Skrekk og gru – jeg er utlevert

Den der følelsen av at nå har du vært modig, nå har du pushet grenser og nærmest hatt en utavdegsjælopplevelse med påfølgende uro og sitring i kroppen?

Ok, du kjenner deg kanskje ikke igjen, men jeg har det sånn av og til.

Som regel er jeg heller overforsiktig enn uforsiktig i SoMe, men så ble det bare sånn en dag at jeg leste noe som inspirerte meg og som gjorde at jeg skrev en melding til noen spesielle personer jeg har på Facebook.

I ren skilpaddestil, trøkka jeg publiser med gjenknepne øyne, overbevist om at nå ble det respons, nå kom jeg til å få historier i retur av dem jeg pent hadde krysset av for skulle lese meldingen – og så trakk jeg meg vekk, lettere skremt over hva jeg hadde gjort. Det får være grenser for modighet, lissom..

.. men noe stemte liksom ikke, den uroen jeg kjente på var ikke helt i samme stil som den jeg hadde før jeg trykket publiser. Noe stemte ikke, men hva var det?!

Så kom jeg på det, herregud, jeg hadde krysset av for at alle – alle – som jeg trodde meldingen skulle gå til ikke fikk den! Og alle som faktisk fikk den, var folk jeg ville at ikke skulle lese! Fyfader, så skitflaut og ekkelt!

Riktignok lå ikke meldingen ute særlig lenge, men uten statistikk har jeg null peil på hvor mange som har fått den med seg og ingen har sagt et pip. Ikke at det er uvanlig, men all kontroll forsvant jo!

Der hadde jeg utlevert meg selv, avslørt en hemmelighet som kanskje ingen andre visste om, som bare skulle gå til de få.. og så.. nei, fysøren det var litt flaut..

Skrekk og gru – jeg er utlevert!

Har du opplevd noe lignende?

Dette innlegget er svar på hva som er min største nettabbe.

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →