Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Barnehagen skader utviklingen til barnet ditt!

Sidsel Gilbert er psykiater. Hun er bekymret for den statlige anbefalingen om at alle barn skal starte i barnehage som ettåringer.

Dette var nytt for meg. Jeg ante ikke at barnehagestart for ettåringer ble anbefalt, jeg trodde det var et tilbud. Så feil kan man ta.

Jeg er enig med Gilbert i at barnehagen ikke nødvendigvis er det beste for de minste, men jeg blir provosert når mor nok en gang er den som skal være hjemme med barnet.

 

 Utrygghet og manglende respons, som fraværet av mor gir, kan ikke bøtes på av selv den beste barnehage- som igjen er langt fra det veldig mange små barn møter i dag.

– Sidsel Gilbert

 

For små barn har det aller oftest beste sammen med mor, og eventuelt far, også der forholdene ikke er perfekte, men bra nok.

– Sidsel Gilbert

 

..  den eneste som virkelig teller er altså mor. Far kan brukes i nødstilfeller, men bare hvis det kan forhindre barnehagestart.

 

Barnehagepersonalet med sine grupper av barn har ikke mulighet for den samme kjærlighetsbaserte individuelle nærheten til barnet med sitt begrensete språk og utviklingsnivå, sier Sidsel Gilbert.

 

Nå må du gi deg, Gilbert! Tror du virkelig at barnehagepersonalet kun er på jobben for å tjene penger og for å surre bort tida? Jeg synes Gilbert er overdreven negativ til barnehagen og personalet der. Jeg er overbevist om at personalet blir glade i ungene og at de kan gi «den kjærlighetsbaserte individuelle nærheten» til barna. Det er bare snakk om å legge til rette for det, ha små enheter og riktge ansatte. Det handler selvsagt om økonomi og prioriteringer – som er et statlig ansvar. Å kritisere barnehagene (som om alle er like), er å rette kritikken mot feil sted.

Jeg har stor tro på menn som omsorgsgivere, jeg har stor tro på at barnet trenger far hjemme og ikke bare mor. Derfor blir jeg provosert når Gilbert fokuserer så sterkt på mor og bare nevner far i en bisetning her og der. Jeg lurer veldig på om hun er imot fedrekvoten, for den hindrer jo mor i å være sammen med barnet lengst mulig. Og er det best for barnet å være sammenhengende sammen med den ene forelderen eller er det best for barnet at foreldrene veksler mellom å være hjemme med det? Ut fra artikkelen, som jeg lenker til i slutten av innlegget, kan det virke som om det eneste som betyr noe er at barnet er sammen med mor og at alt annet er skadelig. Det er en systematisk undervurdering av far som omsorgsperson og forelder. En opphøying av mor.

Presset på småbarnsforeldre er stort. De politiske målene om at kvinner skal jobbe fulltid etter endt foreldrepermisjon er ikke forenlig med god omsorg for ettåringer og toåringer. Men livet er langt. Omsorgen skal bidra til at barnet med tiden evner å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. I dag er det en sterk økning av ungdom og unge voksne som ikke makter det, sier Gilbert.

 

.. dette var merkelig. Det er altså en sterk økning av ungdom som ikke makter å ta ansvar for seg og sitt liv – og dette skyldes at mødre begynner å jobbe når barnet er ett år?! Det kan ikke skyldes noe som helst annet? Særlig rar blir uttalelsen fordi ungdom og unge voksne ikke har vært institusjonalisert slik barn i dag blir. Hvordan kan hun da si at det er en sammenheng? I 2002 gikk 18 000 barn på ett år eller yngre i barnehagen, mot 46 000 i 2012. Vanlig fødselskull er omtrent 60 000 barn. Å konkludere med at unge voksne sliter i dag fordi mødrene deres sendte dem i barnehage som ettåringer, er derfor usannsynlig.

Og ingen oppegående moderne foreldre våger visst å foretrekke hjemmeomsorg frem til barnet er ved treårsalder

Åjoda, jeg vet da om et par av de, og de blogger om det. Mulig at det er spesielt i bloggverdenen, men jeg aner så absolutt at det er mange som ønsker og som faktisk er hjemme med barna langt utover ettårsdagen. Og her er jeg faktisk enig med Gilbert når hun sier:

 .. målet må være redusert tid i form av kortere og færre dager. For barnas skyld. Lag nettverk og drøft med andre med samme dilemma.

.. for dersom du plages av tanken på å sende barne i -hagen, så er ikke det eneste løsning. Ved å samarbeide med andre foreldre, kan barnehagetiden begrenses eller unngås helt. Det er lov å tenke utradisjonelt.

Min konklusjon er

Vi må stille krav til barnehagene, både når det gjelder kompetanse, voksentetthet og innhold – også til fysisk utforming av inne- og uteområde. Vi kan ikke godta brakkebarnehager og monsterbarnehager med flere hundre unger.

Spar penger før du planlegger barn slik at du kan gi barnet det beste den dagen det blir en problemstilling om du skal velge barnehage eller ikke.

Lytt til magefølelsen og les seriøs forskning, lær av andres erfaringer og fremfor alt: Forstå barnet ditt sitt behov.

Hvis du ikke vil bruke barnehage, benytt deg av alle lovfestede rettigheter slik at du får en smidig hverdag med stor fleksibilitet. Juster de materialistiske forventningene og tenk lavere forbruk. Det ligger mange muligheter i det, som kan gjøre det mulig å følge sine grunnverdier i større grad.

 

Kilde: 

Aftenposten – Et politisk eksperiment å sende ettåringen i barnehagen

 

 

Les mer: 

Nei, det er faktisk ikke barnehageplikt i Norge!

Din dårlige samvittighet påvirker barnet

 

Hva tenker du om barnehagestart for ettåringer?

Hvis du er hjemme med barn over ett år og blogger, vil jeg gjerne at du legger igjen lenke til deg selv i kommentarfeltet. Jeg er sikker på at noen der ute trenger å lese om hverdagen din og om hvilke tanker du gjør deg om temaet.

Del gjerne innlegget slik at det kan bli debatt!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

25 comments on “Barnehagen skader utviklingen til barnet ditt!

  1. Jeg er hjemme med en 5 åring 50%, en 3 åring og en 1 årinng 100%. (www.frujacobsen.no)

    Jeg har jobbet i barnehage på småbarnsavdeling, og jeg er enig i at det ikke er et sted man burde sette barna så tidlig OM man KAN, men om man MÅ så er ikke det heller verdens undergang. Jeg synes de har litt lite bemanning i småbarnsavdelingen, og at de heller skulle vært 2 barn pr voksen, for den 3. kan utgjøre en stor forskjell.

    Jeg har valgt barnehage bort før de er 5 år fordi vi har MULIGHET til det, og det er det valget som passer best for OSS som familie. Jeg ser ikke ned på noen som gjør det, og som det også stod i artikkelen kan enkelte ha det bedre der enn å være hjemme med mor eller far, og det kan det være 1000 grunner til.

    Jeg mener at det er hipp som happ hvem som er hjemme. Feks synes mor det er et ork å være hjemme og mistrives er det bedre at fra gjør det og omvendt. Er det ingen av de som orker tanken så er det bedre at barna er i bhg vi er alle forskjellige og trenger forskjellige ting for å trives. I amerika er det et ordtak som heter: Happy Wife – Happy life. Og jeg tror det ligger noe i det, for om man ikke trives i rollen som hjemmeværende går det utover omsorgen til barnet, mens om jeg hadde jobbet ute hadde det gått utover jobben jeg gjør og jeg hadde nok aldri vært helt tilstede.

    Hadde jeg hatt bedre erfaringer med barnehagene her i området, så kan det hende jeg hadde gjort det annerledes. Men jeg har selv jobbet i bhg her og jeg visste fra dag 1 at dit skulle ikke ungene mine fra de var 1 år, Men hadde jeg vært i en annen bhg kan det være at jeg hadde tenkt annerledes.

    Men jeg vil selv oppdra mine barn, og det er mitt valg. Folk må få velge selv, hva som er best for dem, og jeg tror ikke de tar noen nevneverdig skade av å bli overlatt i barnehagen så lenge de virker trygge og det virker som de voksne klarer å ta seg av barna. Men jeg anbefaler å være i bhg selv så lenge som mulig og bruk så lang tilvenning som dere har mulighet til.

    Lik

    • Lammelåret
      15. mai 2014

      Barnehageansattes erfaring skal man lytte til, absolutt.

      Er det viktig for deg at ungene dine går et år i barnehagen før skolen?

      Da jeg hadde små opplevde jeg at det fremdeles var mulig å velge å være hjemme, fordi det fantes tilbud som åpen barnehage. Dette er blitt temmelig annerledes i løpet av ti år. Jeg synes det er en uheldig utvikling.

      Jeg reagerer på fremstillingen av barnehager som bare fælt, for som du sier så betyr bemanningen mye for hvordan oppholdet blir. Hvis bare fokuset lå på hvordan barnehager bør bygges og hvordan innholdet skal være, så ville slike debatter blitt mye mer konstruktive. Dessuten ville færre følt seg angrepet.

      Å velge å være hjemme med barna krever ofte mye, hvis en vektlegger sosialisering. Er det mange som har barna hjemme lengre enn ett år der du bor? Hva som er vanlig i det miljøet en tilhører, har masse å si for hva som er naturlig å velge for seg selv. Tenker jeg.

      Takk for at du deler dine tanker og erfaringer her!

      Lik

      • For meg er det viktig at de går i barnhagen det siste året før skolen, mest fordi de skal bli kjent med barn som skal gå på samme skole som han selv, og for å lære litt leker og slik som man må være flere for å kunne.

        Åpen barnehage her er stengt ned, mens andre kommuner har 2 og 3 barnehager som tilbyr dette. Skal sies at barnehagen som ble brukt hadde både fukt, råte og mugg skader så jeg hadde ikke tatt med ungene mine dit uansett.

        Er veldig få barn i gaten her, men vi har en gutt som bor i huset vedsidenav som er likegammel, og noen som stadig har barnebarna sine på besøk. I tillegg har de hverandre, de er ganske tette i alder så de har mye glede av hverandre.

        Samtidig har vi en del jevnaldrende i familien som vi treffer jevnt igjennom året.

        I tillegg går 5 åringen på fotball, og 3 åringen kommer nok til å begynne på noe turn eller liknende til høsten.

        Jeg har selv ikke noe spesielt nettverk her vi bor da vi er innflyttere, og kjenner få. Men det ser ut til at det er et generasjonskifte i gata her, og det kommer flere og flere barn til.

        Er nok litt forskjell også om man er hjemme med kun 1 og hjemme med 2,3 og flere 🙂 Jeg er medlem av en hjemmemamma gruppe på facebook, slik at man kan arrangere treff med andre som er hjemme om man ikke kjenner noen personlig:)

        Og ja, fokuset i diskusjoner om barnehage for de minste burde være mer på bemanning, hvordan lage en god småbarnsavdeling, hva som er viktig å legge tilrette for, og ikke om du er god eller dårlig mor som velger det ene eller andre 🙂

        Likt av 1 person

  2. Kristianne
    15. mai 2014

    Godt og balansert blogginnlegg, og noe av det som mangler i en debatt som veldig raskt blir for og i mot barnehage.

    Vi fikk ett-åringen i bhg fra 13 mnd og er strålende fornøyd. Tilvenning og overlevering har gått strålende, de ansatte er stabile og vi kjenner alle vikarene. Har aldri følt at vi har overlatt barnet til fremmede.

    Vi har erfaring med to barnehager, en kommunal og en privat konsernbarnehage. I den kommunale, som vi har nå, syns vi det virker bedre for de ansatte, men for vårt eldste barn har begge vært gode barnehager. Det ville kanskje vært annerledes om hun hadde hatt spesielle behov. Men begge steder syns jeg de ansatte strekker seg langt, og ofte utover de de har krav på seg til, så jeg er ikke med på at det ikke er nok kjærlighet.

    Men vi har bodd i ei lita bygd og i en stor by, og det er bemerkelsesverdig forskjellige diskusjoner. På bygda diskuteres barnehage for og imot ut i fra et reelt valg, dette hører jeg ikke at man tar debatten, det blir mer et privilegium man vil ha så raskt som mulig.

    Syns det er fint om vi kan begynne å snakke om 6-timersdagen, redusert forbruk og andre løsninger som ikke er del av en polarisert debatt.

    Forresten litt merkverdig at eksperten ikke har erfaring med barnehage, men snakker ut fra generell utviklingspsykologi og hjerneforskning, hun får mene veldig mye som man ikke kan utlede direkte.

    Lik

    • Lammelåret
      15. mai 2014

      Personlig egnethet er alt når det kommer til å jobbe med mennesker. Jeg opplever at barnehagejobben har lav status og at folk tror alle kan jobbe der, det er bare unger, liksom. Det er vel noe med denne holdningen som gjør at sammensetningen av personalet ikke alltid blir heldig for barna. Høy turnover kan man gjøre mye med hvis man virkelig ønsker det, men da må det prioriteres..

      Jeg vet ikke helt hva jeg mener om sekstimersdagen, har ikke satt meg inn i det. Tenker generelt at vi må gjøre noen grep i egne liv og ikke adressere problemene til «samfunnet». I hovedsak sørger vi selv for hvor høyt forbruk vi har. Inntekt og forbruk henger ikke nødvendigvis sammen.

      Lik

  3. Kristianne
    15. mai 2014

    Det skulle være at i byen tar man ikke debatten… Ulempen med lang kommentar skrevet på mobil…

    Lik

  4. EventyrElin
    15. mai 2014

    Som du kanskje har fått med deg har vi alle ungene hjemme, både fire-, to- og ettåringen. For oss har dette etter hvert blitt et svært bevisst valg, ikke fordi vi mistror barnehagen, men av verdihensyn som knytter seg til den sårbare fasen vi mener små barn er/kan være i, og den utrolig givende tiden vi kan få sammen med guttene nå. Jeg engasjerer meg for å få fram at man har et valg til tross for at normalitetspresset om å sende unger i barnehage fra ettårsalder er stort:
    http://eventyrelin.com/2014/04/07/du-har-et-valg/
    og nå nylig har jeg skrevet et innlegg hvor jeg forsøker å stille noen spørsmål ved vårt samfunns oppfatning om at -i alle fall- femåringen må i barnehage før skolestart:
    http://eventyrelin.com/2014/05/08/bor-firearingen-i-barnehage/
    (Unnskyld at jeg spammer bloggen din, bare rediger kommentaren om du ikke ønsker at jeg legger ved disse linkene).

    Det er mye jeg kunne skrevet etter et så engasjerende innlegg, men jeg ønsker å bifalle det du skriver om mamma, pappa og omsorgsrollen. Vi er begge to like «hjemmeværende», og for oss er det av flere årsaker. Jeg har vært fulltidsstudent etter hver fødsel (det har vært tøffe tak, men verdt det hele veien) slik at pappaen har kunnet ta ut all permisjon (med unntak av mine obligatoriske 3+6 uker). Jeg er opptatt av likestilling, og jeg tror det er en viktig verdi for ungene å kunne oppleve pappa som en nær og viktig omsorgsperson. At de møter to ulike personer som har to litt forskjellige tilnærminger til omsorgsrollen (selv om mye naturligvis blir likt iom vi også er mye hjemme med dem sammen). For dem er det like naturlig at pappa trøster, som at jeg gjør det. Siden jeg er gravid igjen er det han som står opp med dem om natta, og vi har annen hver dag med ansvar for å stå opp med dem, matlaging osv. Det er en relativt ny ordning, men den er helt genial. Vi kjenner begge barna våre like godt, og det er en unik posisjon å være i hvor mannen nå har like mye ansvar for hus og hjem og unger, som det jeg har.

    Det er så synd at vi i 2014 ikke kan snakke om omsorg og ansvar uten å dra inn kjønn, selv om jeg innser at vår modell langt fra gjelder flertallet av de som velger å ha ungene hjemme utover ettårsalder. Fedre er like gode omsorgspersoner som mødre, tilknytning handler om tid og vilje.

    Lik

    • Lammelåret
      15. mai 2014

      Ikke noe problem med lenkene du viser til. Det er gode innlegg begge to. Jeg ser at vi har ganske sammenfallende holdninger og har valgt likt mht fedrenes permisjon. Det er selvsagt litt ekstra stas for meg å se at andre tenker og prioriterer som jeg gjorde da jeg var i den situasjonen. Det er sjelden å se.

      Vil vi være ekstra hjemme med ungene, må vi jobbe for det – ikke levere hele ansvaret til «samfunnet».

      Lik

  5. Magne D. Antonsen (VG)
    16. mai 2014

    Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

    Lik

  6. LA MENNESKET FÅ LEVE og velge hjemmets sysler til beste for barn og familie..
    16. mai 2014

    Har du tenkt -alle de stor tenkere og oppfinnere i denne verden har vært hjemme i sine hjem.De fikk mulighet til å forske ,være seg selv.

    Fantastisk plan.

    Lik

    • Lammelåret
      16. mai 2014

      Hm.. kanskje det.

      Lik

    • slig grenene bøyes ,vokser treet...
      17. mai 2014

      Bra og sundt,Edens hage eller Paradis som Franske og Persiske sier er himmelen.
      Himmelen på jord er der hagen gror. Hos Mor ,søster og bror.
      Barn kan oppleve himmelen i mors og fars omsorg.

      Bruk tide,riktig.

      Min sønn sa da han var 4-5 år.

      Pappa,latskap er som et skap inne i oss .Men det går å flytte på det.

      Lik

      • Lammelåret
        18. mai 2014

        Jeg er ikke sikker på hva du mener her, «slig grenene bøyes ,vokser treet…»
        Sier du at fedre er late?

        Lik

        • slik grenene bøyes ,vokser treet...
          18. mai 2014

          På ingen måte ,fedre er flinke til å følge opp .Ta for deg en mann som gir et løft i hagen og bilen –SOM skal være skinnende blank og all kjøreturene til musikken og svømming.Klart far er viktig.Det ville jo ikke være noen som kan erstatte far.

          Lik

  7. ToPlussTre
    17. mai 2014

    Jeg er helt på linje med deg når det gjelder fars rolle i dette – som vanlig snakker vi automatisk om mammaene når det er snakk om forlenget tid hjemme med barn, og det er synd. Selvsagt kan pappaene ta mer del hjemme! Det er et valg hver enkelt familie må stå for.

    Når det er sagt er jeg av dem (som du sikkert vet) som er skeptisk til barnehageoppstart for ettåringer. Vår eldste begynte fulltid som ettåring, og selv om jeg vel ikke tror han har «tatt skade» av det ga det oss ikke en god følelse.

    Nå har vi hatt både ham og tvillingbrødrene hans på to år i barnehage to dager i uken det siste året, noe som har fungert veldig fint for oss.

    Jeg synes det er fint at det skapes en debatt om barnehageoppstart og deltidsarbeid, for jeg mener virkelig at vi som samfunn må kunne ta oss råd til at barna får muligheten til å være hjemme med de nærmeste omsorgspersonene til de er eldre enn ett år, men det er da hipp som happ om det er mamma eller pappa som er hjemme!

    Lik

    • Lammelåret
      18. mai 2014

      Jeg synes ikke det er et fett om mor eller far er hjemme, tror det ville vært veldig bra for ungene om fedre stilte opp mer. Mødre er tradisjonelt mest hjemme og jeg mener at hele familien går glipp av noe viktig da.

      Det har vært mange bidrag i avisene de siste årene, men jeg savner menns stemmer. Det er ikke nok at bare kvinner skriver om det, synes jeg ser en tendens til at en kvinnes stemme ikke teller like mye som en manns. Når kvinner skriver og snakker om hus/hjem/barn blir det sett på et utelukkende kvinneproblem, noe som tilhører kvinners verden. Når menn skriver, blir det sett på som allment. Rart?

      Lik

      • ToPlussTre
        18. mai 2014

        Jeg skulle også gjerne sett (og hørt) mer av mennene når det gjelder omsorgsarbeid og debatter om det. Det er litt rart, som du sier, at en manns røst på sånne arenaer gjerne tillegges mer «tyngde». Kanskje nettopp fordi det er så sjelden? Mødre er tradisjonelt mest hjemme, men jeg vet ikke om dette er så lett å endre på. Vi går jo gravide og investerer utrolig i de første 6-12 månedene av barnas liv, og det kan være vanskelig å «gi slipp» på det. Jeg sier ikke at ikke pappaene kan bidra like bra, men kanskje det faller seg mer naturlig at de kommer mer på banen utover det første året? Det er for eksempel litt synd at det i all hovedsak er vi kvinner som jobber deltid for å få familielivet til å gå rundt.

        Lik

        • Lammelåret
          18. mai 2014

          Jeg er stor tilhenger av fedrekvoten, nettopp fordi den er med på å vri forventningene til menn og kvinner og gjøre oss til mer likeverdige omsorgspersoner. Synd at de fire ukene som ble lagt til i sommer forsvinner.

          Lik

          • ToPlussTre
            18. mai 2014

            Ja, det er synd. Det er en grense for hvor mye jeg synes vi kan «kreve» at mor og far deler, men det var definitivt et tilbakesteg at pappaenes kvote forsvant med denne regjeringen!

            Lik

  8. slig grenene bøyes ,vokser treet...
    17. mai 2014

    Hvor godt det er å se mamma,det er alltid mamma de roper på når de kommer hjem.Fredagspraten med mamma er viktig,fortelle det som hender gjennom uken.Er mamma en bedre lytter?En egenskap som de har fra skapelsen. Omsorg,
    ER OFTE MANGELVARE.. MOR ER EN GOD VENN,FAR KAN NOK GI RÅD,MEN
    DET ER JO EN BIOLOGISK ULIKHET.

    Lik

    • Lammelåret
      18. mai 2014

      Jeg er helt uenig med deg i at menn er bedre egnet til å gi omsorg enn kvinner. At ungene har litt forskjellig forhold til foreldrene sine handler mye om hva de er vant med, personlighetsforskjeller og hvem som åpner opp for slike samtaler. Det handler ikke om kjønn.

      Lik

  9. Lucia
    19. mai 2014

    Jeg er, og har alltid vært, opptatt av like muligheter for menn og kvinner. For meg blir det likevel enkelt: Barnas utvikling er viktigere. Barns velferd er faktisk viktigere enn likestilling. Det er det en ikke alltid synes å kunne ta inn over seg i Norge. En kan ikke alltid få i pose og sekk! Barnet binder seg til 1 person det første året, og dette er ofte mor. Da blir mor viktig. Sånn er det. Vi kan ikke alltid forme biologien så den stemmer med våre idealer. Å få barn er et stort ansvar.

    Lik

    • Lammelåret
      19. mai 2014

      .. men hvorfor mener du (hvis jeg forstår deg rett) at likestilling og barselåret ikke kan forenes?

      Lik

  10. Tilbaketråkk: Høydepunkt | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: