Feminister: Dere gjør en dårlig jobb!
Dag ut og dag inn sitter jeg her aleine bare avbrutt av dumme lekser som må gjøres.
Dag etter dag skaper jeg meg mitt eget univers der det ikke er plass til deg.
Det handler bare om meg, meg og meg. Til avveksling om meg selv.
Er det rart jeg har skyldfølelse når karakteren ikke er best; at jeg skraper opp armen, knipser antidepp og brenner hull i huden?
Er det rart jeg hater meg selv, er ekspert i å finne feil?
**
Unge jenter behandles som en pakke symptomer, ikke som et hele mennesker. Unge jenter behandles som deler av et maskineri som ikke fungerer. Det handler bare om dem – hver enkelt av dem, uavhengig av verden og samfunnet rundt.
Smil davel! sier vi
Tenk positivt! gnåler vi
Hva vil du spise, vi fikser det! repeterer vi
Bare du gjør ditt beste, så, fortsetter vi
.. og vi mener det beste når frasene tyter ut nok en gang, men er det ikke rom for mutthet, surhet, taushet og grettenhet? Tåler vi bare solskinnssiden?
Hvem orker vel egentlig å gjøre sitt beste hele tiden? Det er sinnsykt slitsomt!
**
Marit spør
Hvor sunn er den voldsomme individualiseringen, og evige konkurransen? Hvordan er jentenes syn på egen verdi, når den bare ser ut til å måles i ytre resultater?
det er interessante spørsmål, men jeg vil utvide og spørre
Hvordan kom vi hit? Hva er det med vår generasjon som har skapt denne perfeksjonistiske, dypt ulykkelige generasjonen etter oss?
Per Are Løkke er klinisk spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Han skriver i Aftenposten 14.9.2014
Kanskje er det epidemiske selvhatet vi ser hos dagens jenter et uttrykk for at kulturen mer enn noensinne undergraver deres rett til å ha egne grenser.
Individualiseringen skaper egoister i oss. Det som ikke passer meg, kaster jeg bort. Dersom du ikke lykkes, er det din egen feil. Dersom du er feit, har du liten viljesstyrke. Dersom du blir sjuk, er du lat – iallfall dersom du trenger hjelp fra NAV.
Dagens generasjon av tenåringer gjør ikke opprør mot samfunnet, for det er ikke noe samfunn å gjøre oppgjør mot. Samfunnet er smuldret opp til å utelukkende bestå av enkeltindivider, som enten er vellykket eller mislykket.
Dette sosialt uakseptable sinnet, det trenger også plass. Det må være lov å være forbanna – også som kvinne! Sinne er en grunnfølelse, akkurat som gleden. Hvorfor fortrenges den bak et blendende smil, mens vi biter oss i kinnet og dropper lunsjen?
Sinne som ikke får plass utad, undertrykkes og gjør skade innad. Jeg er ikke overrasket at resultatene synes på statistikker over beroligende piller.
SoMe er en bra ting. Mange har funnet venner, meg selv inkludert, og mye ensomhet blir regulert og dempet. Det er bra! Likevel; det er neppe bra når SoMe blir et speilbilde av hvem du er, hva du er, når SoMe forteller deg Sannheten om deg i form av klikk, likes og delinger. Denne innadvente oppmerksomheten forstyrrer tankene og fører dem i retning kritisk selvvurdering. Det har paraleller til spiseforstyrrede jenter som lar vektens tall styre dagen. SoMe er like lett og vanskelig for en avhengig å balansere som maten er det for en spiseforstyrret. I motsetning til alkohol kan en ikke være fullstendig avholds, en må finne balansegangen.
Det forundrer meg ikke at de usynlige problemene øker, når vi hele tiden blir fortalt at du er din egen lykkes smed.
Hvorfor stiller så få spørsmål ved samfunnets strukturer? Hvorfor får ikke samfunnsvitere større plass i media?
Vi trenger flere bidrag fra fagfolk, mer innsikt og forståelse av strukturene rundt oss som former våre liv. Feminister er for opptatt av menns uhøfligheter i debatter, av deres nedvurderinger og hersketeknikker, av hårete kvinnekropper og fedre som først blir feminister når de får en datter. Hvorfor tar ikke feministene større samfunnsansvar og ser lengre enn karriere versus hjemmeværende husmortilværelsen?
Marit skriver
Er det raseriet som medisineres vekk? En stram ufrihet som rammer unge, i verdens frieste land?
Jeg tror hun har rett. Det er ikke noe galt i raseri – vi vil ha mer av det! Mer konstruktiv systemkritikk og mindre selvhjelp som i virkeligheten bare hjelper det til å bli enda mer tilpasset et sjukt system, enda mer undertrykt.
Feminister må komme på bane – oftere!
Samfunnsvitere på komme på bane – oftere!
Psykologer må komme på bane – oftere!
Politikerne må sørge for gratis utstyrslager, holde kostnadene til fritidsaktiviter lave og holde fritidsklubbene åpen og øke bevilgningene til helsesøstertjenesten!
Og mest av alt må de unge selv komme på bane – protester og vær tydelig! Det handler om dere!
**
Hva tenker du kan gjøres for å minke prestasjonspresset på ungdom?
Er prestasjonsforventninger bare negativt eller har tenåringen godt av å bli jaget bort fra skjermen og ut på joggetur?
**
Kilder:
Blogginnlegget til Marit Øimoen: Ufri ungdom med alle muligheter – generasjon prestasjon
Per Are Løkke – Diagnoser skjuler jenters raseri
Inspirasjon:
Ketil R. Teigen – Nå må vi våkne!
**
Du kan like bloggen på Facebook – der finner du også lenker til artikler (husk å huke av for å få oppdateringer),
abonnere på nye innlegg via wordpress (se på høyre skjermside)
eller via Bloglovin’
– spre gjerne innlegget!
**
Les også
Om Anne-Helene
11 kommentarer på “Feminister: Dere gjør en dårlig jobb!”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Hei! Jeg liker hvordan du formulerer at med en innstilling om at alle er sin egen lykkes smed, så faller opprøret bort, alt peker tilbake på individet.
Jeg mener også at her er det viktige kamper for feminister. Mye viktigere enn mye annet, som du nevner.
Også er jeg altså så forundret over, hvor minimal omtalen / debatten rundt unge gutters vilkår er. Det bekymrer meg.
Takk for innlegg som får tankene til å kverne videre 🙂
LikerLiker
Gutter faller virkelig gjennom, jeg opplever at gutter ikke fins når det kommer til medieoppmerksomhet på deres «problemområder». Jenter får alt. Rart egentlig, kanskje særlig siden feminismen er så opptatt av den undertrykte kvinnen.
Fint å se deg her inne, velkommen Marit!
(synes det er flott at du har begynt å blogge, du inspirerer!)
LikerLiker
Takk, i like måte! Og hyggelig å være her 🙂 Guttene gjør det dårligere på skolen, er mindre fysisk aktive, har stor andel, relativt til kvinner, som ikke etablerer seg som voksne (ufrivillig). Og så videre.
Superenkel forskning sier meg at de har større utfordringer med å tilpasse seg for eksempel skolesystemet. Men å uttale «undertrykt» er som å banne i kirken. Ja, her gjør (vi, for min del) vi feminister en dårlig jobb!
LikerLikt av 1 person
Jeg leste bloggen med stor interesse. Du setter fingeren på mange viktige elementer her. Det er ikke lett å ha det bra i en verden hvor man skal sammenliknes og måles opp mot andres idealer hele tiden. Da er det viktig at vi bygger opp tryggheten hos oss selv. Lett for meg å si? Jeg har selv vært preget av spiseforstyrrelser, overtrening og traumer grunnet at min mor aldri har likt hvordan jeg har sett ut eller kledd meg. I tillegg til de moteriktige jentene på skolen som ikke hadde mange andre perspektiver å vurdere andre i forhold til enn deres egen fortreffelighet og utseende. Det var ikke lett å passe inn. Og dette har gitt meg store skader som voksen, hvor jeg fortsatt Ikke holder mål, passer fortsatt ikke inn i andres virkelighetsbilde og jeg må bearbeide mine værste traumer og spøkelser i full ensomhet. Du snakker om feminismer som ikke strekker til. Det er alvorlig når psykologer, helsepersonell og samfunnsdebattante setter oss flinke jenter med diagnoser i en boks og viser og praktiserer sine negative holdninger til dette. Det er vanskelig når spesialistene i Helsevesenet velger å ikke se, forså eller bidra til at vi får det bedre. Jeg er glad det er flere av oss som opplever dette, men samtidig er det kjempetrist. Takk for at du tar bladet fra munnen og deler viktig informasjon. Vi er nok mange som kjenner som deg. Om det er noen trøst.
LikerLikt av 1 person
Jeg er da opptatt av å se systemet, hvordan vi bygger opp dette samfunnet vårt som skaper trøbbel for enkeltindividet. Det er så alfor vanlig å individualisere samfunnet slik at det bare består av fragmenterte deler og helheten blir borte. Ikke så rart at raseriet vendes innover når alle «der ute» gliser så fælt.
Takk for kommentaren og tiden din!
LikerLiker
Mitt sosiologhjerte gleder seg når di skriver om individualiseringens konsekvenser. Selvhat kan for mange være et resultat av strukturer der individet står i evig press.
LikerLiker
Jeg har visst en liten sosiolog i magen også!
LikerLiker
Takk! Kjenner dette igjen fra egen oppvekst . Blir ekstra arg- på vegne v meg selv og alle medsøstre ( og brødre) som bruker livskraft og viljestyrke på helt feil ting; badevektens kommentar og dårlig samvittighet for det man spiser eller ikke trener . Guttene har andre problemer, det er åpenbart mange barn og unge som har det tøft , det får ulike utslag .
LikerLiker
Tilbaketråkk: Unødvendig drop-out ungdom | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Hva er det norsk-somaliske miljøet redd for? | Lamme Tanker
Tilbaketråkk: Innvandrerkvinner – en trussel mot min velferd | Lamme Tanker