Lykkepresset
Jeg tror folk sliter seg i stykker i all sin meningsløse streben etter Det Perfekte Liv. Det er liksom ikke lov å ha helt vanlige, kjedelige, strevsomme, glade liv. Det er liksom ikke godt nok å bosette seg i sofaen etter ungene har lagt seg og søke etter meningstomme, vakre ting.
Nrk har satt igang jakten på lykken og mener at alle kan lære seg å være lykkelige. Jeg tenker: Hvorfor må vi det?
Jeg orker ikke suse rundt og være lykkelig. Jeg har vært lykkelig og det føltes som om jeg svevde, det var en slags rus – en intens og merkelig jeg lever-ut-av-meg-sjæl-opplevelse jeg bare har hatt en gang.
Selv på videregående skrev jeg en stil om lykke, om hva det var og om lykken egentlig er nødvendig for et godt liv. Jeg har tenkt på det lenge.
Jeg tror kanskje det handler om hva vi legger i ‘lykke’. Selv om jeg elsker marsipankake, gjør den meg ikke lykkelig, men glad. Selv om det beste jeg vet er barna mine, gjør de meg ikke lykkelige, men ydmyk, intens glad, stolt og forundret over at jeg har vært så heldig å fått akkurat dem. Friske dager gjør meg ikke lykkelig, men gjør meg dypt tilfreds og lettet. Lykkefølelsen er nesten ubeskrivelig, for meg, men for andre er lykken kanskje mer en god følelse som gjør at en ser det fine rundt seg?
Jeg sier ikke neitakk, selv om det ikke gjør meg lykkelig.
Jakten på lykken, er fornektelse av det som skaper gruff og motstand i livet. Jeg tror vi kommer lenger ved å akseptere at livet inneholder mye mer enn det vi ønsker oss. Å være fornøyd, tilfreds, er ofte det beste vi kan oppnå. Hvorfor skal vi ikke være fornøyd med det? Lykkefølelsen er en aktiv følelse, jeg tror livet er mye passivitet for de fleste av oss. Livet har mange kjedelige dager uten oppturer og mange av våre dager har heller ingen nedturer, men vi trenger dem begge for at livet skal holdes i balanse, men samtidig ikke stå stille.
Ingen ønsker seg sykdom, og vanskelige livserfaringer er det lett å tro at vi skulle vært foruten, men er det egentlig slik at sykdom bare er noe unødvendig, noe vi ikke har bruk for?
Jeg tror at livet uten motstand er et vanskelig liv. Når mitt er tungt søker jeg heller til dem som selv har møtt motstand på sin vei, enn dem som ikke har hatt større utfordringer enn å miste bussen på vei til jobb og bli møtt av sure miner. Andres livserfaringer gjør det lettere å se meningen i mitt eget, og godta at det ikke ble slik jeg planla. Livet er ikke en rett linje, men en krøllete vei gjennom busker og kratt, over stein, under stokk. Innimellom finner jeg ikke veien og blir blendet av tårer, men når de tørker, ser jeg igjen. Selv om det er vondt når det står på, er det desto bedre når jeg kommer ut på den andre siden. De gangene jeg har lært noe av den håpløse letingen, er de beste.
Motstand gir mening, derfor oppsøker jeg den ofte. Livet gir motstand helt på egenhånd, men jeg foretrekker den valgte. Det er en av flere grunner til at jeg skriver, og ikke slutter med det. Gjennom skrivingen føler jeg meg sett, respektert. Det innvendige gruffet lagres ikke opp og plager meg, men skyves ut og bort. Kanskje mitt gruff kan gjøre andres mer tålelig? Kanskje mitt gruff kan senke lykkepresset og gjøre det mer akseptert å bare være ufullkommen perfekt i all sin mangelfulle, trege, kjipe, vakre hverdag?
**
Les gjerne vrikkede tanker om lykken og Cecilies appell om å være hele mennesker.
Om Anne-Helene
21 kommentarer på “Lykkepresset”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg har aldri hatt noe behov for det perfekte liv (noe som jeg ikke tror eksisterer), men jeg har alltid vært på søken etter noe. Hva det noe er har jeg fremdeles ikke funnet ut av enda..
Jeg tror det perfekte liv er noe som har dukket opp nå, nå som sosiale medier er med oss 24/7. Det virker som om mange har et ekstremt behov for å vise hele verden hvor lykkelige perfekte liv de lever, og dette skal liksom sette standaren for andre.
Jeg har brukt for mye energi på å irritere meg over slike mennesker så andre for seile sin egen sjø for min del.
LikerLiker
Jeg tror egentlig det er en del folk som kjeder seg så mye at de må finne på noe for å fylle dagene, så søker de etter lykken istedenfor å se hvor mye bra de allerede har i livet sitt.
Jeg tror også at sosiale medier har stor skyld i denne misnøyen med det vi har, til tross for at de fleste (de som klager mest?) har alt. Vi trenger noen mål, noe å jobbe mot, tror jeg.
LikerLiker
Lykke skal ikke være en langvarig tilstand. Da mister den sin effekt.
Lykke skal komme i små, kraftfulle støt og vippe oss av pinnen.
LikerLiker
Absolutt enig med deg, Casa Kaos!
LikerLiker
Jeg har alltid vært et hverdagsmenneske, og liker den mye bedre enn alt det andre. Ellers har jeg hatt et slags valgspråk (!) helt fra tenårene; Lykken består i å gjøre sine gleder enkle.
Det er mange og små ting som gjør meg ekstremt glad, sånn glad at det kan være energikrevende for slike som oss.. 😉 Det kan være en leseopplevelse, en sms, et garnnøste (!!), et smil, et ord, en klem. Eller så store ting som å bli anerkjent, sett osv.
Intens glede er kanskje ikke lykke, men det holder for meg og er min definisjon av lykke. Er lykke et definisjonsspørsmål, forresten? Kommer det an på hva man legger i begrepet? Setter noen lykkebegrepet så høyt og med så sterkt innhold at det nesten er uoppnåelig?
Jeg er vel ikke der, kjenner jeg.
Etter 10 år hvor funksjonsevnen min har vært sterkt nedsatt har jeg funnet et godt liv innenfor de rammene jeg har, og mestringsfølelsen er god å kjenne på. Det er kanskje ikke lykke, men godt allikevel.
Ang motstand så er det kanskje sånn at jo større motstand, jo nærmere er lykken?
Selv føler jeg ikke noe press til å være lykkelig. Men jeg vil jo gjerne ha det bra?
Fint å drodle over temaet. Nyttig! 🙂
LikerLiker
Det skrives mye om #hverdagslykke og lykke-ordet brukes mye, synes jeg. Det som menes er vel ofte glede. Ordene blir så utvannet når de store brukes i små sammenhenger, hvilke ord skal vi da bruke når opplevelsene er langt utenfor standard?
Å ha det bra er godt nok, synes jeg, men noen ganger trengs en lykketopp – for variasjonens skyld.
LikerLiker
Jeg tror hellre ikke jeg føler noe press for å være lykkelig – men det finnes absoulutt et press i samfunnet om å være «vellykket».
Jeg har aldri trodd på det perfekte, ultimate, endelige… osv. Jeg tror jeg alltid har hatt en slags «underveis-filosofi» – at det er en verdi og noe å være dypt takknemlig for det at vi får «være med på ferden». Ferden med alle sine ups and downs og alle sine utfordringer.
Og så er det de glimtene – i blant – kanskje er det lykke eller glede eller ro eller tilfredshet – at «nå er det godt». Det er jo godt å kjenne og ha med seg – når det blir tyngre igjen.
LikerLiker
For min del er «fornøyd» en ganske bra tilstand. Det er velvære og erkjennelse av at ting er bra nok og noe mer ikke nødvendig.
Jeg tror at underveis-tilstandene er god, iallfall så lenge det ligger en slik bevissthet i den som du skriver om.
LikerLiker
Det er sikkert rett at lykke ikke skal være en langvarig tilstand, men jeg kunne nok tenkt meg at det motsatte ikke var mer eller mindre permanent. Det virker som om ulykke har en tendens til å oppsøke denne familien. Ellers har det alltid vært veldig tydelig at jeg ikke er perfekt, men det blir vel noe annet. Men jeg var fornøyd av og til før vi flyttet til den kommunen vi bor i nå. Den motstanden vi får her er langt fra valgt og langt fra fra meningsfull. Akkurat nå er det mest meningsfulle og perfekte liv å flytte.
LikerLiker
Dere har jammen meg hatt deres porsjon motstand, ja!
Det er vel snart nok, burde iallfall ta slutt om ikke lenge, synes jeg.
Er enig med deg i at det gjerne skulle vært mer permanent lykke for dere.
LikerLiker
Jeg tror på lykken i små øyeblikk, jeg tror også på at det er viktig at vi ser hvor heldige vi er, og åpner menneskers takknemmelighetsøyne. Oglærer oss å akseptere at livet for det meste er hardt arbeid.
LikerLiker
Takk for kommentar med innsikt, Ellen!
LikerLiker
Lykken er så kortvarig og gir bare glimtvis en liten boost av noe som kjennes større enn oss selv. Gleden derimot, den er tilgjengelig og langvarig, noe man kan finne overalt og selv i «grå» hverdager. Nei, lykken skal ikke higes etter, bare nytes så lenge den varer. Er man heldig forvandles lykkefølelsen til dyp glede og tilfredshet som varer og varer….
🙂
LikerLiker
Jeg tror kanskje du har funnet den?
Din kommentar får meg til å smile!
LikerLiker
Jeg tror også det har med hva man legger i det å være lykkelig. Jeg har gjort mye av det som kommer frem i den serien og andre ting som gjorde at jeg så livet på en annen måte. Det har gjort meg lykkeligere enn før, og jeg har gode følelser langt lettere enn jeg hadde før jeg tok jobben med meg selv. Jeg synes det blir litt flåsete å si at folk kjeder seg og nå lete etter lykkefølelsen, fordi jeg vet hvor mye bedre livet kan bli hvis man tar å jobber litt med selvinnsikten sin og fokusere på det gode man har kontra det som ikke er bra.
Det finnes mange mennesker som kunne vært arbeidsdyktige hvis de hadde fått hjelp til å finne lykkefølelsen og se at livet som består av både gode og dårlige dager er en helhet som kan være god. Jeg hjelper folk med å takle kjærlighetssorg og se videre etter vonde følelser skap av lengsel etter kjærlighet. Det å gi dem en lykkefølelse selv som singel er verdifullt for samfunnet også, ikke bare for dem selv.
LikerLiker
Jeg vet ikke om det er så flåsete, jeg. Jeg tror folk kan oppleve både indre og ytre lykke, og det er vel den ytre som det jages etter – den som kan dokumenteres og konkretiseres.
Den indre følelsen/opplevelsen er ofte nonverbal. Den indre prosessen du skriver om er den som skaper varig og reell endring. Den som er kommet dit, har gjort et godt stykke krevende arbeid med langvarig effekt. For noen skjer det aldri, for andre skjer det sent i livet.
Synes du skriver så fint om kjærlighetssorg og dine tanker om hva det er og betyr!
LikerLiker
Tankevekkende & fin post. Jeg er et skikkelig følelsesmenneske, og er så heldig å oppleve barnslig intense lykkeblaff bare av at sola gjennom høstløvet eller at jeg leser noe som gjør at jeg plutselig skjønner noe jeg aldri har forstått før. Men jeg har måttet ofre lykkefølelsen nå for å ikke havne fullstendig i kjelleren de dagene som bare er motstand. Medisinen jeg tar, flater meg ut. Jeg savner lykken min, jeg.
LikerLiker
Det kan jeg skjønne at du savner. Noen medisiner tar bort både bunner og topper og det å holde seg i midten kan være slitsomt nok. Vi mennesker er jo alt sammen!
Jeg tror at motstanden minker, slik at den blir akkurat så stor at du håndterer den. Gjennom motstand vokser vi, det tror jeg på!
LikerLiker
Tilbaketråkk: AneHagen.com | Normale forventninger = flere gode dager = lykke!
Tilbaketråkk: Psykisk helse – så mye mer enn sykdom! Le litt da! | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Foreldrelykke – et spørsmål om hvordan du ser det? | Lammelårtanker