Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Idealkvinnens møte med virkeligheten

Kvinner i skvis mellom ideal og realitet blir syke kvinner – hvis de ikke skjerper seg.

Kvinners sykemeldte fravær øker – mer enn menns. Hvorfor er det sånn?

 

Kvinner er mentalt dobbeltarbeidende

Mange kvinner har større tilknytning til hjem og barn enn jobb. De forteller at selv om kroppene er på jobb, er tankene hjemme. I tankene holder de oversikt over ettermiddagens aktiviteter og alt som skal gjøres. Kvinner bekymrer seg for barna, noen ganger reelt, noen ganger generelt. Kvinner blir derfor mentalt dobbeltarbeidende. Her er kvinnen som mor forskjellig fra mannen som far. Hun organiserer hjemmet, han hjelper til. Jeg tror dette er en del av urkvinnen, av den biologiske forskjellen fra menn som er fedre. På sikt kan denne dobbeltheten skape sykdom. Å redusere problemet til et spørsmål om delegering og prioritering, er likevel å ikke forstå dybden av det.

 

Kvinners identitet og litt om hva arbeid er

For de kvinnene som har sin identitet i størst grad knyttet til hus og hjem, men som føler seg presset ut i jobb, tror jeg sykefraværet er størst – og vil fortsette å øke.

Det er et viktig prinsipp at kvinner og menn skal ha like muligheter på arbeidsmarkedet og bli møtt med like holdninger til prestasjon og innsats. Det skal ikke oppfattes som en ulempe å ansette en kvinner framfor en mann.

Likevel: Jeg tror vi må ta innover oss at en kombinasjon av hundre prosent jobb i kombinasjon med hjem og barn ikke er en modell som passer alle. For noen er dette en modell som skaper sykdom fordi den oppleves som fundamentalt feil. Ikke alle er født med like stor arbeidskapasitet og for noen kvinner er det den uorganiserte arbeidsformen som utføres i hjemmet den som mestres. Det betyr ikke at kvinnene er syke, men at det kanskje er formen for arbeid som gir en dårlig match. Jeg mener det er viktig å både signalisere at betalt yrkesarbeid er viktig og nødvendig – ikke bare for den enkelte person eller familie, men også for oss som samfunn – og legge til rette for å realisere kombinasjonen. Det er vel så viktig å signalisere at de som ikke ønsker å ta del i dette, ikke er kvinner med feil verdier, som er dumme eller som ikke evner å prioritere. Det er viktigere å styrke helsen enn å presse alle inn i en form som bare passer noen, og på den måten skaper sykdom.

 

Den mediaskapte idealkvinnen

Overraskende nok er vi kvinner ulike. Alle stammer ikke ut fra en idealkvinne skapt av media og politikere, der forskjellen som gis uttrykk i fraværsstatistikker skyldes prioriteringer. Ikke alle har like stor arbeidskapasitet, uten at det skyldes lav arbeidsmoral, en forkjærlighet for tv på dagtid eller en hang til perfeksjon på hjemmebane.

 

Hvorfor vil de være hjemme og slenge?

En del kvinner ønsker å være hjemme og det er på tide å ta deres ønsker på alvor ved å anerkjenne den jobben de gjør. Samtidig må vi se på hva som ligger til grunn for deres ønske, for ikke alle som velger å være hjemmeværende er klar over hvilke risikoer som ligger i det. Jeg opplever at mange ikke har satt seg inn i hva konsekvensene kan bli dersom forsørgeren ikke forsørger lenger, eller dersom de selv blir utsatt for alvorlig ulykke eller sykdom. Noen av disse kvinnene som ikke vil ha betalt yrkesarbeid har store omsorgsutfordringer på hjemmebane, og i virkeligheten avlaster de det offentlige helsevesenet. Noen av de hjemmeværende kvinnene er selv er sjuke og søker anerkjennelse gjennom morsrollen, og dekker over en sosial angst som øker for hver måned de er hjemme. Kvinnene som egentlig ønsker å jobbe, men som velger hjemmeværenhet fordi arbeids- og studiemulighetene der de bor er for små, nevner ofte ikke at det er arbeid de vil ha. De setter ikke fingeren på problemet før de blir presset på det. For enkelte mødre bidrar kontantstøtten til en fortsettelse av hjemmeværenheten. 6000 kroner inn istedenfor utgifter til transport til jobb og utgifter til barnehageplass gjør arbeid til en økonomisk belastning for kvinner med liten deltidsstilling. Det lønner seg ikke å jobbe.

Eller er det så enkelt som Trine Eilertsen i Aftenposten hevder; at disse kvinnene som utgjør stadig mer av fraværsstatistikken er kvinner som ikke kan prioritere og som har svære ambisjoner på hjemmebane? Kanskje det hjelper å stigmatisere dem ytterligere?

 

Mannsrollen i endring

Gjennom årene med fedrekvote er mannsrollen i endring. Den rommer stadig mer. I mange miljøer holder det ikke å være forsørger. Kvinner anno 2014 forventer deltakelse og for seg selv et liv som rommer mer enn morsrollen. Mannen kan ikke lenger dyrke sine hobbyer og la mor styre hjemme. Jeg tror menn er i ferd med å oppdage farsrollen som noe mer enn forsørgeren, trehyttebyggeren og fotballspporteren. Menn som blir fedre i dag tar pappaperm og gjennom omsorg for spedbarn utvikles farsrollen og mannsrollen. Fedrekvoten har forandret samfunnet de siste seksten årene, og har stadig større påvirkning på hvordan vi lever livene våres og hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Mon tro om ikke fedres sykefravær øker som følge av menns økte daglige omsorg for barn, at menn nærmer seg kvinners problemstillinger, som kvinner nærmer seg den dobbeltarbeidende mannens.

 

Den gode samfunnet

I et godt samfunn må det være rom for begge deler; både lønnet yrkesliv og hjemmeværende arbeid. Vi vet mye om det som kan tallfestes, som er bnp-lekkert, men verdien som skapes hjemmefra er vanskeligere å tallfeste.

Det betyr likevel ikke at det er verdiløst, for dette arbeidet kan forebygge psykososiale problemer som ellers får følger for hele samfunnet. Forebyggende psykososialt arbeid er kanskje en av de viktigste samfunnsoppgavene vi har.

Et godt samfunn anerkjenner forskjeller og er inkluderende, slik at færrest mulig føler seg annerledes og skjems over det.

**

Det finnes selvsagt ikke ett svar på en kompleks problemstilling.

I dette innlegget har jeg forsøkt å se på noen endringer i hvordan vi organiserer samfunnet vårt som kanskje kan forklare noe av sykefraværet til kvinner.

Innlegget er også publisert på Radikal Portal, i en noe kortere utgave.

**

Kronikken som startet debatten: Økte kjønnsforskjeller utfordrer likestillingen

Les rapporter om sykefravær på Arbeidstilsynet

**

Har du lest noen gode blogginnlegg om temaet? Lenke til dem i kommentarfeltet da vel!

Lik gjerne lammelårtanker på Facebook.

Fint om du vil dele innlegget!

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

12 comments on “Idealkvinnens møte med virkeligheten

  1. Irene
    13. oktober 2014

    Godt skrevet! Jeg er veldig, VELDIG enig med deg! Vi er ikke like, og det at vi prioriterer forskjellig handler om nettopp dette. Det fikk jeg hjelp til å se da jeg gikk sykmeldt, og nå er jeg i ferd med å gjøre noen grep som passer meg som mennesketype bedre enn det som er «vanlig».

    Jeg har også kjent mye på dette å være fysisk på jobb mens man mentalt var både her og der…

    Liker

    • Lammelårtanker
      13. oktober 2014

      Folk «arumenterer» stadig med at folk er forskjellige, men hva som ligger i det blir sjelden utdypet. Bare forskjelligheten som begrunnelse, er i mine øyne å definere seg ut av debatten. Etter flere år har jeg fått en større innsikt i hva denne «forskjelligheten» egentlig er og består i. Noen av den tror jeg at kommer frem i dette innlegget, jeg håper det. Tror nok at flere trenger større innsikt i dette, for debatter ender som regel i de samme skyttergravene, igjen og igjen og det er lite fruktbart. Jeg tror vi må se nærmere på det «bortkastede» sykefraværet, som er en direkte følge av tåpelige, kortsiktige valg som overstadig drikking og rusrelatert fravær. Så: Debatten må utvides, forståelse og innsikt må vektlegges og vi må skille ut de ulike typene fravær og ikke bare dele inn etter kjønn.

      (ble så inspirert og har så mange tanker nå, at jeg skriver deg helt ned)

      Liker

  2. Anne Hilde
    13. oktober 2014

    Leste det noe kortere innlegget på RadikalPortal og må bare si at det er noe av det beste jeg har lest av deg! Så mange viktige og gode poeng som ofte forsvinner i statistikker og politisk korrekte likestillingsmål. Så klart skal vi diskutere politiske virkemidler for å nå det store likestillingsmålet, men jommen er det bra vi også diskuterer selve IDEALET i seg selv..

    Takk!!!

    Liker

    • Lammelårtanker
      13. oktober 2014

      Tusen takk, Anne Hilde! Det var flott å høre fra deg!

      Jeg vil helst forstå og få større innsikt. Prøver hele tiden å få inn flere perspektiver, for ellers blir disse debattene bare grøftegraving og det er iallfall jeg lei av.

      Tror det er viktig å se på hva folk erfarer og ikke bare forholde oss til kjølige statistiske tall og vurderinger.

      Liker

  3. underveis
    14. oktober 2014

    Erfaringsvinklingen din er veldig veldig viktig. Folk lever ulike enkelstående liv, og gjør valg – eller blir «rammet av livet» på ulike måter. Dersom vi bare skal måle oss opp mot ferdige slagord og gjennomsnittstall, så er det mange av oss som må bøye nakken og innrømme at vi ikke strekker til, selv om vi «gjør så godt vi kan» innenfor de rammene vi lever under.
    Men erfaringsberetningene sitter langt inne når det lages trange normalitetsrammer. Det blir skamfult å komme med avviksberetningene. Det blir brukt individforklaringer som holder folk nede og gjør folk tause. Nettopp derfor e det viktig det du gjør – å peke på erfaringer og opplevelser.

    Liker

  4. Trude
    14. oktober 2014

    Kred til deg som våger skrive at vi kvinner har urinstinkter som knytter oss til barna våre og hjemmet vårt. Det må være lov å ta hensyn til våre instinkter – ellers blir vi jo syke. Men vi har liksom ikke lov å si at vi har sterkere følelser for barna enn for jobben. Svikter vi karrierestigen, svikter vi samtidig alle kvinner og kvinnekampen. Men hvorfor insisterer vi på at vi alle er forpliktet til å følge det kollektive karrierejaget, når vi på toppen av det hele kritiserer hele systemet for å være et hamsterhjul og et jag etter lykken – som vi tydeligvis ikke finner der.

    Mine instinkter sier at karrierejaget er kunstig, oppskrytt og langt fra riktig for alle. Det er en ny dings vi har funnet på de siste hundre årene, og ingen forstår hvorfor kvinner plutselig har blitt så innmari syke. Vi er ikke det. Vi er bare ikke hamster.

    Liker

  5. Nataliya
    16. oktober 2014

    Bra skrevet!!!

    Liker

  6. Tilbaketråkk: Derfor er damer så slitne | Lamme Tanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 13. oktober 2014 av i Likestilling med stikkord , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: