Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Rull inn puppen, Lysbakken!

Slutt å amme i likestillingens navn, jenter!

Nå har Lysbakken dratt det altfor langt, på tide med ferie? I dagens Dagbladet uttaler han «Selv om vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, må det også være tydelig at i et land der hygienen er god og vannet er rent, kan rådene veies opp mot andre viktige hensyn. Som likestilling» mm. Javel, så i likestillingens navn skal man tilpasse ammingen?

«I Norge er ikke alternativet til amming så ille at det ikke bør være mulig» fortsetter Lysbakken. Altså vil han at vi skal korte ned på ammingen for å passe bedre inn i hans bilde av sammensetningen av norsk arbeidsliv. Om man skal kalle utspillene til Lysbakken som likestilling, noe jeg er helt uenig i at det er, så ja: Likestillingen har gått for langt!

Lysbakken har sett seg blind på pupp og damer, og glemt viktigere områder. Jeg tviler sterkt på at majoriteten velger å være lenge hjemme bare av ammehensyn. Dette er neppe et reelt problem. Det som derimot er et stort problem er diskrimineringen i arbeidslivet på bakgrunn av funksjonshemming, innvandrerbakgrunn eller feil navn. Det som er et problem er ikke dominerende damer med utrullet pupp, men menn som ikke anser det som viktig nok å yte praktisk omsorg for ungene og som derfor ikke å planlegge økonomien slik at de kan ta en lengre pappapermisjon. Hvorfor gir Lysbakken kvinner ansvar for menns manglende vilje til å jobbe for å ta ut stor del av foreldrepermisjonen?

Barnets beste må ligge til grunn for fordelingen av foreldrepermisjonen, jeg kan ikke se at redusert ammetid er til barnets beste. Å ta utgangspunkt i myndighetens faglige anbefalinger vedrørende amming før en fordeler foreldrepermisjonen synes jeg er fornuftig. Barnet må kommer først, ikke myndighetens (bare Lysbakken?) behov for styring av hvem som jobber når tid. Likevel, etter barnet har sluttet å få hovednæringen fra mors pupp, er det på tide å tenke overgang til mindre puppetilknytning. Da kan faren komme mer på bane når det gjelder matingen.

Det jeg er enig med Lysbakken i er at ammepresset kan være for stort, men jeg er ikke enig i at løsningen på dette er å gjøre ammingen mindre viktig. Tvert imot må man heller jobbe for at det ikke skal oppleves som et press. Det er mange måter å gjøre det på.

Likestilling mellom kjønn er viktig, men dersom det overstiger barnets behov, er vi på gale veier. En viderføring av den tankegangen ville vært å åpne for adopsjon. Det ville løst problemet med amming og at kvinner av det argumentet tar en større del av permisjonen enn mannen. Det ville også hjulpet på et globalt problem: Nemlig at det er for mange mennesker i verden og altfor mange som lider.

Dersom vi fødte færre barn og adopterte flere, ville problemet med amming forsvunnet sammen med alle biologiske argumenter for permisjonfordeling. Men så er det bare det at behovet for egenlagde barn er sterkt og adopsjonsprosessen lang og dyr.

Den offentlig styrte fordelingen av foreldrepermisjonen har nådd metningspunktet. Det som gjenstår er holdningsarbeid, bedret økonomisk kompensasjon og bearbeiding av arbeidsgiveres holdninger og intern politikk.

Vi lever tross alle intensjoner og idealer i en økonomisk virkelighet.

*******

Les også:

Kontantstøttedrama

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

67 comments on “Rull inn puppen, Lysbakken!

  1. fjellcoachen
    23. oktober 2011

    Du skriver godt og engasjerende, og jeg følger deg 🙂 Da mine barn ble født var permisjonen hhv 4,5 mndr og 8 mndr, pappapermisjonen 14 dager (tror jeg) i tilknytning til fødsel og ammefri inntil 2 timer pr dag da jeg begynte igjen i jobb. Hva tenkte jeg om likestilling da? Å gå tilbake til full jobb så fort som mulig var en selvfølge, ikke i likestillingens navn men fordi tilretteleggingen rundt ammefri var et ikke-tema og fungerte mer som en stressfaktor enn en tilleggsressurs. Hjemme blusset likestilling opp som tema i diskusjoner knyttet til hvem som skulle være hjemme med syke barn osv, og fraværsstatistikken på arbeidsplassene viste at mødrene oftest a) trakk det korteste strået, evt. b) prioriterte barna høyere.

    Men hva er likestilling? Statistisk balanse eller reell valgfrihet for begge parter? Og hva har skjedd i løpet av de siste 20 åra?

    Lik

    • siv hege johansen
      24. oktober 2011

      lysbakken må da ha Barnehage plass til alle de barna han snakker om for ellers kan vi ikke komme tilbake i arb så raskt, så han må tenke litt lengre over temaet før han uttaler seg,så det er ikke lett dette temaet om likestilling.

      Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2011

      fjellcoachen

      Jeg tror det er en sammenheng mellom fars andel av f.permisjon og deres praktiske engasjement etter permisjonstiden. De fedrene som har tatt lengst f.permisjon tar også ut flest sykt-barn-dager. Jeg tror dette er vel så belastende for arbeidsgiver som f.permisjonen. Og at dette virker likt inn på arbeidsgivers holdninger til kvinner.

      Altså vil antakelig fedrekvoten virke positivt inn på menns praktiske omsorgsdeltakelse og dermed mister kanskje kvinner litt av stigmatiseringen som henger ved oss i arbeidslivet?

      Lik

      • Martin Siljedal
        25. oktober 2011

        Dette er en generasjons greie.
        Hadde selv 0 pappa perm, da jeg desverre ikke hadde krav på det.
        Har i dag delt omsorg for en sønn på 3år. Å det er stort sett helt tilfeldig hvem som har sykkefravær med sykt barn. selv om jeg ikke får det dekket mens min x faktisk får dekket det.
        Så dette tror jeg har mye med holdninger i «eldre» genrasjoner som er på vei til og bli visket ut av seg selv.

        Men i likestillingens navn har den gått alt for langt når damer tror de kan sitte hjemme å vente, på mannen som har vært på jobb. Skal komme hjem, å gjøre halve husarbeidet.

        Skulle heller sett dem fjerne begrensningene på når man skifter arbeide etc i forhold til krav om betalt pappa perm. (eventuelt får staten opprette en kasse for å skåne bedriftene da) siden de er så sykt opptatt av at man skal ha pappa perm. Følte det veldig urettferdig ikke kunne ta ut perm selv for det jeg skiftet jobb sånn at jeg skulle kunne hjelpe mere til når mor måtte være hjemme(amme tiden). Kan umulig bare være meg som har vært i den situasjonen.

        Lik

        • Lammelåret
          25. oktober 2011

          Martin

          Kan du utdype hva du mener med at det er begrensninger når man skifter jobb? Dette er nytt for meg.

          Lik

  2. mormor
    23. oktober 2011

    Det måtte da en av «det andre kjønnet» til for å si noe så inn i…… dumt.

    Ha en fin dag 🙂 (med eller uten pupp)

    Lik

  3. Ane
    23. oktober 2011

    Jeg er så drittlei av at likestillingen skal komme forran det enkelt barns beste. Eller for den saks skyld familiens beste. Likestilling handler for meg fortsatt om MULIGHETEN til å VELGE SELV, det som er best for en selv og de man er gla i. Det er ikke likestilling når vi tvinges til å ta valg vi ikke trives med bare fordi det skal se bra ut på statistikken!

    Idioti!

    Sånn, da fikk jeg blåst ut litt her også og! Takk for bra innlegg!

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      Ane

      Slik jeg ser det er saken at kvinner og menn skal kunne velge i flere livsfaser. Dersom mange kvinner fortsetter å velge å være hjemme og totalt sett får et stort fravær knyttet til graviditet og barn,vil vi fortsatt ligge lavt i lønnsutvikling, risikere større fattigdom og gapet mellom kvinner og menn fortsatt være der.

      Å velge dette kan jeg ikke skjønne at folk gjør. Jeg tror mange tar valg sett i et lite perspektiv og ikke ser at det jeg velger i dag betyr noe for hvilke muligheter jeg får senere, i en annen livsfase.

      Takk for at du tok turen innom meg og la igjen en kommentar, Ane!

      Lik

  4. jill mamma-i-eksil
    23. oktober 2011

    enda et godt innlegg 🙂
    Skjønner ikke hvorfor folk skal synes at det er et ammepress jeg da. Får man til å amme, så ammer man da bare så lenge man vil, hm innenfor rimelighetens grenser da 🙂 Er nok litt motstander av amming av 10 åringer….
    Og får man ikke til å amme, så gir man erstatning, verre er det vel ikke og ungene vokser da opp og blir suksessfulle (eller ei) selv om de ikke fikk pupp 🙂
    men liker egentlig ikke når menn skal blande seg i amminga, min bedre halvdel var en kløpper i det og det gjorde meg nesten sinnsyk 🙂 men fikk han omvendt og nå klager han ikke, bare lurer på om vi ikke skal nattavvenne snart 🙂

    Lik

  5. Kamelryttersken
    23. oktober 2011

    Tiltredes
    Enda en grunn til å parkere SV på ett eller annet museum

    Lik

  6. Ege Denne
    23. oktober 2011

    Enkelte (menn) presterer å si mye rart… Jeg tror at hensyn til økonomi veier veldig tungt for mange foreldre, ang jobb eller ikke etter permisjon. Hadde man kunne stå litt mer fri til å velge, da tror jeg samfunnet ville sett mye annerledes ut..

    Lik

    • Kamelryttersken
      24. oktober 2011

      Stoltenberg, Halvorsen eller Lysbakken for den del, er vel ikke de store forkjemperne for valgfrihet?

      Lik

      • Ege Denne
        24. oktober 2011

        Det er vel like viktig at hver og en av oss kjemper for vår egen personlige frihet i hverdagen, så godt det lar seg gjøre?

        Lik

  7. Magne D. Antonsen
    24. oktober 2011

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Lik

  8. HannePanne
    24. oktober 2011

    skjønner nå egentlig ikke hva den ene timen fri med lønn eller uten lønn per dag gjør av forskjell for ammingen når mor og far velger å dele permisjonen feks 50/50. Kan man får i pose og sekk, eller pupp? Skal arbeidsgiver stille tid og penger til disposisjon slik at mor kan gi fra seg permisjon i likestillingens navn for å kreve ammefri?
    Tror dessuten og det har vi vel også sett i nyhetene fra tid til annen at mange mødre opplever ammepress fra omgivelsene.

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2011

      Ammefri kan ses på som et kompromiss mellom å jobbe og være hjemme i permisjon. En flott løsning så lenge den oppleves som frivillig. I noen familier er ammefri det som skal til for å ivareta alle nødvendige behov. Det gir en rolig overgang mellom mors hjemmetilværelse og arbeidstilværelse.

      Ammefri kan gis inntil to timer per dag med lønn.

      Lik

  9. Mortiltre
    24. oktober 2011

    At det går an!!!!!! Enig med kommentaren som sier at hun er drittlei likestillingspratet. Det er da vel for f… meg ikke foreldrene (les; far) permisjonen er for! Det er for barna – eller det trodde jeg iallefall inntil for noen år siden. For alle dyreunger – inkl. menneskebarn – er det mest naturlig, genetisk sett, å tilbringe mest tid tid sammen med mor. Jada, jeg vet at barn er tilpasningsdyktige, men de grunnleggende behovene lar seg ikke forandre. De ligger nedarvet i oss gjennom årtusener. La foreldrene få fordele dette slik de ønsker for sitt/sine barn (for barnet får ikke sagt hva det helst vil). En far som tvinges til å ta ut 3 måneders permisjon, blir en dårligere omsorgsperson enn om han ønsker å være hjemme med barnet. Å ta til ordet for å ta fra barna morsmelken med unnskyldningen at erstatningsprodukter basert på ku-melk er like bra, viser hvor lite kunnskap Lysbakken har om rnæring av små barn. Ja, det duger som ERSTATNING hvis det beste ikke er tilgjengelig, men det blir ALDRI så bra som morsmelk. Ku-melk er laget for kalver, morsmelk for menneskebabyer/småbarn. La moren – og hennes mann/partner – slippe press og mas om når amming skal opphøre. Det offentliges bidrag i denne sammenhengen burde være oppmuntring og støtte når mor ønsker å gi barnet sitt den beste ernæringen som er for barnet. Dårlig samvittighet bør Lysbakken holde seg for god til å «dele ut». Skamme seg, burde han!!!! Og hvis dette er holdningen i SV generelt, bør hele partiet gå i skammekroken – og bli der!!!!

    Lik

    • HannePanne
      24. oktober 2011

      Dersom dere ikke tror at det ligger politiske likestillingsmotiver bak Norges gode foreldrepermisjonsordning tar dere skammelig feil.!!!!!! Og er det ikke dette «ALLE» hyler om? At for likestilling må far være mer hjemme??
      Hvor i helv… er puppen henne da? Og hva med mødre som ikke kan eller vil fullamme? Hvor er dine tanker når du skriver at Lysbakken burde skamme seg for å «dele ut» dårlig samvittighet, når du gjør akkurat det samme men med andre argumenter.

      Lik

      • Lammelåret
        24. oktober 2011

        Selvsagt ligger det politiske motiver bak foreldrepermisjonen, akkurat som det gjør bak andre politiske beslutninger. Det jeg reagerer på er at Lysbakken går imot anbefalinger fra fagfolk og gjør babyens behov mindre viktige enn «likestillingen». Han drar fram en faktor og gjør den til alt.

        HannePanne

        Jeg skjønner at dette var et svar til Mortiltre, men jeg valgte likevel å svare deg siden dette er min blogg.

        Flott at du engasjerer deg, men la banningen bli igjen et annet sted hvis du vil skrive mer her. Ok?

        Lik

      • Mortiltre
        24. oktober 2011

        HannePanne:

        Vel, som jeg sa; morsmelkerstatning duger når det beste ikke er tilgjengelig, men det blir aldri like bra som morsmelk. Det er kun et faktum og ikke et forsøk på å dele ut dårlig samvittighet. Når det er sagt, tror jeg kanskje mange flere hadde fått til ammingen dersom den hadde fått forbli en naturlig handling, og ikke en ferdighet. Mange helsestasjoner mangler god nok kompetanse i oppmuntring og veiledning men Ammehjelpen eksisterer heldigvis fortsatt.
        Og – som jeg også sa – jeg trodde inntil for noen år siden at permisjonen var der for barna. Det var iallefall derfor jeg hadde permisjon og siden valgte å være hjemmeværende noen år mens barna var små. Og nei, vi hadde IKKE veldig god råd, men valgte bort det meste som ikke var livsnødvendig for å kunne tilby barna dette. Hjemmeværende var for meg å være hjemme – sammen med mine egne barn og ett dagbarn ad gangen for å ha god tid til alle sammen.

        Lik

    • MetteO
      25. oktober 2011

      Så når far ikke vil, må han få slippe… Du har ikke tenkt på hvem som MÅ stille opp da?

      Reell valgfrihet betyr IKKE bare valgfrihet for far, gitt.

      Lik

  10. vargas12
    24. oktober 2011

    Hei

    Det er direkte skremmende at en minister som skal ha barnas beste som pri 1 kan ha en slik tankegang. I tilegg så er dette mannen som skal prøve å fylle Kristin Halvorsens sko,…

    SV gjorde sitt dårligste valg på mange år bunnen er ikke nådd. Slik går det når politikere velger å snakke før tanken har vært innom kontrolltårnet først!

    Bra innlegg!

    http://www.vargas12.com/2011/10/lysbakken-i-amme-taken/

    Vargas

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2011

      vargas12

      Flott at du legger igjen link til innlegget du skrev om det samme temaet. Jeg vurderte å legge link til deg, men kom ikke så langt før jeg så at dette innlegget var kommet på VG.

      Takk for kommentar!

      Lik

  11. A. Blakstad Thoresen
    24. oktober 2011

    Amming gir også motstandsdyktighet. At noen kvinner velger å ta slik avstand fra sine plikter som amming sier dessverre veldig mye om våre moderne kvinner. Morsmelkerstatning er nødhjelp, ikke et fullgodt alternativ til det naturlige tilskuddet barnet får gjennom morsmelk.

    Vil dagens kvinner være de sjarlatanene de likner i mine øyne? Hvis du er veldig glad i barn med benskjørhet, muskelsvinn, astma og allergier så hver så god … De er jo bare barn, og du skal jo ha rett til å leve et fullgodt liv.

    Ikke sant?

    Kvinner er fulle av levedyktige og bærekraftige verdier. De bør bare ikke kategorisk underslås.

    Barn skal ha de beste forutsetningene. Det er din plikt. Du er barnets andre side av mynten. Far belegger det hele med sølv.

    Forbanna kvinnesaksskrepper av noen kjerringskrell. Tulleruskfrøken. Sinnablondie.

    Sett dere ned og tenk dere om, alle som en.

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2011

      Det er mange fordeler med amming og derfor mener jeg det er underlig og vanskelig å forstå at Lysbakken, slik han framstår i Dagbladet, mener det ikke er så viktig. Det er viktigere at damer kommer tidlig tilbake i jobb enn at babyens behov dekkes.

      Amming er bra for babyen den første tiden, på en unik måte. Det betyr ikke at den er fullstendig avhengig av å ammes, den overlever på morsmelkerstating (mme) og kan få morsmelk (mm) på flaske også. Amming er ikke nødvendig for overlevelse så lenge vi har gode alternativer, likevel: Å gjøre likestilling, i form av flere kvinner i arbeidslivet så mye som mulig, til en viktigere ting enn at babyen ammes, synes jeg er å dra det langt og å være blind for andre tiltak som gir et mer balansert og lønnsutgjevnende resultat.

      Jeg har mine sterke tvil til at mødre lar være å amme fordi de ikke gidder. Det er mitt klare inntrykk at norske jenter ønsker å amme og gjør mye for å få det til. De som velger å ikke amme har ofte prøvd mye og møtt mye motstand. Noen har ikke turt å fortell helsesøster om det engang. Det er i mange miljøer noe skambelagt å ikke mestre dette.

      Javisst finnes det egoistiske mødre, men når det gjelder amming, tror jeg du skal lete lenge og grundig for å finne dem som bare ikke gidder.

      Så: Vi må legge til rette for amming, men også gi støtte til dem som ikke får det til. Vi skal ikke presse, men vise respekt og være saklige når vi informerer. Den som ikke «vil» amme kan sitte på mye erfaring som tilsammen gjør det til en komplisert sak og som gjør amming umulig. Det finnes også mange andre grunner, som ikke handler om å gidde.

      Jeg mener bestemt at mødre ikke har ammeplikt. Derimot har de plikt til å gi barna den omsorgen de trenger. Det er viktigere at babyen får næring enn at den ammes.

      Lik

      • flibustier
        24. oktober 2011

        Det er en merkelig debatt. Kun 3 – Tre % ammer barna til 6 måneder som er den minste anbefalte tiden å amme barn. Det er etter folkehelsens ønske at barn optimalt ble ammet til 12 måneder. Nå har vel ikke Lysbakken sagt annet enn at dersom dette er tilfelle, så bør det være hipp som happ hvem som er hjemme med barnet dersom ammetiden ikke benyttes som anbefalt og dermed ha rettigheter som sidestiller rettighetene i større grad med mor.

        Når det er sagt, så trives jeg lite med den norske supermodellen for rettigheter. Årsaken til dette er at vi vanskelig over tid kan ha et system med permisjoner og trygd som vanskjøtter næringslivet og vår mulighet til å være konkurransedyktige over tid. Uten arbeid så får vi heller ikke råd til mat, så dette henger sammen. Enkelt og greit bør det være opp til den enkelte barnefamilie hvordan de vil bruke og hvem som skal bruke permisjon for å være hjemme med barnet. Er det mor som vil være hjemme for å amme, så ære være henne for det. Vil far være hjemme og mor arbeide, så er det et godt nok valg og her burde ikke myndighetene ha noe de skulle ha sagt. At noen damer blir litt smågrettne av at menn blander seg i debatten, det pareres med et overbærende smil.

        Lik

        • Vestlending
          26. oktober 2011

          Må berre korrigera deg på statistikken din.
          Ca.80% av babyar på 6 mnd får morsmjølk i Norge seier Folkehelseinstituttet her:
          http://www.fhi.no/artikler/?id=87851 (andre avsnitt: «Norge på ammetoppen»).

          Kva refererer du til?

          Lik

          • Lammelåret
            26. oktober 2011

            Vestlendingen

            flibustier refererer nok til hvor mange som fullammer ved seks måneders alder.

            Lik

    • MetteO
      25. oktober 2011

      Den dagen du får en litt annen holdning til kvinner enn at du alene skal bestemme hvor lenge de skal stå parat ved barnets side til de slutter å kny på puppen i hvert hjørne kan du delta i debattten.

      Lik

      • Lammelåret
        25. oktober 2011

        MetteO

        Kan du utdype hva du mener med dette innlegget?

        Alle som kommenterer her hos meg er velkomne til å debattere, det er jeg som styrer hvilke innlegg som blir publisert og til nå har alle innlegg blitt det. Jeg synes debatt er flott, kanskje vi ser nye sider av saken når vi forstår hvorfor andre mener det de gjør?

        Lik

  12. Odd Arne
    24. oktober 2011

    Jeg skulle gjerne vært hjemme med min lille sønn.. men jeg får ikke lov ved norsk lov siden mor er syk og ikke har arbeidet nok.. jadda.. likestilling…

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      Odd Arne

      Har du sjekket dette opp mot nye retningslinjer eller har du bare godtatt første svar fra Nav? Ikke alle Nav-ansatte er like oppdaterte.

      Det hender en må gå noen argumentasjonsrunder før en får gjennom det en søker om.

      X fingre for deg!

      Lik

  13. Michael Müller
    24. oktober 2011

    hjernevasker dem endå tidligere

    Lik

  14. Tilbaketråkk: Lysbakkens puppemisunnelse | Lammelåret tenker

  15. Jeg så Lysbakken på Dagsnytt Atten i dag, i debatt med et eller annet kvinnemenneske fra Frp som mente at nå hadde barneministeren gått altfor langt! Men så viste det seg at de egentlig var ganske så enige. For Lysbakken anbefaler ikke kvinner å rulle inn puppen for å snaske seg fortere tilbake i jobb. Han sier at de kvinnene som av ulike årsaker velger å ikke forholde seg til ammerådene, enten det er fordi de ikke får til ammingen, fordi de ønsker å gå tilbake i jobb eller hva som helst, ja så fortjener de respekt for det valget de tar. Eller det vil si, i mange tilfeller er det ikke snakk om å velge. Har man ikke nok melk, plages man med kronisk brystbetennelse, da snakker man ikke om valg. Og uavhengig av hva du, jeg, Lysbakken eller andre måtte mene, noen kvinner går ut i jobb tidlig. Kanskje tilpasser de da ammingen til sin egen situasjon. Det er et valg de tar, og ikke noe andre skal legge seg borti. Syns det er helt greit at Lysbakken tør å sette søkelys på noe som burde være selvsagt. Han poengterer tross alt at dagens ammeråd er viktig og at de selvsagt skal bestå. Men ikke alle verken kan eller vil forholde seg til normen. Er det rett at ammepolitiet skal se skjevt på disse kvinnene? Jeg syns ikke det.

    Anbefaler dagens Dagsnytt Atten, for et mer nyansert syn på hva det er Lysakken egentlig sier: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/283241/

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2011

      Jeg er glad for at du legger ved link til saken du refererer til, Liv-Inger!
      Godt mulig at denne bloggposten ville fremstått som litt annerledes dersom den ble skrevet etter Dagsnytt Atten. Jeg skal høre det senere.

      Selvsagt skal damer som av ulike grunner ikke ammer, eller som har sluttet/redusert veldig på ammingen før det er anbefalt å gjøre det, få respekt og slippe å forklare og begrunne hvorfor. Det er en privatsak.

      Det er noe helt annet hva myndighetene sier og hvilke holdninger de gir uttrykk for. Det skal vi ikke ta lett på, men kritisere eller støtte alt ettersom hvilket standpunkt vi har.

      Jeg har heller ikke noe problem med damer som går tidlig ut i jobb igjen, men jeg synes det er viktig hvordan regelverket er utformet slik at det er mulig å følge ammerådene. Lønnet ammefri er en måte å gjøre det lettere å vedlikeholde ammingen tross jobbstart. Jeg synes det er viktig at mødre ikke må ut i jobb før ungen er ca 8 måneder. Om noen velger å overlate resten av f.permisjonen til far tidligere enn det, er det deres valg. Det bør fortsatt få være et valg og ikke bli enda flere lovbestemte ukers perm til mor.

      Lik

  16. Cecilie
    24. oktober 2011

    Som samboeren min sa; Hvis de er så utrolig opphengt i likestilling, så burde de operere inn livmor og skikkelig ammepupper til oss menn og!

    Jeg syns det var godt sagt!
    Skjønner ikke hvorfor familier ikke kan velge selv!
    Jeg ammet sønnen min til han var 11 mnd, og det hadde aaaldri gått at jeg begynte i jobb da han var 6 mnd!
    Syns dette er helt forferdelig blitt! Jeg mister veldig lyst på å få fler barn hvis alle mine rettigheter til å nære mitt barn blir fratatt!
    Amming er ikke en selvfølge, men fysøren så bra det er når det går virker! Syns at de som ikke vil amme og vil jobbe skal få gjøre det, men de som vil være hjemme med babyen sin til den er 1 år, skal få gjøre det!

    Lik

  17. tuppelina82
    25. oktober 2011

    Ja jeg vet i hvertfall klarere og klarere hvilket parti jeg ikke kommer til å stemme på for å si det sann.
    og jeg synes det er ironisk og trist at barnas minister, jo han går praktisk talt inn for at barna skal bli satt til side bare mor og far blir ‘likestillt’…

    men kan vi bli likestillt?
    IKKE kan far dele svangerskapets smerter med oss, ei heller bære barnet i 4.5 mnd for oss. han får ikke strekkmereken en gang! han får ikke følelsen av riene som føles ut som om de prøver å ta livet av oss, og han slipper å presse når du aller helst bare vil sove og glemme all smerte…
    siden så slipper han barselstårer på samme måte som mor, ja ikke en gang ‘ammepress’, brystbetennelse, brystspreng og 1 000 000 ‘gode’ råd om amming fra både venner, familie, andre mennesker, samt POLITIKERE også…

    den dagen mannfolka kan dette så kan vi snakke likestilling, men frem til det så burde kanskje Lysbakken sentre seg inn på følgende;
    -som barneminister;barnas beste, og det ER, om man får det til eller ikke og om man vil gjøre det eller tilbake i jobb og ha ett flaskebarn, morsmelk til spedbarn og opp til 2 år (noen velger kortere enn 2 år andre lenger)
    -som likestillings minister; LÆRE SEG at likestilling kanskje er mer ‘lik lønn for likt utført arbeid’ og ikke ‘pappa bør snart ta over i hjemmet for mamma skal ut å jobbe, FOR; vi har rent vann og pulver’
    -som inkluderingsminister- lære seg at det IKKE er ok å la en hel befolkning bli påvirket i stor grad fordi han vil prøve å innkludere en veldig liten % av befolkningen (bla kontantstøtten som tas bort når fyllte 2 år)

    nei jeg mener at far SKAL ha rett til å ta ut foreldrepermisjon, ingen skal nekte far det om han vil, MEN hver enkelt familie må få bestemme selv hva som passer dem!
    det er IKKE rett, for verken baby eller foreldre, at mange uker av foreldrepermisjonen skal falle bort fordi far ikke kan ta ut alt!

    Lik

  18. Ronny Johansen
    25. oktober 2011

    Hvilke menn tar ikke ansvar….allle….?

    kan ikke dra alle over 1 kam….

    Lik

  19. Natalia
    25. oktober 2011

    Jeg blir nesten matt av at den eneste tanken når en får barn er hvor raskt du kan være borte fra barnet igjen!
    Amming eller ei, når man får barn så ønsker man jo å være sammen med barnet! Svangerskap, fødsel og påfølgende barseltid er en heftig affære som det for mange tar lang tid å bygge seg opp igjen etter. Det tok meg 6 mnd å komme meg dit at jeg kunne nyte tiden. Dette var en deilig tid i livet mitt der jeg slapp å tenke karrierejag og heller kunne nyte å være mor. IKKE ta den opplevelsen fra meg!
    Min mann var hjemme 1 dag i uken i perm og vi hadde et rolig familieliv med masse tid sammen. Jeg hadde perm 4 dager i uka og 1 dag ulønnet. Mindre penger men mer tid. Tid betyr mer enn penger men man må jo ha nok til mat på bordet.

    Jeg ammet til min datter var 13 mnd. Det var amming kveld, flere ganger på natten og på morgenen fra hun var ca 7-8 mnd. Jeg kunne fint ha jobbet men siden jeg våknet ørten ganger på natten så fungerte jeg ikke 100 %. Kvinner er mer «tunet inn» på lyden av barna sine og våkner mye lettere om natten. Vi sover lettere når vi har små barn og det tærer på energinivået. Det er lett å si at mannen bare kan stå opp om natten men det betyr jo at jeg må bruke energi på å vekke mannen også. Det blir kortere våkentid om jeg bare fikser problemet og sover videre. Og selv om hun snart er 2 år så våkner jeg fremdeles av diverse ting midt på natten. Sånn er det bare.

    Jeg synes at det, i likestillingens navn, kanskje er på tide å sette mer fokus på å bruke tid HJEMME i stedet for på arbeidsplassen. Sette mer fokus på familielivet på bekostning av arbeidstid. Javel, så er man relativt uproduktiv noen år av livet. En kvinne mellom 25-35 og en mann fra 30-40 årene. Det føles for meg FEIL å få barn, sette de vekk og bare se de noen få timer om ettermiddagen.

    JA til kortere dager! Og derfor jobber jeg 80 %… (men pga lang reisevei så er datteren vår fremdeles 8 t i barnehagen…)

    Lik

    • Øyfrid
      25. oktober 2011

      Veldig enig her. Samtidig er det jo forventningene og ønskene fra arbeidsgiver som spiller inn, ikke bare økonomi. Selv om det virker som alle bruker økonomi som argumentet for at man ikke kan være hjemme lenger. Ærlig talt, de fleste kan jobbe 80 % uten å måtte leve på havregrøt i et land der vi bruker 12 % av inntektene våre på mat… (dette blir vel en litt annen debatt da, Trude Moestues f.eks.).

      Jeg begynte å jobbe et par dager i uken da sønnen min var 5 måneder. Dette var litt fordi jeg følte en forpliktelse til arbeidsgiver, jeg fikk jobben bare to måneder før termin og gikk inn i en ny stilling det var stort behov for. Det var på ingen måte så enkelt som noen kan få det til å framstå, jeg fullammet jo på den tiden og måtte bruke mye tid og energi på pumping, jeg ammet om natten og var dermed som du sier ikke 100 % på topp på dagen. At mannen min skulle kjøre gutten på jobb til meg for amming var fint for meg men veldig upraktisk for dem med reisevei, brudd i rutiner og slikt. Ammefritiden brukte jeg til å komme litt senere på jobb så fikk jeg i alle fall sovet litt lenger på morgenen. Med fleksibilitet hos arbeidsgiver gikk dette, og jeg kom etterhvert opp i en 80 % stilling da gutten var ett år. Da var jeg hjemme en dag i uka og faren en dag, slik at han gikk i barnehage tre dager. Og jeg ammet til gutten var nesten 2 år gammel… Men å jobbe mens man har en baby som fullammes er ingen ideell situasjon, og det var først da han ble 10-12 måneder at jeg følte at det var greit å kombinere amming med fulle arbeidsdager (selv om jeg også da ammet om natta til tider).

      Synes også det er på tide å fokusere på å bruke mer tid hjemme, likestilling eller ei. Vi må da kunne ofre litt av rødstrømpene våre for å ta vare på barna våre. Uten nødvendigvis å kreve at vi skal få betalt for det, men kanskje få litt mer forståelse for det. Jeg skal snart tilbake i jobb etter permisjon nr 2 (denne gangen 9 måneder), men har full støtte fra arbeidsgiver i å redusere til 60 % stilling i alle fall de første tre månedene. Selv om det egner seg dårlig i min jobb. Hadde det kun vært et økonomisk spørsmål hadde jeg nok gjerne blitt hjemme lenger. Men forventningene er jo der overalt – en skal vel tilbake i jobb? Ungen skal vel i barnehage? Hvilken arbeidstaker er jeg som har vært borte 16 av de 36 månedene jeg har vært ansatt i bedriften…. Og som sagt, jeg opplever min arbeidsgiver som fleksibel.

      Lik

  20. Mammadamen
    25. oktober 2011

    Bra innlegg, Lammelåret. Jeg hørte debatten med Lysbakken, Hareide og Nylander på Aktuelt i går kveld, og synes det du skriver er like aktuelt etter den. Lysbakken blander kortene, igjen. Hvis han er opptatt av mindre ammepress, bør han fokusere på det. Da handler det faktisk om mor og barn, og ikke jobb, karriere og fedre i foreldrepermisjon.

    For å være ærlig synes jeg Lysbakken fremstår mer og mer som en ideologisk fanatiker med politikk basert på egne personlige erfaringer. Han svikter fullstendig i rollen som likestillingsminister.

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      Mammadamen

      Slik jeg forstod han var budskapet: Ikke føl deg presset til å amme, det er helt greit om du slutter, særlig dersom det innebærer at du kommer tildligere tilbake i jobb. Slutt å amme i likestillingens navn!

      Tror det er for stor oppgave for han å både skulle ha ansvar for barn og likestilling. Jeg kan ikke se at han balanserer godt. Han glemmer barnas behov.

      Takk for at du anbefaler denne bloggposten til leserne dine! 🙂

      Lik

  21. Tinken
    25. oktober 2011

    Det kan aldri bli 100% likestilling så lenge menn ikke kan føde barn eller amme.
    Alle kvinner kan ikke gjør alt det menn kan og omvendt. Sånn er det bare. Sånn er vi skapt.

    Det er veldig viktig for pappaer å være der mest mulig for barnet, og mor. Det er viktig for nærheten og tilliten mellom barn og far. Barne trenger pappa like mye som mamma. Men så lenge pappa ikke kan amme eller ikke kan bære fram et barn, er mor viktigst i begynnelsen av et barns liv. Barnet har vært ca 9 måneder inne ikroppen til mor. Det er bevegelsene, stemmen og lukten av mor som gjør mor tryggest.

    Amming er det mest naturligste i hele verden. Men det er ingen selvfølge. Noen ganger er det barnet som ikke klarer å amme, noen ganger er det mor som må lide seg igjennom smerter ved amming osv. Jeg mener at det å amme er best, men det skal ikke gå på bekosting av barnet eller mor. Ingen skal behøve å lide.
    Også har vi da fordelene med flaskemating uansett om det er morsmelk eller erstatning. Da kan far bidra mer, da blir barnet knyttet mer til far.

    Og det mer permisjon, mødre kan selv velge hvor lenger de vil være hjemme av den tiden før pappapermisjonen skal begynne. Far derimot blir tvunget til å ta 12 uker. Eller så mister barnet og foreldre den permisjonen. Det synes ikke jeg er riktig. Ja far burde ha permisjon, men om det er vanskelig å være borte fra jobb eller han ikke ønsker det av økonomsike grunner eller annet så burde mor få overta disse ukene.

    Det burde være mer fleksibilitet rundt permisjonene. både mor og fars permisjoner. Jeg synes det burde være 1 år med 100% lønn. Så kan man velge selv hvor lenge og hvordan man vil fordele den tiden. Og blir man ikke enig så kan da heller de reglene som er nå trå i kraft.

    Det er jo ikke alle som får barnehageplass når barnet er 1 år. Da burde det være ordninger som gjør det mulig for en av foreldrene til å være hjemme med lønn den tiden de ikke har barnehageplass. Det er ikke nok med 3000 i kontantstøtte når du ikke selv velger å være hjemme.
    Dagmamma er jo ikke alltid det sikreste alternativet. Da er det tryggere med barnehage.
    Jeg selv har dårlig erfaringer med dagmamma.

    Lik

  22. Kari
    25. oktober 2011

    Bra!

    Lik

  23. Tilbaketråkk: Kvinnedebatten: Blogganbefalinger – Mammadamen

  24. Tilbaketråkk: Hva er det med norske babymødre? Far: Krev din rett! « Lammelårtanker

  25. fhjpeder43
    25. oktober 2011

    Godt innlegg. Mange gode poenger. Savner egentlig flere menn i denne debatten. For selv om amming er og blir et område kvinnen står alene om er resten av oppfølgingen ikke det. Som mann er jeg ikke i stand til å mene så mye om amming, men som far mener jeg mye om min rolle i forhold til barna og familien. Den er minst like mye verdt som en mors rolle, men menn må bli flinkere til å engasjere seg synlig for en klarere farsrolle både i samfunnet og ellers.

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      fhjpeder43

      Amming er viktig den første tiden, men det er også viktig at puppen ikke blir selve poenget og Argumentet for det meste. En del unger må tilvendes flaske og dette er begge foreldres ansvar. Ved å introdusere flaske tidlig blir det lettere å gjennomføre den dagen flaske er nødvendig. Ved å bruke flaske kan tilvendingen til far som en mer delaktig forelder introduseres tidlig.

      Jeg tror pupp er viktig for de minste babyene, mens de større fint kan få mm av faren på flaske.

      Jeg savner også flere menn i slike debatter. Jeg synes ofte menn engasjerer seg lite, bare kaster inn en mening nå og da. Jeg vil ha flere menn fram i den offentlige diskusjonen. Ikke for å fortelle kvinner om de skal amme, hvor mye osv, men for å hevde sine meninger og behov. For å gjøre seg selv viktig.Hvis menn ikke gjør det, blir fokuset kvinnelig.

      Vi trenger en mer nyansert debatt. Helst basert på barn og forskning som sier noe om hva som er best for dem.

      Takk for at du tok turen innom og la igjen en kommentar! Jeg setter alltid pris på meningene dine!

      Lik

  26. April
    25. oktober 2011

    Gud hjelpe meg så blåst………..likestillingen har gått for langt !

    Lik

  27. Spinderella
    25. oktober 2011

    Hvorfor i all verden skal en baby lære å ta flaske? Så lenge mor kan og vil amme, og barnet får nok næring gjennom dette, hvorfor skal melken helles over på en kunstig pupp (flaske) sånn at en mann kan gi barnet mat- hvis det ikke er behov for det? Har vi virkelig beveget oss så langt fra naturen at vi må helle maten over i en beholder for å kunne gi den til barnet, i stedet for at moren kan amme barnet direkte?
    Når det er sagt, er mitt barn flasket opp på erstatning. Jeg prøvde å amme så lenge som mulig. Brystvortene blødde, jeg gråt av smerte men jeg gjorde så godt jeg kunne. Etter to måneder hadde jeg ikke nok melk og babyen måtte over på flaske. Så jeg har full forståelse for at det ikke alltid blir som man hadde tenkt. Men selv om jeg ikke ammet var barnet svært knyttet til moren sin det første året. Senere kom far mer på banen, og de er svært knyttet til hverandre i dag. Det er vel ingen som tror at dersom far ikke kan gi flaske eller være hjemme så og så mange uker det første året, så vil ikke far og barn knytte seg til hverandre i de neste 17 årene? Jeg synes hele debatten er litt merkelig. Kan man amme- flott. Kan man være hjemme med barnet så lenge som mulig- kjempefint. Om det er mor eller far spiller nok mindre rolle. Fedre som ønsker å ha et forhold til barna sine, vil få det uansett om de har pappaperm eller ikke.

    Lik

  28. Lammelåret
    25. oktober 2011

    Spinderella

    «Det er vel ingen som tror at dersom far ikke kan gi flaske eller være hjemme så og så mange uker det første året, så vil ikke far og barn knytte seg til hverandre i de neste 17 årene?» – sitat deg

    Poenget med at far tar en aktiv del av den praktiske omsorgen for babyen så tidlig som mulig (noe som ikke er det samme som å overta for mor og kaste henne tilbake til jobb), er at far får være med på å utforme hvordan hjemmet skal styres. Ting blir ikke gjort slik mor vil, men slik det passer best for dem begge. Når begge parter får være med på å utforme dette, blir begge ansvarliggjort. Mange trives godt i et forhold der de opplever seg likestilt. For å komme dit er det ofte nødvendig å se på hvem gjør hva, slik at ting ikke «bare blir slik» fordi en aldri valgte.

    Når far er en aktiv omsorgsperson fra tidlig start påvirker det hvem som tar f.eks sykt-barn-dager. Årsak til fravær betyr mye for arbeidslivets holdninger til kvinner, som påvirker lønnsnivå mm.

    Hvorfor lære babyen opp til å ta flaske? Noen grunner kan være for at far skal kunne avlaste mor, f.eks om natten eller dersom mor blir syk, for at mor skal kunne få litt fri (ikke alle elsker å være hjemme og amme), for å forsterke tilknytningen baby-far, for å kunne dyrke kjærligheten noen timer mens babyen passes av villige besteforeldre, for å kunne fortsette å gi babyen morsmelk selv om en ønsker å jobbe. Det er mange grunner til det.

    Lik

  29. fhjpeder43
    25. oktober 2011

    Poenget er faktisk ikke flaske eller pupp. Menn kan ikke amme. Sånn er det bare. Kvinner må få lov til å være mor på sine premisser, både når det gjelder amming og andre ting. Men menn må også får lov til å vøre far på sine egne premisser og ikke på mors.
    Jeg har selv to barn jeg har et nært og godt forhold til. Og selv om jeg har matet begge med flaske når det måtte gjøres var det ikke flaska med morsmelkserstatningn som skapte det nære forholdet mellom meg og mine barn.
    Dessuten er det viktig at huset og ungene faktisk er et detl ansvar. Jeg er ikke «flink og hjelper til i huset», selv om jeg er mann. Jeg tar ansvar for familien og hjemmet. på lik linje med mor. Jeg oppfordrer menn til å engasjere seg og kvinner til å slutte å bruke begrepet «hjelpe til».
    http://fhjpeder43.wordpress.com/2011/05/06/a-hjelpe-til/
    http://fhjpeder43.wordpress.com

    Lik

  30. Bella
    25. oktober 2011

    Blir så lei meg jeg… 😦 Hvem snakker for de stakkars barna da ???? Mannen min har akkurat vært ei uke i Brasil, han var dypt sjokkert over hvordan barna der hadde det. Er det slike tilstander vi ønsker for våre barn, vi er på god vei.

    Brasilianske barn starter dagen i barnehagen klokka 07.00. Foreldrene henter hjem barna 20.00, da har de spist middag og er badet. Sa den eneste oppgaven foreldrene da har, er å få lagt sine barn. Jeg gråter for de stakkars små. De starter i barnehagen når de er seks mnd.

    Jeg har min tre år gamle datter på barnehagen klokken 08.30 og henter henne 15.00. Vi rekker godt å kose oss lenge før hun skal i seng, vi koser oss virkelig sammen. Alle har ikke mulighet til dette, joda !!! Det er snakk om å fire på krava og velge barna !

    Hver morgen når jeg leverer tulla mi, så veksler jeg noen ord med ei anna lita tulle på barnehagen. Hun har store tårer i øynene og ser langt etter mor som haster avgårde til jobb. Hun er 11. mnd og har akkurat lært å gå. For det lærte hun på barnehagen- det var der hun først tok sine famlende skritt. Hun ser litt bortkommen ut, og litt redd når de store guttene springer rundt henne og hun vagger rundt på sine ustødige barneføtter. Detter hun, så er det ikke alltid en voksen har tid til å løfte henne opp å trøste. Så tårene størkner på kinnet hennes, mens hun kryper rundt for å finne et fang å krype opp på. Hun finner det ikke alltid- der er 7 til som henne og bare to fang som er tiltenkt dem.

    Det ropes så høyt om likestilling- bare se på lønningene jenter- ikke mye likestilling der ! Men det er snakker vi ikke om, men de stakkars barna… Ja der skal det likestilles for en hver pris !!! 😦

    Jeg gråter for de stakkars barna !!!

    Lik

    • lene
      10. november 2011

      Det du skriver er helt sant, hvorfor har samfunnet glemt at det er barna det handler om? Det er de som er fremtiden. Hvorfor får man barn dersom man ikke har tid til dem..

      Lik

  31. Camulen
    25. oktober 2011

    Nydelig innlegg!! Har skrevet en del om dette på min blogg også.

    Lik

    • Lammelåret
      25. oktober 2011

      Camulen

      Takk for hilsen og tips om bloggen din. Jeg legger meg til som følger hos deg,

      Lik

  32. Tilbaketråkk: Relasjon barn og omsorgsperson « Lammelårtanker

  33. Ingvill
    26. oktober 2011

    Eit velskrive og reflektert innlegg, men korleis kan du (og fleire av dei som kommenterer under her) vera så sikre på at det ikkje er ein del kvinner som opplever ammepress? Og så trur eg ikkje vi kan ha lese samme artikkel, for eg greier ikkje å oppfatte Lysbakken som anna enn enig med deg i at det først og fremst må vera tilrettelagt for å kunna velgje sjølv – samtidig som null regulering faktisk ikkje betyr det samma som full valfridom i praksis.

    Lik

    • Lammelåret
      26. oktober 2011

      Jeg vet at en del kvinner opplever ammepress, det har jeg også skrevet, men dersom dette oppleves fra helsepersonell er det mye som kan gjøres for å redusere det. Det er bedre at helsepersonell blir flinkere til å kommunisere enn å si at amming ikke er så viktig.

      Amming er viktig, men det er ikke alt som betyr noe.

      Jeg skriver litt om det her:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/26/relasjon-barn-og-omsorgsperson/

      Å ikke kunne amme skal ikke være et nederlag, at man prøver og får støtte både underveis og i avgjørelsen om å ikke fortsette, betyr veldig mye!

      Det jeg reagerer på i innlegget er at Lysbakken som barne- og likestillingsminister gjør amming til mindre viktig enn deltakelse i arbeidslivet tidlig etter fødsel. Jeg har ikke sett han konkretisere alder. Det er et vesentlig poeng.

      Lik

  34. Asta Burrows
    26. oktober 2011

    Det kan være veldig vanskelig å ikke føle det presset – jeg prøvde i flere måneder men fikk etterhvert råd fra helsestasjonen om å slutte helt – først da begynte jeg å nyte det å være mor – men jeg har fortsatt dårlig samvittighet! Det står jo en advarsel på morsmelkerstatningen om at man bør kontakte lege før det brukes… Enig i at amming er det beste for barnet, men folk må være forsiktig i å kalle morsmelkerstatning for ‘nødhjelp’…

    Lik

    • Lammelåret
      26. oktober 2011

      Asta Burrows

      Fra hvem opplevde du å bli presset? Fikk du nederlagsfølelse da du bestemte deg for å slutte?

      Mitt inntrykk er at de aller fleste tar amming på alvor og i mange tilfeller gir veldig mye for å få det til, i en del tilfeller så mye at det går utover livskvaliteten. Da hjelper det lite å høre hvor naturlig det er å amme, det styrker bare følelsen av å ikke mestre.

      Problemet med ytringer til en stor gruppe er at denne gruppen ikke er homogen, men består av mange erfaringer. Derfor vil utsagnene til Lysbakken forstås i mange retninger, alt etter hvilken erfaringer tilhørerne sitter på.

      Lik

  35. Kamelryttersken
    31. oktober 2011

    Bare sånn apropos
    http://www.adressa.no/meninger/article1719144.ece

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om kulde og inspirasjon

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: