Storbarnmammas hjertesukk

Kjære storbarnsforeldre

går som en farsott over landet – en artikkel om de store ungene ingen blogger om. Jeg får ta det som en oppfordring; skrive om livet med store barn.

Jeg synes vel helst at Guro Hoftun Gjelstad har gjort en dårlig gurglejobb, for det er da en del som skriver om eldre unger? Selv om de fleste er svært moderert sammenlignet med de mest utflytende småbarnsmammabloggene. (ikke det, jeg ser ikke bort ifra at en sånn miniblogg som min ikke er den som først dukker opp hvis du gurgler ungdomsmor eller øll og det er ikke noe å lure på om mammabloggarenaen domineres av de som har unger under skolealder)

Jeg funderer litt på hvorfor folk mener det er en annen etikk å skrive om eldre unger enn om de små. I mine øyne er det ingen forskjell. Den som ikke kan snakke for seg har ikke noe mindre rett på beskyttelse enn den som sier høylydt ifra. Som blogger må jeg bare være forberedt på at ungene mine kan finne på å inkludere meg i sine blogger som jeg inkluderer dem i mine. Jeg krysser fingre for at jeg har gjort riktige vurderinger for mine barn, for deres grenser og personligheter, men sikker kan jeg ikke være. Uansett:

Unger er også folk!

– husker har overraskende lang levetid. Selv synes jeg det er digg å gynge litt og det til tross for at jeg er veldig, veldig voksen –

Hva er forskjellen på små og store unger?

I hovedsak er det ikke noen store forskjeller på en unge som er kommet ut av bleiene og en som er i slutten av barneskolen, de er bare myye lengre og myye tyngre, men de har ikke noe mer lyst til å legge seg, eller gjøre det jeg mener de skal og bør gjøre.

Det er like mange protester og kreative innfall og måter å unngå det uungåelige på, like mange beskjeder og like mange frustrasjoner. Det blir liksom ikke bedre av at du ikke bare kan løfte ungen bort fra situasjonen eller gjøre et par triks for å avlede oppmerksomheten.

Å slepe med seg en kranglete 40 kilo’ing er ikke like lett som å ta en 15 kilo’ing under armen!

Å ha store unger er mange ganger lettere enn å ha små, en slipper å være superstriks på klokken og blir litt mer fleksibel, men på den annen side blir en mindre fleksibel.

En må for eksempel forholde seg til skoleruta (selv om noen driter i det som ikke gagner dem selv) og begreper som «høstferie» og «vinterferie» får en praktisk betydning.

Året ser plutselig annerledes ut nå det må tilpasses skolelruta, når det står «utviklingssamtale» på familiekalenderen. Året blir mer strukturert i forhold til barnehagetiden, man kan ikke flekse på hentetiden. Som forelder har jeg ikke fri hver ettermiddag, men må sørge for at leksene gjøres – noe som ikke nødvendigvis tar fem minutter bare fordi det tar fem minutter. Det kan lett gå en time til påminnelser, innskjerpinger, kjeftinger for å få slutt på dorullorganiseringen og alle de andre forstyrrelsene som stadig dukker opp og forsinker leksejobben. Leksene må gjøres også når det omtrent er umulig.

Og for ikke å glemme leggetiden: Noen ganger er det nesten med lengsel jeg ser de små ettåringene som sover to timer midt på dagen eller som man kan putte i seng klokken 1830. Glemt er utglidende leggetider som strekker seg over to-tre timer.

Nesten-ungdom hater senga og legger seg ikke før de vil (jeg minner om alle kiloene som skiller to-åringen fra tolv-åringen), vips var kvelds-alenetiden vekk.

Er det rart de grå-blå ringene under øya ser ut som pigmentflekker?

**

Så: Hva sier du, savner du ærlige blogger om livet med eldre barn (hvor gamle da?)? Er det andre hensyn å ta til et barn som er ti enn to, seksten enn seks?

**

Les gjerne også Tenåringssønnen (fiksjon)

**

Ny her? Du kan like Lammelårtanker på Facebook, der finner du tips og lenker som ikke inkluderes i innleggene. 

Du kan følge bloggen via Bloglovin’ eller ved å taste inn epostadressen din i et felt til høyre skjermside. 

Velkommen! Del gjerne dine tanker og lenke til innlegget med andre. 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →