Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ingen jul uten Gud?

Velkommen til vår varme stue med venner, mor og far. Velkommen skal du være, vi tar oss av deg som du er!

Hvis du absolutt ikke vil og absolutt må være så sær, får du være her. Vi ser helst at du deltar som alle de andre, men vi har ansvar for deg til klokken tolv og gjør det som vi må. Enn så lenge.

Fritt oversatt er det slik jeg forstår invitasjonen fra skolen til Gudstjeneste for barneskoleelever. Alternativet er ikke utdypet, det står bare «alternativt opplegg med en lærer på skolen». Hvordan kan en velge dersom en ikke vet hva en velger mellom? Jeg synes ikke det er et reelt alternativ. Det er åpenbart at det er forventet at barna deltar i skolegudstjenesten og ikke velger alternativt.

Det er tro og religion vi snakker om, vi snakker om religionsfrihet, men når ungene kan velge mellom å være med sine venner eller et udefinerbart «alternativt opplegg» er det ikke et godt valg. Det er ikke likeverdige tilbud.

For en som ikke er kristen er gudstjeneste lite interessant, det kan oppleves som ubehagelig å få andres tro presset på en. Det er ikke noe galt i å legge noe av undervisningen til kirken, på linje med at barna antakelig heller ikke har vondt av å besøke en moskè eller synagoge. Det er likevel forskjell på å se et gudshus og lære om andres måter å forstå verden og viktigheten av ritualer, og å delta i dem. Det siste mener jeg ikke skal legges til skoletiden.

Det er mange som ikke feirer jul i Norge, Jehovas Vitne har rundt 15 000 medlemmer og mange av dem er barn. Barn som går i grunnskolen og som blir eksponert for kristne tradisjoner og tradisjonell julefeiring. Som ikke får ta del i fellesskapet. Hva er jul for dem? Sosial eksklusjon eller behagelig annerledstid?

Øren barneskole i Drammen er blitt landskjent denne uken etter julenisseluenekt for en femteklasse. Saken har godgjort seg i media flere dager, og det finnes vel ikke det nettsted som ikke har hatt diskusjoner om hvor sprøtt dette er. Endelig fant vi noe annet enn smørulykke å uffe oss over. Norge er fremdeles et godt land å bo i. Det er godt å konstantere.

“Det gjelder norske religiøse minoriteter som ikke feirer jul. Av hensyn til barna ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på dette, sier Fredriksen til Dagbladet”

– Fredriksen er rektor på skolen.

Kan det være at hensynet til “religiøse minoriteter” kan være Jehovas Vitne? Jeg vet ikke, men det er godt mulig. Det er ikke viktig hvilken religion barna som skulle tas hensyn til tilhører, men jeg synes det er et poeng hvorvidt vi skal ta hensyn til andre trosretninger enn vår egen og på hvilken måte vi skal gjøre det.

Å skille seg ut trenger ikke være forbundet med skam eller negativitet, det kan være uproblematisk for et barn å være annereldes, og for noen av disse er det værre å oppleve å bli syntes synd på enn å ikke kunne delta. For andre er det vondt, fordi det oppleves som sosial eksklusjon. Dette skal ikke skolen bidra til.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

19 comments on “Ingen jul uten Gud?

  1. Siv
    16. desember 2011

    Spennende diskusjon, dette! Her i de små samfunnene i nord er det ikke så mange religioner ute og går. Det er de som tror på den norske kirke, og de som ikke tror. Unger synes ikke det er kult med kirke, så da drar de heller på alternativt på skolen.

    Jeg skjønner hva du vil fram til, men Norge og norsk kirke går nesten litt hånd i hånd, så det sier vel seg selv at skolen legger opp skoleplan i den største høytida. Og det er jo bra at de har et alternativ, og at ikke ungene blir TVINGT i kirka :))

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2011

      Siv

      Det er helt klart forskjeller mellom landsdeler, ikke alle har en synagoge om hjørnet. Og jeg kan tenke meg at på mindre steder er alternativene få, rett og slett fordi det ikke er mangfold.

      Hva skjer på skolen for dem som velger bort julegudstjenesten?

      Lik

      • Siv
        18. desember 2011

        Lillesøster sier at de «spiser pepperkaker, twist og løser kryssord»…

        Lik

  2. Heidi
    16. desember 2011

    Jeg synes du har noen poenger, men jeg lurer også på hva alternativet skal være? Jeg føler meg ikke så sikker på at det finnes noe alle kan samles om. Grunnen til at vi har avslutninger på denne tiden av året, er jo at det er jul. Og selv om denne høytiden overtok et hedensk navn sammen med noen av skikkene fra det hedenske midtvintersblotet, så er jul i Norge en kristen høytid. (Sekulære julefeirere har overtatt kristen julefeiring, uten å feire det kristne innholdet, men også uten å skape noe nytt.) Det er litt vanskelig å komme bort fra dette uten å bli absurde, og livet i et flerkulturelt samfunn (da tenker jeg også på mangfoldet av norske kulturer) vil unngåelig skape situasjoner der noen vil føle seg utenfor. Er det ikke like greit å akseptere dette? En del av dette kan være å selv ta initiativ overfor skolen for å lage et godt alternativt opplegg – ta saken i egne hender.

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2011

      Heidi

      Jeg synes Liv-Inger har noen gode forslag til alternativ. Jeg har inntrykk av at gudstjenesten er normalen og at det forventes at de fleste deltar her. Lurer på hvordan skolen ville taklet det dersom 90 % valgte denne bort?

      Jeg synes det skal legges opp til en hyggelig stemning for barna som velger bort kirkebesøket, ikke være liksomskole for å fylle ut tiden.

      Jeg synes at avslutningen av semesteret er helt grei, religionsnøytral, det er hvordan skolegudstjenesten framstilles som sender ut noen signaler jeg stiller spørsmål ved. Og om vi skal ta hensyn til noen og i tilfelle hvem og på hvilken måte.

      Jeg synes ikke foreldre skal ta over skolen en dag i året, dette er skolens ansvar.

      Lik

      • Heidi
        16. desember 2011

        Jeg så ikke kommentaren din før jeg postet min nedenfor. Den svarer på innvendingene sine, tror jeg.

        Lik

  3. Liv-Inger
    16. desember 2011

    Jeg er helt enig med deg! Det alternative opplegget SKAL være et reelt opplegg, et som er tydelig kommunisert og som fremstår som noenlunde i samme gata som gudstjenesten. Kan det for eksempel være læring om julefeiring i ulike land? Inkludert sang, tegning og andre aktiviteter? At det skal være opp til foreldrene å lage et alternativ opplegg er jeg ikke enig i. Skolen skal være trosnøytral. Ønsker man å ta ungene med i kirka i jula, bør man faktisk gjøre det selv! Jeg håper vi en gang kommer dit. At skolen virkelig er trosnøytral. For lover og regler til tross, det syndes (?) titt og ofte. Dessverre.

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2011

      Liv-Inger

      Det er ikke tvil om hva som forventes fra skolen side, spørs om interessen for alternativet ville vært større om det virkelig var et alternativ som gir like mye forventet varme som invitasjonen fra kirken gir?

      Lik

  4. Heidi
    16. desember 2011

    Om det var min kommentar du siktet til, Liv-Inger, så mente jeg ikke at foreldrene skal ha ansvaret, men at de kan vinne på å ta på seg noe av ansvaret om de så ikke føler at det alternative opplegget er tilstrekkelig. Minner om at skolen ikke arrangerer skoleudstjenestene (alene), for det meste av planlegging, kostnader og ressurser knyttet til disse, er det kirken (altså eksterne aktører) som står for. Jeg mener det er greit å ha det i bakhodet.

    Ellers, som en som har studert religionsvitenskap, mener jeg det er umulig å skape religionsnøytrale/trosnøytrale institusjoner. Skolen vil alltid formidle et sett med verdier som vil passe bedre med visse livssyn fremfor andre. Jeg er heller tilhenger av en livssynsinkluderende offentlig skole hvor vi nettopp er ærlige om sammenhengene mellom verdier og livssyn eller religiøs tilhørighet. I stedet for å rydde bordet for å skape en kunstig situasjon (nøytralitet i mellommenneskelige situasjoner og institusjoner er kunstig) der alle skal late som om de ikke fungerer innenfor en viss kulturell kontekst, mener jeg vi nettopp bør ha en skole som veksler mellom felles og parallelle opplegg. Det er slike modeller som svarer best til livet ellers i samfunnet, og de har den fordel at de lærer barn at det er OK å være forskjellige og at disse forskjellene nettopp ikke undergraver fellesskapet.

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2011

      Heidi

      Jeg var ikke klar over at kirken betaler for skolegudstjenestene, takk for informasjon!

      Jeg er enig i at alternativ til julegudstjeneste kan jobbes mer med, som en jobb for klassekontaktene og foreldreutvalget mm. Det kan se ut som det samme skrivet sendes ut hvert år, noe som muligens sier noe om at det tenkes lite rundt alternativet fra år til år.

      Kan du si mer om hva du legger i livssynsinnkluderende skole?

      Synes du sier mye interessant her! Det er viktig å lære om andre kulturer, livssyn (som ikke trenger være religiøst) og verdier. Ved å se nærmere på hverandres syn på ting, forstår vi kanskje mer av andre handlinger og bakgrunn for de. Det kan være med på å øke toleransen når vi ikke lager skiller mellom ‘dem’ og ‘oss’, men at vi lærer å snakke sammen og fungere sammen uten å være like.

      Jeg synes likevel at det ikke bør forventes at «alle» vil på skolegudstjenesten.

      Lik

      • Heidi
        16. desember 2011

        Når jeg mener livssynsinkluderende, så tenker jeg helst på at det gis rom for elevene å uttrykke og evt. praktisere tro/livssyn/religion også i skoletiden/friminuttene, som en anerkjennelse av at vi ikke kan skru av deler av oss selv i timesvis hver dag. Spesielt i forbindelse med høytider synes jeg det er et poeng at skolen kan ha et samarbeid med forskjellige grupper i lokalsamfunnet for parallelle avslutninger eller markeringer gjennom året. Ellers vil kanskje det konkrete variere litt etter hvilken identitet elevene faktisk har? Skolens svar bør kanskje helst være fleksibilitet, mener jeg.

        Jeg ser dette i tilknytning til debatten om sekularitet, hvor vi i Norge gjerne ser til Frankrike (som etterstreber en nøytralitet som jo ikke er særlig nøytral) i stedet for å ta i betraktning at sekularitet kan være så mangt.

        Lik

        • Lammelåret
          19. desember 2011

          Heidi

          Mener du at det går en grense for hva som er privat og ikke privat når det gjelder trospraktisering? Jeg forstår ikke hvordan praktisering av tro/livssyn/religion skal kunne få (mer) plass i skolen. På skolen er vi vel først og fremst elever som skal tilegne oss kunnskap formidlet av en lærer og ikke religiøse personer? Jeg skjønner at religion/tro ikke kan løsrives fra mennesker, men det er da forskjell på hva man praktiserer i en skolehverdag og hva man kan utøve hjemme eller i et gudshus.

          Så tenker jeg at dersom religionen er en så vesentlig del av hvem en er at den offentlige skolen ikke oppleves som åpen og inkluderende nok, så vil kanskje privatskoler drevet av kirkesamfunn vært mest aktuelt?

          Dette er et spennende tema og jeg er glad du deler og svarer, jeg lærer!

          Lik

  5. mormor
    17. desember 2011

    Siden man dog bor i en kultur som ovenikjøpet har en statsreligion, blir det vanskelig.
    Det er godt å se at direkte misjonering (kaller det det) har bortfalt – det skal ikke foregå forkynnelse i livssyn-timer.
    I en kultur ligger langt de fleste tradisjonene forankret i den religiøse grunn. Selv om sekulariseringen har kommet langt og det er religionsfrihet, kan man ikke fjerne de kristne verdiene fra mange av tradisjonene.

    Et lite apropos, barn synes ofte det er morsomt å følge andre kulturers gudstjenester, selv med forkynnelse, la oss ikke bli for ivrige til å fjerne alt.

    Ha en god lørdag 🙂

    Lik

  6. Rita
    17. desember 2011

    Jeg har ei datter på 15 som konfirmerte seg borgelig, noe som var hennes valg og hennes alene, men med støtte fra oss foreldre da vi ikke er noen ivrige kirkegjengere.

    Om fredagen var det kirkebesøk og hun hadde ikke lyst til å gå. Hun snakket med læreren sin og fikk flg til svar : Jaha, så hva skal vi da finne på for deg? Du får sette deg på datalabben og surfe på nettet så lenge….. da sa min datter : Om det er det eneste alternativet så har dere ikke tenkt nøye igjennom at det faktisk er flere av oss som ikke ønsker å gå i kirken, ikke fordi vi syns det er kjedelig, men fordi vi rett og slett bare ikke føler oss hjemme der. Jeg og de andre som ikke ønsker å gå har krav på et godt alternativ….. Læreren mente hun var frekk og gav henne anmerkning. Bare så det er sagt, den ble slettet fort da jeg fikk høre om dette.

    Så ja, jeg er enig. Skal det være et alternativ skal det være et med mening og ikke slik svada som dette her.

    Lik

  7. Elisabeth, Innerst i veien
    18. desember 2011

    Jeg er enig i at det alternative opplegget bør være noe skikkelig. Kanskje skolen lar være å utdype det i frykt for at mange vil foretrekke det framfor en kjedelig gudstjeneste? Ok, det er kanskje ikke tilfellet hos dere, men jeg vet om alternative opplegg som virker veldig forlokkende. Ellers synes jeg mormor over her kommenterer godt.

    Lik

  8. kathrine
    11. februar 2012

    Hei 🙂

    Jeg er et av Jehovas vitner og for meg/oss er julen deilige «sitte-i-pysjen-hele-dagen-dager» 🙂 Vi koser oss med god mat,gjerne besøk av/til venner og familie,og så går vi selvfølgelig på møtene som-tross helligdager-går som vanlig:)

    Jeg har ungene hjemme fra skolen den dagen de andre skal i kirken.Her har de ikke noe opplegg for de som ikke er med.

    Før jul spurte jeg skolen hva mine og ev andre barn skulle gjøre den dagen,men det var det ingen som visste for alle skulle jo i kirken..hehe…jeg er heldigvis hjemmeværende så å ha ungene hjemme var ikke noe stress for oss:)

    Grunnen til at ikke Jv feirer jul er at Jesus ikke ble født i julen,og at julens opprinnelse er en hedensk skikk(solen snudde).

    Men vi er jo glad for ekstra fridager da 🙂

    Ha en fin kveld:)

    Lik

    • Lammelåret
      12. februar 2012

      kathrine

      Hei og velkommen hit!

      Helt utrolig at skolen ikke hadde klart noe alternativt opplegg for elever som ikke vil på skolegudstjenesten, på den måten legger de et press på elevene. Det er ikke bra og burde vært tatt opp med ledelsen.

      Jeg ser forklaringen din om hvorfor JV ikke feirer jul, men jeg vil påstå at mange nordmenn feirer jul av kulturelle-/tradisjonelle grunner og ikke av hedenske eller religiøse årsaker. Vil ikke det være en frigjøring av jul som anledning til å feire f.eks familiesamhold?

      Lik

  9. Tilbaketråkk: Hvorfor er kirken tom? « Lammelårtanker

  10. Tilbaketråkk: Ensomhetens høysesong? « Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: