Kjønnsløse barn

Kjønn er en sosial og kulturell konstruksjon, sier noen. Kjønn er altså uvesentlig, men for hva?

Jeg finner det helt naturlig å skjule kjønnet mitt, jeg bruker truse hver dag. Kjønnet mitt er likevel en viktig del av meg; jeg er jente og siden jeg er voksen er jeg etterhvert blitt kvinne. Slik er det. Noen mener at det ikke finnes diskriminering i Norge, men tall viser en annen side av sannheten. Kvinner har fremdeles en lønn som ikke er på høyde med menns. Likevel:  Jeg kan ikke forstå at damer får dårligere lønn fordi de har lekt med dukker kledd i rosa i barnehagen. Er ikke det vel søkt?

Kjønnstilhørighet er gruppetilhørighet, det er viktig for identiteten vår og sier noe om hva vi er. Kjønn er aldri noe problem, men hvordan vi forskjellsbehandles, eller særbehandles på grunnlag av kjønn er det. Det oppleves som et problem for mange å bli behandlet på et bestemt vis fordi man er mann eller kvinne. De mange standardiserte oppfatningene av hva man skal, bare på dette grunnlaget, gjør at mange føler seg støtt ut sosialt og straffet for å ikke passe inn i rammene den sosiale og kulturelle forventningen sier at vi skal være i. Når rammene blir for trange minner de mest om sluser. Er det meningen at vi skal sluse ungene gjennom barndommen?

Jeg mener at det er med på å skape et problem når farger og kjønn kobles godt sammnen. Gutter kan liksom ikke både like rosa og like biler, de må velge. Velger gutten bilen velger han samtidig primærfarger. Velger han rosa blir han med det samme gjort til jente. Kjønn og farger er uheldig knyttet til hverandre. Foreldre tviler på om de kan gi gutten sin rød vinterdress eller om de er med på å skaffe han mobbere dersom de lar han velge «jentefarge». Rimelig bekymring?

Det svenske kjønnsforskningsinstituttet lager koblinger mellom kjønnsidentitet og lik lønn for likt arbeid, finnes det virkelig sammenhenger her?

Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke gutter skal kunne leke med det de vil, men hvis vi fortsetter å koble farger, leker og kjønn beholder vi de snevre rammene. Det er greit at ei jente ønsker å leke med dukken sin, men hvorfor må alle dukkens klær være i rosa og lilla? Det er lite fleksibelt og lite kreativt, men jeg tror ikke at det gjør henne til en nikkedukke uten egne meninger og uten interesse for kjernekraft eller bilmekking. Jeg tror heller ikke vi skal tvinge barn til å leke med noe de ikke fatter interesse for, men vi skal tilby varierte leker og mange farger slik at valget blir reelt, og ikke kjønnsbasert. Det er nesten ikke mulig i dag, for rosa biler finnes omtrent ikke.

Fargen understreker kjønnstilhørigheten. Betyr det at vi sender signaler om at dersom jenter som ikke liker rosa og lilla ikke er jente nok?

Kjønn er identitet, ikke et problem. Gutter er opptatt av andre ting enn jenter, det skjer helt av seg selv. Vi trenger ikke hjelpe fram kjønnsidentiteten i de fleste tilfellene, vi må bare akseptere at den er der. Vi gjør ungene urett dersom vi later som om kjønn ikke betyr noe.

Når det kommer til koblingen mellom farger, leker og kjønn kommer protesten min, for det er her vi understreker ulikheten og påfører den. Vi skaper også problemer ved å tillegge kjønn verdi ut fra hvilke leker som blir lekt med eller hvilke farger det er på klærne deres. Som foreldre må vi styrke barna våre slik at de blir stolte av seg selv og våger å stå opp for seg selv og ikke godtar å bli behandlet dårlig. Uansett om det skyldes tilhørighet til kjønn eller noe helt annet.

**********

Innlegget er basert på artiklene: Fargespillet av Jesper Juul, Rosa har ikke alltid vært en jentefarge av Sidsel Winding-Stavseth/Tønsberg blad, Tobarnsfaren Linus oppdrar barna sine kjønnsnøytralt på Tv2 nyheter

Les også disse bloggpostene:  Rosa lego tilbakeskritt i likestillingen? av Stinemoor, Rosa kjoler er for pyser av Vinterverket og Ringe barnevernet eller applaudere foreldre som holder barnets kjønn skjult? av Susanne Kaluza

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →