Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg utfordrer den trange god mor-boksen!

Torsdager har siden januar vært satt av til bloggserien og mange har bidratt med sine historier. Det har vært veldig flott at så mange har ønsket å dele av sine livserfaringer. Jeg er imponert over alle bidragene og ydmyk fordi så mange har sagt ja til å publisere hos meg!

Hvis «bloggserie» ikke sier deg noe, kan du lese om serien og alle bidragene i lenken: Slik er livet mitt – en bloggserie om livserfaringer.

I dag har jeg ingen bidrag å vise fram. De som ennå ikke er mottatt kommer jeg til å publisere når de kommer inn, den første torsdagen etter jeg har fått bidraget. De andre torsdagene kommer det vanlige blogginnlegg, med mindre det blir en pausedag fra bloggen. Jeg har sluttet å sende ut invitasjoner, men kontakt meg gjerne dersom du ønsker å publisere et innlegg hos meg!

En av dem som har bidratt til bloggserien er Casa Kaos, les gjerne Med adresse Spania – der barna er en naturlig del av samfunnet! På egen blogg viser hun deg sin hverdag med små barn –  en hverdag som mange andre kamuflerer i arrangerte bilder og nystrøkne klær. Casa, på sin side, viser deg hva som finnes bak sensuren – hvordan det virkelig er å leve i det kaoset småbarnsperioden ofte er. Tekstene er korte og gir gjenkjennelse, sjekk Casa Kaos sin blogg.

Casa Kaos og jeg har ulike måter å være mamma på, men under de ytre forskjellene jobber vi for det samme: At det skal være lov å være mamma på den måten som er naturlig for oss å være; at det å være mor ikke handler om de tingene som kan avbildes og som gir status i venneflokken, men om viktigere ting. Noen av dere husker kanskje mitt bidrag til bloggserien Amputert morsrolle fordi jeg har ME?. Nå har jeg skrevet om dette for Casa Kaos. Gjestebidraget mitt heter Syk morsrolle. Les, del og kommenter gjerne!

Meningen min med å skrive innlegget er å utfordre de forestillingene mange har om foreldrerollen, som i hovedsak er om morsrollen. Casa Kaos har fått mange tilbakemeldinger om at hun ikke skulle hatt barn fordi hun har det rotete og ikke liker å bygge lego med ungene. Det provoserer meg, og noen ganger skuffer det meg, når folk er så sneversynte og fordømmende. Men: Nettopp fordi slike holdninger er utbredt ER det viktig å vise at det er mange måter å være mor på.

Forhåpentlig kan mitt bidrag være et lite innblikk i at morsrollen er mer enn nystrøkne klær, ryddige rom og flott fasade. Forhåpentlig kan mitt bidrag hjelpe noen til å forstå at de er gode nok som de er uten masse pynt og fjas og høye forventninger til absolutt alt. Forhåpentligvis kan mitt bidrag gi et lite bidrag til aksept for våre ulikheter og utfordre den trange god mor-boksen.

**

Du er kanskje ny her? Da vil jeg ønske deg velkommen! Hvis du ønsker melding når nye innlegg blir publisert kan du like bloggen på Facebook, du kan følge den via Bloglovin’ eller du kan få epost ved nye oppdateringer. For siste mulighet taster du inn epostadressen din i et felt på høyre side av bloggens forside. Takk for at du leser!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

15 kommentarer på “Jeg utfordrer den trange god mor-boksen!

  1. Marthe
    25. april 2013

    Jeg tror jeg har lært mye til nå, men siden jeg bare har en hund kan jeg nok ikke egentlig skrive så mye enda. I tanterollen er jeg mye mer bevandret (:

    Liker

  2. Lammelåret
    25. april 2013

    Fra Casa Kaos er det visst litt rusk i systemet i kveld, så dersom du ikke finner gjestebloggposten fra meg: Prøv igjen!

    Liker

  3. elisar12
    25. april 2013

    Jeg har alltid tenkt at er ungene harmoniske og velfungerende er det det som er viktig, ikke om det er tellekanter i truseskuffen… For meg har hverdagen handlet om å gjøre den best mulig for alle sammen, vi er alle like viktige i familien. Jeg var aldri en stor fan av å leke på gulvet med barna, men å lese for de gjorde jeg gjerne.

    Med harmoniske og velfungerende mener jeg ikke at barna aldri krangler, alltid gjør som foreldrene sier, osv. Men at de har det bra, er trygge på oss foreldre, vet at de er elsket over alt på jord, klarer å sette ord på ting, og takler hverdagen og livet. Jeg har en kronisk sykdom, jeg òg, og da barna var 3 og 4,5 år gamle var jeg periodevis sengeliggende et halvt års tid. Men det var aldri noe problem, de visste at selv om jeg ikke fungerte helt, så var jeg allikevel mamma. Vi har snakket om denne perioden opp gjennom årene, og de husker det knapt. Det de husker best er at de slåss om å få bruke krykkene mine…

    Liker

  4. villkatta
    26. april 2013

    Las deg der og, det er utruleg viktig det dykk begge formidlar. Eg likar særs godt at du har ein annan vinkling på sakar, enn det mange andre har. Du har fått meg til å tenkje to gongar ved fleire anledningar, og ikkje minst har bloggen din vore til hjelp når eg har kavd og stressa som verst. Så takk for at du deler historia og kunnskapen din!

    Liker

    • Lammelåret
      26. april 2013

      Wow, det gjør utrolig godt å høre, villkatta! Blir rørt når du sier sånt.

      Liker

  5. frumeyer
    26. april 2013

    DU er flink og inspirerende!

    Liker

    • Lammelåret
      26. april 2013

      Takk for det, frumeyer!
      At tekstene min kan virke på den måten trodde jeg ikke.

      Liker

  6. Tilbaketråkk: Du er deg selv god nok! | ToPlussTre

  7. ToPlussTre
    26. april 2013

    Viktig med et fokus på alle de forskjellige måtene vi alle kan leve like så gode liv på:)

    Liker

    • Lammelåret
      26. april 2013

      Det er det jeg også tenker og derfor jeg skriver om min egen situasjon. Stemmene i det offentlige rom er dominert av velfungerende mødre med alle mulige ressurser. Tenker at vi trenger stemmene fra oss som lever annerledesliv og som har en annen innfallsvinkel til ting.

      Liker

      • Torill Bye Wilhelmsen
        26. april 2013

        Helt enig! Skriv videre, jeg leser alt og får bestandig mye å reflektere over. Kjenner meg ofte igjen også.

        Liker

  8. Casa Kaos
    26. april 2013

    Tusen takk for flott innlegg, Lammelåret!
    Det er viktig å vise at det finnes flere måter å være god mamma på.

    Liker

  9. fjellcoachen
    26. april 2013

    Er generelt lite glad i bokser, det er alltid noen som ikke får plass i dem, eller som ikke ønsker den plassen de får tilbudt. Unger tåler mangfold og store variasjoner i foreldreroller bare de føler seg ønsket.

    Liker

Takk for kommentaren!

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft