Hva gjør du når det stormer i kommentarfeltet?

Du har kanskje drømt om stor trafikk og sjekker jevnlig VG sine utvalgte blogginnlegg i håp om at det skal være deg som blir plukket ut denne gangen? Plutselig skjer det og statistikk-kurven ligner en svært glad mann.

Litt spent, kanskje litt nervøs følger du med på tallene som slår alle tidligere besøkstall, som vanligvis drar seg opp mot 60 på en god dag. Hva kommer?

Som nybegynner er det ikke så lett å vite hvordan en skal forholde seg til kommentarene som kommer: Skal en besvare alle? Hvor går grensen for hva du vil ha på din blogg?

Dette kan du gjøre: 

• Legge inn kommentatorbegrensning-/moderasjon slik at du må godta alle kommentarer som blir publisert hos deg. På den måten har du full kontroll og får deg ingen overraskelser.
• Stenge kommentarfeltet, f.eks når nye kommentarer ikke tilfører noe nytt, når det bare kommer uakseptable utsagn eller når du ikke har kapasitet til å følge opp bloggen mer
• Besvare de kommentarene som er i tråd med hovedinnlegget og som tilfører debatten noe konstruktivt og nye innfallsvinkler, ignorere resten
• Ikke svar spontant dersom du blir provosert, vent heller til du tenker klart igjen. Ingen har krav på svar med det samme
• Snakk med en venn med bloggforståelse, med profesjonelt erfaring med kommunikasjon eller en medblogger/bloggvenn/bloggkollega for støtte og tips

VG eksponering er morsomt, det gir utfordringer vanlige lesere ikke gir. Jeg tror det skyldes at dem jeg kaller vanlige lesere besøker bloggen fordi de er interessert i mer enn ett innlegg, de kommer gjerne tilbake flere ganger før de legger igjen en kommentar. Dermed blir de vant med stemningen og stilen til bloggeren og gir svar som er tilpasset bloggen. Ukjente kommentatorer besøker bloggen bare for det ene innlegget og klikker seg gjerne inn fordi de er provosert. Når en allerede er provosert ser en selvsagt bare det ene som provoserer, for eksempel overskriften. Det er interessant å se hvor lite som skal til før noen blir provosert og hvor liten del av teksten som kan skape reaksjoner. Selv om overskriften er tabloid og blir nyansert og utdypet i selve teksten er det gjerne overskriften alene kommentatorene henger seg opp i.

Når folk er veldig usaklige mener jeg det er riktig å møte dem med saklighet. Jeg har flere ganger opplevd at svært provoserte og engasjerte kommentarer har blitt mykere etterhvert som jeg har svart dem saklig (jo mer usaklig jo mer på alvor og saklig møter jeg dem). Det er også interessant. Det har i noen tilfeller ført til at vedkommende følger bloggen min og det er nærmest slik at jeg ser vedkommende smiler etterhvert.

Det er gjennom motstand en blir sikrere i sine standpunkt og utvikler seg! Derfor kan det være mye å hente ved å lese blogger og kommentarer til folk som tenker veldig ulikt en selv. En forutsetning for å lære er selvsagt at man kommuniserer med personer som kan diskutere og som har dialog som utgangspunkt. Å diskutere med folk med lite ordforråd, som skriver dårlig norsk og som er lite interessert i andres perspektiv og livssyn (som ikke må blandes sammen med religion), kan gi mer frustrasjon og oppgitthet enn det tilfører ny læring.

Når en publiserer tekster tror jeg det er nødvendig å tenke over hva en vil oppnå. En må være forberedt på stort engasjement og hauger av besøkende; er en klar for det? Dersom svaret er tja, er det kanskje lurt å vente noen dager med publisering. Hvis du vet hva du vil oppnå med teksten er det lettere å håndtere det som detter inn i bloggen og det er lettere å styre utviklingen i kommentarfeltet. Dermed kan du lettere oppnå det du vil, for eksempel å sette fokus på tendenser i samfunnet som ellers får lite oppmerksomhet.

Når alt dette er sagt, så er det slett ingen selvfølgelighet at det renner inn med besøkende bare fordi en blir eksponert på VG Nettavis. Det hender at skuffende få tar turen innom.

**

Andre innlegg om det samme: Mandagsmor/Glefsing i kommentarfeltet, Toner av tanker/Hvor går grensen?, Morten Besshø/Stygge fisker,

**

Andre metainnlegg om blogging finner du i Bloggskolen

**

Hvis du liker dette innlegget vil jeg gjerne at du deler det med andre (husk å lenke!), følg også gjerne bloggen min med Bloglovin’ eller på Facebook. På sistnevnte legger jeg av og til ut lenker til interessante innlegg og artikler som ikke får plass her på bloggen.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →