vest
    17. juni 2014

    Hei, takk for dette innspelet. Det var interessant, fekk meg til å tenke.
    Einig med deg, at det er ei god og trygg kjensle når det tikker inn sms med forespørsel om at barnet mitt kan få vere med ein kamerat eller familie på besøk/ aktivitet. Enda bedre tykkjer eg det er når me kan invitere andre. DEt er ikkje så mykje som skal til har eg erfart. Barn stiller ikkje så store krav som me voksne trur! DEt er vår tryggleik og tilstadeværelse som barna liker å vere nær. Få eit klapp på skulderen med spørsmål om korleis det går, at me bryr oss om kva dei svarer og seier?

    Ang dette med sommarferie: Når eg sjølv var barn var me «berre» på teltturar på fjellet (i dag er dette «moderne»/ status??, på -80talet var det ikkje så «moderne»)., medan andre «reiste lengre». Men eg trur me kjendte oss «rike» med det me fekk oppleve. Ditt innlegg favnar mykje lengre enn det eg klarer skrive om her. Men det skal kanskje ikkje så mykje til som me trur i dag for å oppleve det som «ferie», som «noko anna» som ei oppleving?
    Eg har sjølv det samme helseproblemet som deg, så eg strever i det daglege med å finne fram til kva retning eg skal finne for oss, for barna/ for andre enn kjernefamilien. Når det gjeld aktivitetar, gåturar, fisketurar etc. Kva makter eg å gjere for mitt barn, kan eg inkludere andre barn? Dine 2 bloggar beriker meg, får meg til å tenkje, reflektere! Tusen takk. Liker at du tør stille store spørsmål, som: Kva gjer du for andre? Mitt svar på dette er at eg i min helsesituasjon, prøver å gi det eg «kan best» i min kontektst. Eg prøver vise interesse for andre. For andre barn, for andre voksne. Er og heldig og ha ei «hytte» ved vatn, så der er det lett tilgjengeleg å fiske. Vil andre vere med?
    Når eg har gode perioder er det ein stor berikelse å innlemme andre born, få besøk av dei, ta dei med vil vatnet. Dessverre har eg ikkje overskot per i dag til delta i ein frivilleg organisasjon, men trur det er mogeleg å gjere mykje «i det små». Kva tenkjer du om dette? Kva trur du at du klarer å «gjere for dine born og for andre sine born» i din helsesituasjon? (Dette treng du ikkje svare på altså). Takk for innspelet ditt.

    Liker

    • Lammelåret
      17. juni 2014

      Takk for en veldig fin tilbakemelding, Hilde!

      Jeg synes det er viktig at vi ser lenger enn egne behov. Den som synes det er stas å dra på fisketur kan spørre et barn i en familie som aldri drar på fisketur om det barnet vil være med. Og det samme med andre aktiviteter. Det trenger ikke handle om økonomi, men om interesser og muligheter/begrensninger. Der må vi spille på hverandre, tenker jeg. Ikke sånn å forstå at en aldri skal kunne velge å gjøre noe bare for seg selv eller skal bøtte seg ned i dårlig samvittighet over en flyferie i året, men av og til kan en inkludere folk som ikke klarer disse tingene selv. Jeg tror denne formen for inkludering virker positivt inn på flere enn de som er direkte involvert – det skaper ringvirkninger, som alle andre personlige valg gjør. Det handler rett og slett om å dele hverandres ressurser og noen ganger kompensere for andres «mangler» – ikke for å være snill, men fordi en anser andre for å være likeverdige med en selv. Å synes synd på er lite verdig.

      Disse innleggene jeg skriver her er noen ganger appeller. Jeg ser behov, oppfatter reaksjoner og responser forskjellige steder og så blir det gjerne formulert som et blogginnlegg.

      Mitt håp er at noen av innleggene gir stoff til ettertanke, som kan føre til handlinger eller et økt bevissthetsnivå. Jeg har ofte hørt at jeg har andre innfallsvinkler til ting enn andre, og nettopp da kan jeg kanskje røre ved noe? Så mine bidrag er ofte via blogg, i et håp om å påvirke littegrann. Utover dette, skal jeg ikke si så mye om hva jeg gjør konkret. Livssituasjonen min begrenser altfor mye, så jeg prøver å bruke de kanalene som gir en slags mestringsfølelse.

      Jo, jeg tror det er mye man kan gjøre, som ikke er så stort, men som er betydningsfullt. Noen ganger er det aller viktigste en kan gjøre, noe for seg selv og sine.. du vet.

      Liker

  8. Tilbaketråkk: Ikke råd til soft-is | Lamme Tanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: