Jeg – et resultat av dine holdninger

Hvem er jeg?

-det mest grunnleggende spørsmålet vi mennesker baler med; et spørsmål som ikke kan stilles uten at hvor kommer jeg fra? stilles.

Og kanskje er det derfor det oppleves som krenkende å bli spurt om hvor man kommer fra, fordi det stiller spørsmål ved hvem man er, dypest sett. For om spørsmålsstilleren ikke mente det slik, kan spørsmålet i seg selv sende stråler av usikkerhet innover, mot der tvilen ligger.

Jeg blir et resultat av dine holdninger til meg.

For; Hvem er jeg, søker bakover mot det egentlige, mot der ens biologiske opphav kom fra. Det handler ikke bare om en selv. Hvor en har sin opprinnelse, geografisk og biologisk sett, blir definerende for hvem en er – i andres øyne, og kanskje også ens egne. Jeg tror det.

For selv om der jeg kommer fra er noe jeg ikke vil vedkjenne meg, så er det likevel en stor del av den personen jeg er i dag. Derfor søker jeg, som her er representant for et vi, stadig etter det som kan bekrefte den identiteten vi liker å tro at vi har.

 

Hvordan blir jeg meg?

I Aftenpostens Si;D er temaet ofte identitet. Hva gjør meg til den jeg er? Hvilke bestanddeler er jeg sammensatt av?

Det er lett å tro at identitetsspørsmålet er noe som tilhører de yngste, men virkeligheten forteller oss at dette grunnleggende hvem er jeg-spørsmålet stilles av alle generasjoner.

Søken etter identiet er ikke forbeholdt mennesker under 18. Tv-serier som Hvem tror du at du er og tilbakeblikket på deltakerne i Annos familiehistorie, er eksempler på det.

 

Jeg – et resultat av holdninger

Ingen er noe bare som seg selv, vi er alle påvirket av det og dem vi har rundt oss. Vi er på mange måter et resultat av de holdningene vi eksponeres for og det verdisettet vi vokste opp med, for selv om barndommen ble avsluttet for lenge siden, lever den fortsatt i oss. Slik foreldrene våre levde sine liv, har påvirket hvordan vi lever våre liv, om det så er en slags kopi av livene deres eller det stikk motsatte.

Uansett hvilken retning vi har valgt å gå, så er det vi kommer fra noe som har formet våre reaksjonsmønstre og på hvilken side av et standpunkt vi har.

Hvor vi står i spørsmålet om innvandring handler ikke minst om hvor vi finner tryggheten, hvor mye den sitter i oss selv, grunnleggende sett, og hvor mye den henger på forhold utenfor oss selv, som i det diffuse begrepet Samfunnet.

 

Samefolkets kultur

For en liten uke siden, den 6.februar, var det Samefolkets dag. Jeg tror at kultur som identitetsmarkør er sterkere i samfunn som føler seg stigmatisert, eller dårlig behandlet. Når man føler seg truet og tryggheten utfordres, enten det er den indre tryggheten eller den ytre, blir kulturelle uttrykk som ritualer viktigere. Det som samler vi-et styrker oss i møte med det som truer.

Det såreste vi har er vår identitet. Om vi føler den truet av forhold utenfra, skjer det noe med oss. På samme måte vil kulturen vi føler støtter oss, identiteten vår, bli den krykken vi trenger for å fortsette å stå oppreist i møte med det som truer.

En vakker dag i nærmeste fremtid skriver jeg kanskje om samisk ungdoms bruk av kultur som støtte på veien fra ungdom mot voksenliv.

Og jeg stiller meg spørsmålet: Er den samiske kulturen mer tydelig, en større kraft og beskyttelse mot utrygghet enn det ikke-samisk ungdom opplever at sin kulturs funksjon er?

Jeg vet ikke om jeg får svar, men jeg har en doktorgrad å lese. Og om ikke annet, vil spørsmålene bli flere.

Timbuktu og Bruce inspirerer meg!

Innlegget er inspirert av 

Bruce Springsteen Born to run (boka) og Jason Timbuktu Diakité En dråpe midnatt (bok)

 

Tidligere på bloggen

Tingene skjuler mer enn støv

Jeg synes vi skal kvitte oss med alt, sa pappa

Er du norsk?

 

Hva er deg? Og hvordan har du funnet henne?

Har du noe forhold til samisk kultur?

 

 

~ Lik Lammelårtanker på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →