Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Julekort og andre plikter

Dagene renner raskere enn sirup og presset øker på – det sosiale gruppepresset.

Selv har jeg hoppet av for noen år siden, og uskrevne julekort som er ment å inneholde både ord og bokstaver er like røde i år som alle andre år. De ligger til og med på samme plass i skapet og det er jo kjekt!

Jeg har inntrykk av at mengden julekort øker fra år til år, og konkurranseinstinktet tennes som adventslys, et etter et. Det jeg lurer på er om julekorttradisjonen tappes for glede for hvert kort som skal produseres?

Den som får julekort av meg er heldig, for jeg har sluttet med masseutsendelse. I oktober og november virker desember langt borte, men når selveste julemåneden kommer renner dagene bort uten at jeg helt forstår hvordan. Derfor gjelder det å velge ut aktiviteter som faktisk gir glede og som er uten pliktfølelse.

Den heldige mottaker av et julekort fra meg er en person som jeg sjelden møter. Jeg har lite kontakt med henne, og kontakten er fortrinnsvis møte til møte – av den gammeldagse sorten, altså. Den heldige mottaker er en jeg bryr meg om, som jeg tenker på og som jeg ønsker å sende noen ord. Jeg nøyer meg ikke med et lite kort, men skriver utfyllende med stort nærvær i ordene. Den heldige mottaker vet at hun har vært i hodet mitt da jeg skrev og at hun ikke er en blant mange som får det samme.

Den heldige mottaker av mine få sendte julekort vet hun blir satt pris på. Hun er ikke mottaker fordi jeg skal bevise for noen (eller meg selv) hvor flink jeg er. Eller hvor mye husmor og mamma jeg er.

Hva er ditt forhold til julekort? Mener du som meg at det tar litt av?

**

Les også Hva er feminisme?  Førjulstiden – en feministisk prøvelse,

**

Er du ny her? Du kan følge bloggen min via Facebook eller bloglovin’. Du kan dele innleggene mine med dem du kjenner. Velkommen så mye hit og legg gjerne igjen et spor etter deg!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

35 kommentarer på “Julekort og andre plikter

  1. Refleksjon på livsvegen
    18. november 2012

    Veldig bra skreve!
    Noko å tenkje over…
    Fin veke til deg 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      18. november 2012

      Jeg synes det er viktig å tenke over hvorfor man gjør det man gjør. Hvordan skal man ellers kunne forebygge utbrenthet?

      Ønsker deg også en fin uke!

      Liker

  2. Livet i Casa Didriksen
    18. november 2012

    Jeg er av typen «kle ungene opp i nissedress» og send til så mange som mulig… Mulig mottakerene ikke føler seg så verdifull som din, men jeg håper de syns det er litt koselig. Skrev forøvrig et lite innlegg om julekort på min egen blogg for litt siden. For endelig er de ferdige..

    Liker

    • Lammelåret
      18. november 2012

      Det er koselig å få, men enda bedre dersom det ligger tanker bak og giveren ikke gjør det fordi han/hun føler han/hun må.

      Liker

  3. Cecilie von der Ohe
    18. november 2012

    Jeg er en sterk tilhenger av det skrevne ord, og jeg innbiller meg derfor at hvis jeg hadde sett, så hadde jeg skrevet haugevis med julekort. Jeg er litt enig med deg i at det er bedre å skrive personlige hilsner til noen utvalgte, enn å sende ut X antall kort/brev med helt identisk innhold.

    Cecilie

    Liker

    • Lammelåret
      18. november 2012

      Især når det som sendes ut bare er bilder og trykket tekst og ingenting om hva som foregår i livene til dem kortet er fra. Hva vil de med å vise bilder av ungene (særlig dem som likevel legger ut hauger med bilder av ungene på Facebook)? Jeg vil vite mer, vil få følelsen av at de har tenkt på oss når de skriver kortene – ikke at det bare er noe de gjør fordi de tror de må.

      Liker

  4. Elisabeth, Innerst i veien
    18. november 2012

    Jeg synes ikke noe om å få ferdige trykkede julekort hvor avsender ikke en gang har tatt seg bryet med å håndskrive navnene sine en gang.
    Jeg skriver litt mer tekst til de vi ikke treffer så ofte, men må innrømme at det noen ganger blir kun versjoner av «Vi ønsker dere en riktig god jul og alt godt i det nye året». Tenker likevel at de gamle tantene setter pris på bildet av niåringen som utgjør kortet, at det er det aller viktigste siden vi ikke har møttes i året som gikk. Men er nok en stor porsjon plikt involvert i julekortskrivinga, ja.

    Liker

    • Lammelåret
      18. november 2012

      Jeg tenker vel litt slik at dersom avsender ikke har hatt tid til å signere, engang, så har vedkommende så dårlig tid at den nok heller kunne vært brukt til noe mer fornuftig enn å sende bunker med julekort.

      Jeg virker kanskje grinete og kravstor i denne bloggposten? Det er ikke meningen, altså, jeg vil bare rette fokus på julekortmaset og hvorfor «vi» gjør det. Litt bevisstgjøring er ikke så dumt.

      Liker

  5. Hilde
    18. november 2012

    Må innrømme at selv om jeg er glad i det kreative, så bruker jeg lite tid på julekortene. Det blir gjerne til at jeg bestiller ferdige kort med bilde av ungene på, uten særlig personlig tekst. Midt i alt det hektiske, er det ikke julekortene som får førsteprioritet. Jeg sender ikke kort fordi jeg føler jeg må, men fordi jeg har lyst, og jeg vet mange blir glade for det. Jeg liker selv å få slike bildekort, siden jeg synes det er fint å se dem jeg kanskje ikke har sett på lenge. Så kan de få henge på veggen min lenge og jeg kan se på dem titt og ofte. Hos meg henger de gjerne til påske og vel så det 🙂
    De håndskrevne personlige kortene blir jeg selvsagt veldig glad for. Det er som du sier, ofte mer omtanke bak. I hvert fall mer jobb. Det kan jo være mye omtanke bak alle typer kort, avhengig av avsenderen 😉
    Men det er verdt å stoppe opp å tenke litt iblant på hva man gjør og hvorfor 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      18. november 2012

      For mange år siden var julekort en viktig ting å gjøre, men så kom jeg til at det var unødig energisløseri. Jeg brukte altfor mye tid på det. Nå tenker jeg at det viktigste er å holde kontakten med dem jeg ønsker – gjennom hele året og ikke bare i desember.

      Jeg synes også det er forskjell på folk jeg har daglig kontakt med og som jeg har på Fb (som er aktive der) og folk jeg sjelden har kontakt med. Den siste gruppen er det viktigst å sende kort til – dersom jeg finner ut at jeg skal det.

      Jeg er enig i at det kan ligge mye jobb i å ta bilder og plukke ut de beste til julekort, har selv vært der.

      Liker

  6. Anita
    19. november 2012

    Godt innlegg.
    Jeg skriver og skriver og skriver julekort. Samme teksten på bortimot alle. Det gir meg null å sende dem. Ingen glede. Det hadde vært mye mye hyggeligere å gjøre som deg. Velge meg ut noen få og sende litt mer personlig julekort til dem. Så får heller alle de andre enten få de litt mer enkle variantene (jeg vet ikke om jeg klarer å droppe alle i år) eller kanskje ikke få noen i det hele tatt. Jeg kunne strøket halvparten av listen og kanskje lagt litt mer sjel i halvparten av dem som står igjen.

    Godt innspill. Jeg skal jammen meg skjerpe meg på julekortfronten i år 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Det kan være at jeg ikke sender et eneste julekort, og det er helt greit. Likevel kan jeg kjenne på at det er noe jeg burde, men hvorfor er det slik?

      Jeg tror det er mange som sender julekort fordi det hører til, og som ikke tør stille spørsmål ved hvorfor. Det er jammen meg ikke rart at folk blir utslitt!

      Takk for kommentaren som utfyller innlegget mitt, Anita!

      Liker

  7. Ellen F
    19. november 2012

    Må vi problematisere alt…???

    Jeg synes det er flott med julekort. Vi var på hentereise sammen med mange andre foreldre for flere år siden, og jeg synes det er så fint å få et bilde av de flotte jentene til jul, nissedrakt eller ikke. Andre som har hjemmelagde barn, må gjerne sende meg et bilde og ønske om en god jul også. Unger er unger. Jeg ser ingen prestisje i sånt, jeg. Dessuten er vi ikke på fb, så julekort/brev er en god måte å holde kontakt på.

    Selv sender vi ut masseproduserte julebrev med en liten morsom oppdatering fra året som er gått og noen bilder, kanskje med en liten personlig hilsen på til de nærmeste. Jeg synes det er noe av det koseligste å gjøre før jul. Jeg ække så nøye på mat og pynting og gaver og sånn…

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Jeg liker å ta opp ting og gjerne problematisere det, så ja!

      Liker

  8. Casa Kaos
    19. november 2012

    Vi sender også ferdig trykte julekort med bilde av familien. Men vi legger litt ekstra i å ta morsomme, forunderlige bilder hvert år, og vi signerer selv.
    Skulle gjerne skrevet personlige kort til alle som fortjener det, men vet med meg selv at det ikke blir gjort.

    Liker

  9. Therese
    19. november 2012

    Jeg synes det er litt drøyt å si at det ikke er hyggelig å få et kort i posten, altså, uansett om det er et bildekort med trykket tekst eller ikke!! Bildene er koselige, synes jeg, for da kan man feks se at ungene har vokst. For meg som ikke er så sosial så setter jeg pris på sånt.

    For min del er julekort viktig, og jeg sender de årene jeg orker. Jeg har sendt julekort fra jeg kunne skrive, omtrent. Til venninner og besteforeldre til å begynne med, og så flytta jeg hjemmefra og skrev til «alle».

    Da jeg ble syk ble det til å prioritere. Noen år har vi sent, andre år ikke. Som regel med noen personlige ord til hver og enkelt.

    Men summa summarum synes jeg det er hyggelig å få kort i posten, for da har uansett noen skrevet navnet ditt på kortet/konvolutten og sjenket deg en tanke.
    Det holder for meg.

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Jeg har vel ikke sagt at det ikke er hyggelig å få kort?
      Litt av poenget med bloggposten er å skape tanker og refleksjon rundt hvorfor vi påtar oss alle oppgavene vi gjør og om det ikke fører til at vi slites ut på gjøremål uten glede.

      Liker

      • Therese
        19. november 2012

        Beklager, det var visst noe jeg dro med meg da jeg leste kommentarfeltet etter posten.Det var noen som hadde skrevet det der.

        Jeg likte ikke at julekort her blir gjort til noe negativt. Angra litt for at jeg hadde lest bloggposten. Går lett videre i livet og skriver de julekortene jeg vil 🙂

        Liker

        • Lammelåret
          19. november 2012

          Det er ulempen med å skrive slike bloggposter: At man risikerer å drepe andres glede og det er såvisst ikke meningen.

          Og for å presisere (til alle): Det er ikke noe galt i å lage julekort, så lenge man gjør det fordi man selv ønsker det!

          Liker

  10. trompetmor
    19. november 2012

    Jeg liker julekort! både det å få dem, lage egne og sende dem. Det får meg til å tenke på mange jeg ellers i året ofte ikke rekker å omgås, men som jeg alikevel tenker på og bryr meg om. Jeg liker å få dem, jeg ser bilder av smilende barn som har vokst siden sist, på dem ser jeg at årene går uten at jeg har fulgt med og for meg er det en tradisjonell ting å gjøre det å henge opp årets julekort på kjøkkenet.. like viktig som juletreet.
    Jeg er enig i at det er koselig å skrive noen ord, og gjøre seg flid med julekortet og jeg forstår dette med å sende to skikkelige enn femti «uskikkelige», men samtidig vil det bli slik for meg at da kommer ingen til å få noen kort av meg. Disse brevene skriver jeg ellers i året og så får alle en hilsen og ønske om god jul istedet, på lik linje, til jul. Julekortene våre speiler barna med sine interesser på hvert sitt bilde, sammensatt til en liten histore, og dette har blitt fast tradisjon for oss. Jeg syns ikke det er noe ork, bare koselig.
    Nå er ikke jeg på facebook så det blir kanskje min form for gi et lite livstegn og jeg syns det er en viktig tradisjon å holde i hevd. Leng leve julekortene:)

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Du skriver brev ellers i året? Så utrolig bra! Det er ikke mange som gjør det nå lenger, så det er bra at du holder det ved like!

      Når man koser seg med å ordne med julekortene, så er det superkoselig, men mange gjør dette fordi de tror de må og da blir det litt annerledes.

      Takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar!

      Liker

  11. Nina Elisabeth
    19. november 2012

    Jeg skriver julekort fordi jeg syns det er kjempekoselig. Og jeg synes det er kjempekoselig å få. Det blir ikke lange avhandlinger om hvor flink jeg har vært gjennom året, men en hyggelig hilsen med ønske om et godt nytt år. Kortene går oftest til de jeg ikke ser så ofte. Bestemødre som bor for langt unna og sånt.

    Du har helt sikkert rett i at det er noen som skriver juelkort for å være bedre enn de andre, men jeg er ganske sikker på at de fleste av oss skriver fordi vi syns det er hyggelig. Sånn som du skriver innlegget virker det som om det «bare» er du som skriver det ene kortet av glede og omtanke, mens vi andre skriver for å skryte av oss selv til nære og fjerne venner. (Det er sikkert ikke sånn du mener det, men det er sånn jeg leser det denne gangen :-))

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Jeg kunne sikkert skrevet inn noe om selvskryt, men tok det ikke med. Jeg valgte heller å fokusere på alt vi gjør som vi tror vi må, og så har vi egentlig ingenting igjen for det. Om man har det på den måten tenker jeg at en bør tenke seg om et par ganger for å vurdere hvor viktig julekortene egentlig er. Det er bedre å velge ut aktiviteter som gir glede enn aktiviteter en føler seg pålagt eller som er sauset inn i forpliktelse.

      Og det kan være at jeg ikke skriver et eneste julekort i år. Det blir styrt av tilfeldighetsprinsippet.

      Liker

      • Nina Elisabeth
        20. november 2012

        La inn en kommentar her i går, mend en forsvant jo selvfølgelig (min egen feil altså).
        Med alt annet folk har å gjøre i førjulstiden, tror jeg faktisk ikke de skriver julekort fordi de må, men fordi de har lyst.
        Og ta det fra en postkvinne, julekortmengden øker ikke 🙂

        Liker

  12. Toves Sammensurium
    19. november 2012

    Heisann på degsann 🙂
    Jeg blir neeeesten litt provosert jeg…kanskje det er meningen også? 🙂
    For det første skjønner jeg ikke hvorfor vi må tenke så veldig mye over dette med julekort-sending.Det,som alt annet er opp til hver enkelt,synes jeg,både hva de skriver og hvordan.Jeg storkoser meg med hele prosessen.fra å tenke ut hva slags bilder jeg vil ha,lay-out,og til jeg sitter og skriver for hånd.Ungene hjelper til å pynte konvolutter.Sender kort til dem jeg sjelden ser,langt borte…eller nær.Synes det er veldig koslig å vise at man tenker på folk,selv om man ikke alltid ser dem like mye.Og like koslig er det å få julekort,uansett format.Jeg tror ikke noen lager julekort med det mål å være perfekt eller best,- dette med foto,photoshop og redigering har vel blitt allemannseie og som meg tror jeg mange koser seg med det.Så da er det veldig bra det drites i janteloven og man skal jammen meg få lov til å være fornøyd med seg selv,ungene sine,kortet man lager 🙂
    Det var nå min mening da….. 😉
    Toveklem 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Hvis du blir provosert så har jeg antakelig truffet spikeren på hodet. Du trenger selvsagt ikke tenke over ditt forhold til julekort, men dersom hverdagen er fylt med en rekke gjøremål som gjør at du stadig føler at du kommer til kort, da kan det være lurt å stille spørsmål ved hvorfor du har valgt inn de gjøremålene.

      Jeg tror også at en del massesender julekort for å få julekort tilbake og at antall julekort er tegn på hvem som er inn og ut og hvem som er populær. Dette er ikke noe som er hentet fra fantasien min, men holdninger jeg har snappet opp fra forum.

      Forøvrig er jeg helt enig i at det er lov å vise seg fra sin beste side – også på julekort!

      Liker

  13. Heidi
    19. november 2012

    Jeg har ikke vært særlig flink til å sende ut julekort, men tenkte jeg skal begynne fast fra og med i år. Men det dreier seg om kanskje ti stykker til nærmeste familie. Masseutsendte julekort av typen ferdigtrykket hilsen med kun håndskrevet underskrift eller masseopptrykte julebrev kan jeg spare meg for.

    Liker

    • Lammelåret
      19. november 2012

      Fortell mer om hvorfor du ikke gidder masseopptrykte julebrev!

      Liker

  14. Heidi Langer
    20. november 2012

    Jeg tror jeg aldri har skrevet et eneste julekort, ikke fordi jeg ikke vil….. Men de skriver seg jo ikke selv!!!
    Jeg syns det er kjempekoselig å selv få julekort. Trykte, eller håndskrevne 🙂
    Ellers er jeg veldig bedagelig anlagt og svinger elegant unna det meste av julestresset. Julekvelden kommer jo uansett, og er alltid koselig.

    Liker

    • Lammelåret
      20. november 2012

      Høres veldig behagelig ut å ha det slik!
      Jeg har lagt merke til at mengden julekort vokste noe voldsomt da folk vi kjente begynte å få barn, så jeg tror det er en sammenheng der.

      Liker

  15. villkatta
    20. november 2012

    Tja… Eg tykkjer det er litt moro å sende julekort! Eller, rettare sagt, å ta bileta som skal vere på dei. Eg elskar å ta bilete, og den årlege fotoshooten av hund (og no born) med nisseluer er alltid like artig. Men her er det berre dei nærmaste som får sjølve kortet. Og dei aller heldigaste får ei handskriven helsing på baksida. Masseutsending til folk eg eigentleg ikkje har kontakt med gidd eg ikkje.

    Liker

    • Lammelåret
      20. november 2012

      Sånn sett er jul en flott anledning til å vise fotokunstene dine, villkatta!

      Liker

  16. Tilbaketråkk: Jeg er intervjuet av VG « Lammelårtanker

  17. Siri
    12. desember 2012

    Jeg synes ikke julekort er en plikt. Jeg synes det er vceldig hyggelig å få julekort og dermed er det også en glede å kunne sende. Å gi andre samme hyggen, for å si det sånn.

    Vi har alltid sendt bilde og av hele familien. Bare barnet for folk vi sjelden møter kan være litt sånn… man vil jo se de voksne også. Og før vi fikk barn, sendte vi av bare oss.
    For første gang i fjor, sendte vi med en julebrev – det blir neppe i år, det har vært mye triste ting og ingenting som trigger førjulsstemningen så veldig.

    Ellers er jeg egentlig ganske lei av alt som er så vondt og vanskelig og tungt og plikt og sukk og stønn. Vi er da voksne mennesker. Vi må da fint kunne velge hva vi ønsker å bruke til og penger på? Noen lager sylte, andre skriver julekort. Hver og en av oss må kunne prioritere selv det som er bra for oss og det som gir oss noe.
    Det er så mange som hisser seg opp over «press» og uten sammenligning forøvrig, det pågår en diskusjon om Fotballfrue i det hele tatt skal få ha en blogg når det er så mange med spiseforstyrrelser der ute…
    Altså; vi må klare å filtrere hva vi lar påvirke oss av eller ikke. Damer (særlig) er superflinke til å lage drama og føle seg underlegne og forpliktet… DET synes jeg begynner å bli en skremmende utvikling.

    Vi er da bra nok! Enten vi velger bort julekort eller kalendergaver eller salmiakkvasket hus hver fredag eller egenbrodert familiedåskjole.
    Senk skuldrene, damer!

    Liker

Takk for kommentaren!

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft